Om to år kan alle samiske barnehager i Norge jobbe ut fra samme pedagogikk og språkopplæring

Det er målet med den femårige studien SáMOS – Sámi mánát ođđa searvelanjain i regi av Sametinget. Det betyr samiske barn i nye pedagogiske rom. Resultatet skal bli en håndbok om samisk pedagogikk.

– Vi får tilbakemelding om at mange samiske barn møter et system bygd for norske barn og et norsk perspektiv. Noen går i samiske barnehager i storbyer og utenfor samiske kjerneområder. Andre vokser opp i sterke samiske miljø. Vi ønsker at samiske barn skal lære seg samisk språk og bli kjent med samisk kultur og hvem de er. Det er helt grunnleggende at samer selv er med på å utforme innholdet i barnehagene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Samiske barnehager kan fremme barns livsmestring, viser forskning. Forskningsresultatene fra Telemarksforskning og dronning Mauds Mine Høgskole (DMMH) kan du lese på sørsamisk her. Du kan også lese dem på nordsamisk her.

Ulikt nivå på barnehagene

Prosjektet er et samarbeid mellom fire pilotbarnehager og Samisk høgskole. Barnehagene startet pilotprosjektet i februar i år.

– Vi ønsker å styrke identiteten til samiske barn og gi dem nøkler og verktøy for å klare seg som samer i norske og samiske samfunn. Vi vet at jo sterkere identitet barn har, jo sterkere tilknyttet de er samisk språk og kultur, jo bedre vil de klare seg i voksenlivet, sier Mikkelsen. Han påpeker at samiske barn, ifølge Barnekonvensjonen, har rett til å vokse opp med sterk tilhørighet til samisk kultur og språk. En annen bakgrunn for prosjektet er at det er store forskjeller mellom samiske barnehager.

– Det er veldig ulike nivå på samiske barnehager. Den samiske og norske kulturen krasjer ofte, og kulturelle forskjeller som i barneoppdragelse er tydelig, sier Ol-Johán Sikku. Han er prosjektleder for Sametinget og forteller at forskere har laget en læreplan som pilotbarnehagene nå skal utvikle.

– Målet er at alle samiske barnehager skal jobbe ut fra en samisk pedagogikk og språkstruktur, sier Sikku. Ønsket er at barnehagene skal jobbe ut fra et samisk tankesett, og at alle ansatte har samme kunnskap. Resultatene skal være klare i 2022.

Les også: Emma Rose ser reinen bli slaktet i den samiske barnehagen. Ønsket er å styrke den samiske kulturen.

Trenger samisk forskning

Prosjektet tar utgangspunkt i forskningen til Asta M. Balto. Hun har skrevet bøker og forsket på samisk barneoppdragelse i over 35 år.

– Vi mangler mye forskning på samiske barnehager, sier dosent emerita Asta M. Balto ved Samisk høgskole. Hun sier vi også trenger mer kunnskap om språkopplæringen i samiske barnehager.

– Styrken til samiske barnehager er at vi fortsatt har samisktalende personer til tross for en hard fornorskning, og at vi har folk som gjerne vil jobbe med barn og bidra til at den rike samiske kulturen skal videreføres, sier Balto. Hun sier samisk barneoppdragelse er opptatt av å lære barn å bli selvstendige, som å mestre å bruke en kvass kniv og å vite hvordan de skal krysse farlige bekker.

– Barn vokser opp med fjordfiske og reindrift og må klare seg på egenhånd. Derfor må de få et reservoar av verktøy til å takle ulike situasjoner, sier Balto.

53 samiske barnehager

I Norge finnes det 53 barnehager med et samisk tilbud, der 31 er rene samiske barnehager eller har en avdeling for samiske barn, viser de nyeste tallene fra 2019. Tallene er hentet fra rapporten Samiske tall forteller nummer 13. Totalt 850 barn har et samisk tilbud i barnehagen, og flesteparten, 740 barn, går i rene samiske barnehager eller på en avdeling for samiske barn.

– Resten av barna er spredd utover Norge, fordi samiske barn har krav på språkopplæring der de bor, sier seniorrådgiver Anders Sønstebø i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2018 hadde 61 barnehager et samisk tilbud, der 32 av dem var rene samiske barnehager eller hadde en avdeling for samiske barn. Totalt omfattet det 853 barn, der 686 barn gikk i rene samiske barnehager eller på en avdeling for samiske barn.