– Mange barnehager har en koffert med instrumenter, men den er ikke i bruk

Personalet i barnehagen forteller at utforskende aktiviteter skjer mest i barns spontane lek (83 %) og minst innen estetiske fagområder som drama (7 %) og musikk (24%) og digitale verktøy (7%). 

Det viser en studie fra BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet.

– Barnehageansatte assosierer ikke estetiske fag med utforskende arbeidsformer. Barnehager kan ha mye utstyr, men de tar ikke alltid utstyret i bruk. De kan ha en koffert med instrumenter som ikke brukes, eller en gitar på veggen som sjelden er nede, sier Elin Eriksen Ødegaard, professor i barnehagepedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet.

Mer musikk med de minste

– Resultatene kan handle om forståelsen av hva utforskning her. Utforskning assosieres med naturfag, men det er også utforskning i kunstfagene, som når vi beveger oss til musikk, tar kroppen i bruk og utforsker rytme, kroppsbeherskelse og flyt, sier professoren.

Mens barnehageansatte utforsker mest sammen med barna i spontan lek, er utforskning i naturen en god nummer to (64 %) og deretter prosjektarbeid ledet av barnehageansatte (49 %). 

Mens mange sier de bruker materialer og gjenstander fra og i naturen, er det få som sier at de utforsker ved hjelp av digitale verktøy og faglitteratur for barn. Vann er det materialet som flest utforsker sammen med barn, ifølge studien blant 2200 barnehageansatte.

 De ansatte bruker musikk i større grad med de minste barna (44 %) enn med de eldste barna (11 %). 6 prosent sier de utforsker drama sammen med de eldste barna, mens 8 prosent gjør det med de yngste.

– Studien gir grunn til uro, fordi den kan tyde på at det er lav kompetanse i estetiske fag som musikk og drama, sier  Ødegaard. 

Hun er en av forskerne bak studien og forskningsleder for BARNkunne.

– Hvis store barnehager ikke har noen som kan synge eller spille med barn, og må hente inn kulturskolekompetanse er det ganske alvorlig, og et tegn på at vi bør ha en nasjonal satsing på kunnskap om estetiske fag, helst i en form der barnehageansatte får trene på ferdigheter som de kan ta i direkte bruk med barna.

Stemmeskam

– Ikke alle er komfortable med å synge, og de kan kjenne på stemmeskam. Det kan lett overføres til barn. Vi trenger videreutdanning i praktiske ferdigheter, som å trene på å synge. Den personlige stemmen er unik, og kan følge barnas rytme og toneleie, noe ikke YouTube- eller Spotify-stemmen kan erstatte, sier Ødegaard. 

Hun sier barn har ulike måte å lære på, og at kunstfagene styrker barns evne til å utforske, leke og lære.

– En ansatt med kompetanse innen musikk vil kunne tolke barns banking i bordet som utforskning av rytme, og plutselig har de laget en rytmekonsert, mens en uten kompetanse vil kunne se på det som støy og si hysj, påpeker hun.

Bruker det de kjenner

Barnehageansatte ser sin rolle som omsorgsperson og veileder, og deretter som lekekamerat, samtalepartner og tilrettelegger, ifølge studien fra BARNkunne. Kun 24 prosent svarer at de ser seg selv som en utforsker. 

Professor Elin Eriksen Ødegaard tror det handler om at det er lite kunnskap om utforskning. Hun sier barnehagene har en lang tradisjon med kunstfag, men spør seg om de er kritisk bevisste og i takt med tiden barna vokser opp i.

– Mange leser litteratur for barna fra egen barndom, som Alf Prøysen og Thorbjørn Egner, og er ukritiske til kommersiell litteratur som Kaptein Sabeltann. De tar mindre i bruk nyere barnelitteratur, barnemusikk og barneteater. 

Hun tror ansatte ikke ser på seg selv som kulturformidlere, kanskje fordi de ikke er pålagt å være det.

– Noen barn møter både gammel og nyere kunst og kultur hjemme, mens andre ikke gjør det. Alle barn fortjener å få en rik variasjon av tradisjoner, kunst og kultur i barnehagen, sier professoren.

Kjenner seg igjen

– Det at ansatte i barnehagen har mer utforskende aktiviteter med barna i naturen enn i drama tror jeg handler om kunnskap og trygghet. Det er lettere å tenne et bål, som du har lært i speideren, enn å spille en rolle, dersom du aldri har gjort det, sier Hege Holmqvist Synnes, høyskolelektor i drama og teater ved Høgskulen i Volda. 

Hun sier undersøkelsen fra Høgskulen på Vestlandet stemmer godt med funnene de har gjort i forskningsrapporten «Ikke stas å bli tvunget til å spille Tornerose hvis en absolutt ikke liker det – om pedagogers faglige forståelse av dramafaget.»

– Studien viser at det er behov for økt faglig bevissthet om hvordan de kan bruke drama i barnehagen, sier Synnes.

– Er man ute kan man utforske en kvist, og ser man en hule, kan man spørre barna hvem som bor der. Man utforsker ikke drama med mindre man er veldig trygg på det, sier førsteamanuensis i pedagogikk Liv Ingrid Håberg ved Høgskulen i Volda. 

Hun var den andre forskeren bak studien om ansattes forståelse av dramafaget i barnehagen.