Hvorfor ikke la kjærlighet få større plass i barnehagen?
Som profesjon er vi barnehagelærere opptatt av å vise fagligheten vår. Hvorfor ikke la kjærlighet få større plass?
Publisert
Det er fredag ettermiddag og jeg skal hjem fra jobb. På vei ut må jeg innom kjøkkenet for å sette fra meg oppvask. Der sitter det fire barn på to år og spiser. Disse barna jobbet jeg tett på i forrige barnehageår, men det har blitt lite kontakt nå de siste månedene etter sykmelding, ferie og etter at jeg har startet med ny gruppe. Det ene barnet ser opp på meg når jeg kommer inn. Han reiser seg opp fra stolen sin og kommer målbevisst mot meg. Jeg setter meg på huk for å ta ham imot. Han har skinkeost i hele ansiktet, og jeg kjenner at det klistrer seg til meg når han legger kinnet sitt mot mitt. Han ser på meg og smiler. Jeg smiler takknemlig tilbake. De andre barna observerer samspillet vårt og kommer også bort for kos. Der er jeg, på kjøkkenet en fredag ettermiddag med skinkeostklissete kinn mot mine og favnen full av barn som er glade for å se meg. Jeg kjenner at jeg fylles med varme og kjærlighet for disse barna jeg har hatt en så tett relasjon med, og som jeg savner å være sammen med.
På vei hjem reflekterer jeg over relasjonene vi som ansatte får med barna i barnehagen. Hvor viktig betydningen av profesjonell kjærlighet er i yrket vårt. At slike møter oppstår fordi det er en ektefølt gjensidig glede i utallige samspill vi har hatt i året som har gått. At disse barnekroppene kjenner det med hele seg, slik at de etter flere måneder med lite kontakt, fortsatt søker denne nærheten.
LES OGSÅ: Herdis Paldottir: – Blir barn altfor mye avvist i barndommen, slutter de å elske seg selv
Hvordan oppstår gode relasjoner?
Det er alltid personalet sitt ansvar å etablere gode relasjoner til barna i barnehagen. Gjennom gjentatte samspillserfaringer med omsorgspersoner etablerer barna indre arbeidsmodeller de igjen bruker i samspill med andre. Drugli (2015) understreker viktigheten av de voksnes omsorgsevne for de yngste barna. Små barn trenger at personalet responderer umiddelbart og hensiktsmessig på signalene de gir. De trenger å føle seg forstått og ivaretatt. Positive relasjoner mellom barn og voksne, som er preget av varme, deling av positive opplevelser, omsorg og en åpen kommunikasjon, fremmer barns trivsel og trygghet. Etter mine erfaringer påvirkes også samspillet mellom barn og personalet av det psykososiale miljøet i barnehagen. Personalets evne til å gå inn i positive relasjoner med barn preges av hvordan man har det med seg selv. Det er vanskelig å oppnå gode samspillssituasjoner med barn om du selv bærer på negative følelser og holdninger.
LES OGSÅ: Hvordan bruker vi tiden vi har i barnehagen?
Barn merker engasjement
Relasjonene mellom barn og ansatte i barnehagen må preges av gjensidighet. Barna merker hvor mye du engasjerer deg i samspillet, og hvilken innstilling du har. Jeg glemmer aldri et personalmøte hvor vi drøftet kvalitet på relasjoner mellom barn og ansatte, og en av mine kollegaer sa følgende:
Jeg ble så glad da jeg fant ut at jeg faktisk har lov til å si at jeg er glad i barna. For det er jeg jo. Jeg er så glad i dem alle sammen, tenk så heldig jeg er!
Drugli (2021) påpeker at enkelte i personalgruppa kan, av ulike grunner, vegre seg mot å knytte seg til barna og å la barna knytte seg til dem. Dette må vi som er ledere i barnehagen være oppmerksomme på og tørre å snakke om. Vi må også våge å vise de sterke relasjonene som oppstår. Etter min erfaring får nære barn-personalrelasjoner lite plass i pedagogiske dokumentasjoner, mens dokumentasjon om språk, tall og skiftende årstider er det vi er opptatt av, selv om det å jobbe med gode og nære relasjoner er det viktigste vi gjør. Hvorfor er det slik?
LES OGSÅ: Jeg var på vei til å gå, da jeg så blikket hans: Ser du meg?
Kjærlighet som faguttrykk
Som profesjon er vi opptatt av å vise fagligheten vår. Hvorfor ikke la kjærlighet få større plass?
Kjærlighet er i ferd med å bli et fremmedord i faglitteraturen som følge av en urokkelig tro på at noe som ikke kan telles, måles og veies, ikke teller. Men kjærlighet kan måles – så absolutt. (Shore, i Melvold og Øverenget 2015, s 14). Kjærlighet kan måles. Det kan måles i form av skinkeostklemmer på kjøkkenet en fredag ettermiddag. Det kan måles i blikk, smil og alle de gangene et barn henvender seg til deg for hjelp og støtte. Det kan måles i den tilliten et barn viser deg når du er den som får trøste i en sårbar situasjon. Det kan måles i at det er akkurat din hånd barnet søker når den vil ha med noen inn i lek, eller når noe føles utrygt. Kjærlighet kan så absolutt måles.
Denne fredagen tar jeg helg med en ekstra sterk følelse av hvor heldig jeg er. At jeg kan få slike klisne klemmer, som en bekreftelse på at jeg har gjort en god og viktig jobb.
Litteratur
Drugli, M.B. (2015): Liten i barnehagen. Cappelen Damm
Melvold, L. og Øverenget, E. (2015): Profesjon og kjærlighet. Kommuneforlaget
