«Det året jeg trengte bamsen min mest, var det året jeg ikke fikk ha den med i barnehagen»

Husker du da du var liten? Bamsen som var med på overnatting hos bestemor, på legebesøk eller som lå i sekken på vei til barnehagen. Det var en trygghet - selv om den bare var der -oppi sekken. Kan du huske panikken som kom krypende om du hadde glemt å ta med deg bamsen?

Les også: Ikke alt var bra med koronabarnehagen

Bamse ble igjen hjemme

Da barna kom tilbake til barnehagen etter nedstengningen koronavåren 2020, måtte de forholde seg til mange forandringer. Ifølge smittevernveilederen for barnehagene fikk ikke barna ta med leker hjemmefra til barnehagen, og kosedyr skulle begrenses til det enkelte barnet, for eksempel når barna sov. Dette kunne tolkes slik at de eldre barnehagebarna som har sluttet å sove på dagtid, ikke lenger fikk lov til å ha med seg kosedyret sitt i barnehagen.

Les også: Det er mange barn som er blitt stoppet i å gi en de er glad i en klem det siste året

Fikk ikke velge venner

En stor del av jobben til de som jobber i barnehagen, er å ivareta barnas behov for trygghet og omsorg. Hvordan kan de som jobber i barnehage balansere hensynet mellom barnas beste samtidig som de følger smitteverntiltakene?

Barn er avhengig av faste rutiner og rammer for å føle seg trygge. Å gå fra en hverdag hvor det er en selvfølge å ha med seg kosedyret sitt, til å ikke få lov til å ha det med lenger, kan nok virke uforståelig for en 4-åring. Den panikken du kanskje kjente på som barn, er nå en daglig realitet for noen barnehagebarn.

I barnehagene ble også alt fra hente- og bringesituasjoner til hvem barna kunne leke med, måltider og hvor barna kunne oppholde seg på uteområdet påvirket av de nye tiltakene. Selv om barn er tilpasningsdyktige, må det være rart å komme tilbake til en barnehage som er helt forskjellig fra slik den pleide å være.

Les også: Styrere: Smittevern tærer på barnehagenes økonomi

Mer enn en bamse

Ifølge utviklingspsykologen Donald Winnicott er det vanlig for barn å ha en bamse eller leke som de tillegger spesiell verdi. Denne bamsen eller leken blir en gjenstand som representerer trygghet for barnet. Hvis barnet gråter og savner foreldrene sine eller har falt og slått seg, kan bamsen fungere som en psykisk støtte. Trygghetsgjenstanden, eller bamsen, gjør at barnet lettere kan beherske fraværet av omsorgspersoner i den tiden det er i barnehagen. Det er ikke bare de minste barna som fremdeles sover i barnehagen som kan ha behov for en trygghetsgjenstand.

Det er opplagt at barnehagen som samfunnsinstitusjon må være med på dugnaden for å forhindre koronasmitte. Likevel stiller vi som barnehagelærerstudenter oss kritiske til de smitteverntiltakene som går på bekostning av barnas beste. Ifølge barnekonvensjonen skal alle avgjørelser som berører barn, være til barns beste. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder all virksomhet i barnehagen.

Da Emil (5) fikk pinnefekte 38 dager på rad under koronapandemien, skjedde det noe

De fleste familiers dagligliv er allerede blitt utsatt for store omveltninger under nedstengningen av landet.

Med tanke på hvor sentralt et barns kosedyr kan være for barnets følelsesmestring i hverdagen, virker det som en svært alvorlig inngripen i barnets liv å ta fra barna dette verktøyet. I den vanskelige situasjonen hele samfunnet vårt står i er det ekstra viktig for barna å ha med seg en gjenstand som kan hjelpe dem å håndtere situasjonen.

Les også: Vikartørke og slitne ansatte preger barnehagene i Oslo

Bamsen velter ikke lasset

For dem med barnehagefaglig kompetanse er det kanskje opplagt at barns trygghetsgjenstander er viktige biter i puslespillet for å skape en god barnehagehverdag. Likevel er det ikke sikkert at det var denne kunnskapen som lå til grunn for politikernes utforming av smittevernveilederen for barnehagen. Derfor blir det ekstra viktig at barnehagepersonalet som fagpersoner tar barna i forsvar og fremmer deres beste. Noen må sørge for at smitteverntiltakene ikke går på kompromiss med barnas trygghet.

Det kan tenkes at de som har utformet smittevernveilederen har tenkt at det er kun det mest nødvendige, som mat og klær, som fremdeles kan være med i barnehagen. Når disse nødvendige gjenstandene likevel skal være med i barnehagen – hvilken forskjell vil da bamsen gjøre? Eventuell smitte kan like gjerne komme med barnas matpakke eller klær som med bamsen.

Koronabarnehagen førte til at de voksne lekte mer enn før

Bruk profesjonelt skjønn

Dersom vi sidestiller alle gjenstandene som skal frem og tilbake mellom hjemmet og barnehagen, er vi som barnehagelærerstudenter skeptiske til tiltak som går på bekostning av barnas trygghet. Det stiller dem som jobber i barnehagen ovenfor et etisk dilemma. Vi vil oppfordre barnehagepersonell til å bruke profesjonelt skjønn for å sørge for at barnas beste blir ivaretatt. Det vil ikke være til barnets beste at de må tenke tilbake på pandemiåret 2020 som: «Det året jeg trengte bamsen min mest, var det året jeg ikke fikk lov å ha den med i barnehagen».

Les også: Barnehagelærer Cecilie er sikkerhetsvakt på sykehus under koronakrisen

Litteratur

Abrahamsen, G. (2014). En god start i barnehagen – toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. I M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk (s. 69-83). Cappelen Damm Akademisk.

Askland, L. & Sataøen, S.O. (2016). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst (3.Utg.). Gyldendal Akademisk.

Covid19-pandeminen: Veileder i smittevern i barnehager.

Støttemateriell til rammeplanen: Barnekonvensjonen.