Sture valgte barnehagen fremfor økonomjobb

Det var ganske tilfeldig at han som 22-åring begynte å jobbe i en barnehage i Stavanger. Han måtte bare ha en jobb. Samtidig søkte han på økonomistudiet.

– Jeg kom inn, men kjente at det ble helt feil, sier Sture Mønnich.

I vår temaserie om menn i barnehagen kan du også lese om at private barnehager er best på menn, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Føltes riktig

Men i barnehagen føltes det riktig. Han trivdes med barna, den pedagogiske kvaliteten og en ledelse som tok godt vare på de ansatte.

– Det var mange dyktige folk i barnehagen. Den dyktigste giftet jeg meg med, sier Mønnich.

Kona Svanaug Lunde var pedagogisk leder i barnehagen da de møttes der for 30 år siden.

– Han kom inn som en virvelvind, og tok både barna og meg med storm, sier Lunde. Nå underviser hun, driver utviklingsarbeid og forsker på relasjonskvalitet i barnehagen på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS). Omtrent hver dag reflekterer paret rundt historier og tematikk fra barnehagen ved middagsbordet.

– Vi har en felles plattform og et brennende engasjement for barnehagen. Jeg blir så rørt av sterke hverdagshistorier om barn som strever, og har tillit til at Sture vil dem vel, sier Lunde.

LES OGSÅ: Dette må gjøres for å få flere menn i barnehagen.

Ikke alle ville ha menn

Vikariatet ble til fast jobb for Mønnich, som så utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider. Samtidig tok han dramafaglig utdanning, og har undervist barnehagelærerstudenter i drama ved UiS. På 90-tallet var det ikke alle barnehager som ønsket å ha mannlige ansatte, og ikke alle foreldre ønsket at menn skulle ha en omsorgsrolle for barna, husker han.

– Men i verden er halvparten menn. Mannlige rollemodeller er viktige både for gutter og jenter, sier Mønnich. Lunde viser til en barnehage hvor det i ett år kun var menn på en av avdelingene.

– Jentene ble mer frempå. Guttene tilpasset seg mer flokken, og holdt seg mer i nærheten av de ansatte. Til gjengjeld hang julegardinene oppe til påske, sier Lunde og humrer.

Hun husker en mannlig veileder som sa at menn leker hele livet, mens kvinner på et tidspunkt slutter å leke og begynner å organisere og strukturere leken.

LES OGSÅ: Slik vil utdanningen lokke flere menn til barnehagen.

– Først ble jeg litt provosert, og tenkte at påstanden var vel stereotypisk. Men kanskje har han litt rett i at menn er mer lekne og til stede i det de holder på med, mens vi kvinner lettere blir distrahert og begynner å rigge for morgendagen? spør Lunde.

LES OGSÅ: Menn lokkes til barnehagen av friluftsliv og idrett.

Menn har et ansvar

Er det to–tre menn i barnehagen fra før, kommer det gjerne flere, tror hun. I Tjodmarka barnehage i Stavanger, hvor Mønnich har jobbet siden 2019, er 7 av de 30 ansatte menn.

– Jeg trives med alle kollegene mine, både kvinner og menn, men mener også at vi menn har et ansvar for å ta vare på hverandre på jobb, sier Mønnich.

Da en 22 år gammel mann startet i barnehagen, var det som å se seg selv for 30 år siden, synes han.

– Hva hadde jeg syntes var kjekt at noen gjorde for meg? Han spiller trommer, jeg synger og spiller gitar, dermed laget vi et jobb-band. Det handler om å finne felles interesser. Samtidig er det vesentlig å bli sett og jevnlig få det anerkjennende klappet på skulderen, tror Mønnich.

LES OGSÅ: Høgskulen på Vestlandet får 6 millioner kroner til å lede arbeidet med å rekruttere flere mannlige lærere og lærere med innvandrerbakgrunn.

Viktig å bli verdsatt

Nøkkelen for å få flere menn inn i barnehageyrket ligger likevel hos ledelsen, mener Mønnich. At man blir ivaretatt som fagperson og menneske, uavhengig av kjønn, og bli verdsatt for den man er, og det man gjør og står for.

– Får folk ta utgangspunkt i ting de er interessert i, tror jeg mye er gjort. Jeg kan godt sitte og perle, men får jeg anledning til å legge opp en hel barnehagedag i skogen, eller samle en gjeng unger som vil lage en forestilling, er jeg i mitt ess, sier han.

Fant lykken

De to er enige om at organisasjonsutvikling og personalledelse kan få mer plass i utdanningen.

– Barnehagen skal være en lærende organisasjon, der hver og en skal lede der de er. Hver avdeling eller enhet er avhengig av god personalledelse. De få gangene jeg har vært litt sliten av å jobbe i barnehage, har det handlet om organisering og ledelse, aldri ungene, sier Mønnich.

– Vi voksne trenger jo det samme som barna: å bli sett og ivaretatt. I tillegg må man få utvikle seg menneskelig og faglig, sier Lunde. At en jobb som økonom gjerne ville gitt Mønnich bedre lønn eller status, er aldri et tema.

– For meg handler det om noe så banalt som å finne lykke. Vi jobber med verdier og omsorg, og bidrar til at barn får en trygg hverdag med glede, som igjen kan bidra til en god fremtid. Det er meningsfullt, sier Mønnich.