Sang kan bidra til et mer mangfoldig språk i barnehagen

Gjennom sang med de yngste barna deltar barnehagelærerne med hele kroppen, og det verbale språket tar liten plass, viser studie.

1. Hva har du skrevet doktorgrad om?

– Doktorgraden handler om sang i samspill med de yngste barna i barnehagen og hvilken betydning det har å synge i både organiserte og spontane hverdagsaktiviteter. Jeg har undret meg over hvordan barnas måte å kommunisere og uttrykke seg på verdsettes, og hvordan vi kan møte deres kroppslige måte å være i verden på. Jeg har tidligere jobbet som barnehagelærer og som musikkpedagog, og barns spontane glede i musikksamlinger inspirerte til doktorgraden. Jeg har undersøkt hvilken form for sang de yngste barna liker best, og har kommet frem til begrepet «sangsamspill». Denne samspillsformen består av en forståelse av sang som kontaktskapende. Et samspill med improvisasjon og tilstedeværelse der pedagogene deltar med hele kroppen.

LES OGSÅ: Barna blir gode konfliktløsere gjennom dansen

2. Hva har du funnet ut?

– Jeg har funnet ut at pedagogene deltar i sangsamspillet på en kroppslig måte med hele seg. Verbalspråket tar lite plass. Pedagogene deltar på en såkalt affektiv måte, som betyr at de deltar ut fra et ønske om å kommunisere og skape et felles samspillsuttrykk. Barn er umiddelbare og kroppslige i sine uttrykk – og når pedagogene handler affektivt, møter de barna på en god måte. Å delta på denne måten er ikke et bevisst valg eller noe som planlegges. Det skjer her og nå, basert på et engasjement i samspill med andre. Pedagogene toner seg inn på barnet, og det er en gjensidig tilknytning i samspillet. De kroppslige uttrykkene skjer gjennom bevegelser, stemmeleie, blikk og en umiddelbar respons på barnets kommunikasjon. De ansatte har et ønske om å forstå og anerkjenne. Å være affektiv i samspill med barna, er en viktig kvalitet i pedagogens deltagelse.

LES OGSÅ: Mira uttrykker seg godt gjennom forming, helt til hun må lage høstbilder av blader

3. Hva tror du din forskning vil bety for barnehagene i Norge?

– Jeg håper at studien kan bidra til at barnehagene blir mer klar over at sang kan gjøres på mange måter, der hensikten er å kommunisere. Sangen i seg selv eller sang som prestasjon har ingen plass i studien. Jeg er opptatt av gleden ved å synge og kontakten som oppstår når sang er en del av samspillet. Sang kan bidra til et mer mangfoldig språk i barnehagen. Jeg tror studien kan skape en større bevissthet om hvilken betydning kropp, mimikk, stemme og bevegelser har i møte med barn. Studien løfter også frem betydningen av det umiddelbare og uplanlagte. Det kan føre til at pedagoger åpner mer opp for det som skjer – fremfor å følge mål som er gitt på forhånd.

LES OGSÅ: Ask er et språk også i barnehagen

4. Hva overrasket deg mest i forskningen?

– Jeg ble mest overrasket over at verbalspråket har en mer støttende enn en bærende funksjon i samspill med barna. I en tid der vi ser tendenser til tidlig trykk på språklæring, trenger vi et større språklig mangfold slik som de yngste barnas kroppslige språk.

Derfor er denne doktorgraden viktig

– Bjørkøys avhandling er et viktig bidrag til å forstå og styrke vesentlige sider ved samspillet mellom pedagoger og barnehagebarn under tre år. Hun utvider forståelsen av språk og kommunikasjon ved å innlemme det kroppslige, umiddelbare, nære og spontane som skjer i sang- samspill. I sangsamspill skapes kontakt, kommunikasjonsimprovisasjon og relasjon. Det er også sentralt at sangsamspill ikke er avhengig av verbalspråket eller handler om sang som prestasjon, sier Cecilie Fodstad, førstelektor i norsk ved DMMH