Rørås gårdsbarnehage ligger idyllisk til i Åsgårdstrand i
Vestfold og Telemark fylke. Bonde Espen Røraas startet barnehagen sammen med
kona, Monica Røraas, i 2006. Monica er barnehagelærer og styrer. På gården har
de geiter, høner, kaniner, ponnien Sandy og en katt. Barna er med på stell og
mating: De børster, steller, koster og møkker.
Annonse
– Vi er opptatt av å lære barna å være gode med dyrene. Det
er ikke lov å løpe etter dyrene, barna skal vente til dyrene kommer til dem,
sier Monica.
– En gang i året klekker vi ut kyllinger i rugemaskinen, og
etter tre–fire uker flyttes kyllingene opp i fjøset. Det hender også det er
geitefødsler her, og det er stor stas med både kyllinger og killinger, som
innimellom får egne navn, legger Espen til.
Barna erfarer at selv om dyr ikke kan snakke, kan de vise
følelser. Dette må alle ta hensyn til.
– Vi må alltid børste Sandy før vi kan ri. Jeg liker å ri,
sier Elsa Rudlang (4), mens hun med vante bevegelser fører børsten over
shetlandsponniens kropp.
– Og vi kan ikke gå rett bak Sandy, da kan hun sparke,
påpeker Elsa.
Har vokst opp på gården
Barnehagelærer Annicken Værnes er hele tiden sammen med
barna mens ponnien strigles. Alle må være rolige, ingen får hoppe og rope.
Dagens høydepunkt er en ridetur på den gamle ponnien. Annicken går alltid ved
siden av og holder i tømmene.
– Selv om hun er utrolig tålmodig, er Sandy et dyr, og alle
dyr kan få uventede reaksjoner, sier barnehagelæreren.
Espen forteller at de startet barnehagen da datteren var
klar for barnehagestart i 2006.
Han har vokst opp på gården, som har vært i familien i flere
hundre år. Espen er utdannet elektriker og har ingen bakgrunn innen pedagogikk.
– Det skjedde litt impulsivt, da Stortinget bestemte at alle
som ønsket det, skulle få barnehageplass. Vi mente en gårdsbarnehage kunne være
bra for nærmiljøet. Nå er barna våre 17 og 15 år, og vi har ingen planer om å
legge ned barnehagedriften, sier Espen, som er bonde og driftsleder. Ekteparet
forteller at uten barnehagen ville ikke gården gitt fulltidsjobb til to
personer.
Lærer å håndtere følelser
I Rørås gårdsbarnehage bruker de «Steg for
steg»-pedagogikken, en metode hvor de voksne veileder barna ved å gi dem
verktøy for empati, sinnemestring og konfliktløsning.
– I rollelek kan det oppstå konflikter hvor barna vil være
det samme, som mammaen eller kaptein Sabeltann. Da er den voksne der,
observerer og stiller spørsmål som: Hva skjer? Nå ser jeg at dere ser litt
sinte ut, forklarer styrer Monica.
Den voksne lytter til barna, barna lytter til hverandre, og
den voksne stiller spørsmål underveis mens barna forteller hva som har skjedd,
og hva som er problemet. Barna kommer med forslag som at flere kan være
mammaen, eller at en kan være pappaen eller tante.
– Slik bidrar barna selv til at de klarer å fortsette leken,
selv med utfordringer underveis, forteller Monica.
Leker utenfor gjerdene
Barnehagen er så liten at alle barna kjenner alle. Det er
oversiktlig både for barn og voksne, spesielt når de er ute på tur. Monica
setter pris på at hun kan jobbe to dager i uka ute på avdeling.
– Jeg synes det er mest gøy å kjøre traktor, sier Otto
Horntvedt Ottosen (4), og klatrer opp på en Gråtass som ikke er i bruk. Espen
forteller at barna får være med både på traktorkjøring og vedlikeholdsarbeid på
gården. Monica og Espen er opptatt av å bruke nærområdet til barnehagen, som ligger i et typisk jordbruksstrøk med skogen som nærmeste nabo.
– Barna tilbringer mye tid utenfor gjerdene, sier Espen.
Annonse
Egen kjøkkenhage
Barnehagebarna får følge grønnsakproduksjonen i nærmiljøet.
Ikke bare har barnehagen en utstrakt kjøkkenhage selv, de har også nabogårder
med blant annet jordbær, potet og løk. De besøker også gårder med andre dyr enn
de har selv, som kuer og griser.
Rørås gårdsbarnehage
Det er en privat eid barnehage etablert av Monica og Espen
Rørås i 2006.
Den har 10 ansatte og 41 barn mellom 1 og 6 år fordelt på to
avdelinger.
Den har mange dyr, som geiter, høner, kaniner, ponnien Sandy
og en katt.
– Vi er ikke ute etter å skape små bønder, men aktivitetene
er tilpasset området vi bor i.
De fleste barna bor i nærmiljøet og sokner til samme
barneskole. Noen liker konseptet vårt så godt at de velger å kjøre et stykke,
sier Monica.
– Det barna lærer om vennskap her, tar de med seg videre på
skolen. Vi er opptatt av å legge et godt grunnlag gjennom lek og læring, sier
styreren.