Her lager barnehagebarna granskuddgelé og løvetannsirup.
Det skal gjøre dem miljøbevisste.

Kan jeg bære bøtta? spør Mina Sætaberget (4), som er på tur med Ramsjø Gårdsbarnehage i Fredrikstad og pedagogisk leder Stine Haugen og barne- og ungdomsarbeider Maren Sofie Johansen.

Oppi bøtta havner mange friske, lysegrønne granskudd som de senere skal lage granskuddgelé av. Barna plukker også løvetann, som skal bli løvetannsirup.

– Se! roper Sienna Bergstuen-Wullun (3), og viser frem en plastbit hun har funnet.

– Den må vi ta med tilbake til barnehagen og kaste i søpla, sier hun.

Bærekraft i barnehagene

Av landets barnehager er 481 miljøtårnsertifisert, som betyr at de jobber systematisk for å bidra til en grønn fremtid og å oppnå noen av FNs bærekraftsmål. 606 barnehager har fått Grønt Flagg.

Det betyr at 1097 av landets barnehager, eller én av fem, jobber formelt og systematisk med bærekraftig utvikling,

Forskere utfordrer norske barnehager til å gjøre mer.

– Mange av landets barnehager jobber godt med bærekraft. Norske barnehager må likevel forbi stadiet med å sortere avfall. Vi må få til større endringer enn at vi kaster søpla vår i rett spann. Det endrer ikke verden, sier førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen ved Høgskulen på Vestlandet.

Det startet med en crazy idè. Nå røkter barna 270 000 bier i barnehagen

I ett med naturen

I Ramsjø Gårdsbarnehage har de satt seg høye mål. Deres visjon er «trygge barn i ett med naturen». Pedagogisk leder Stine Haugen i Ramsjø Gårdsbarnehage forteller at barna der lærer mye om samspillet mellom natur og mennesker, og å ta godt vare på naturen.

– Ved å være med på innhøstingen får barna en bedre forståelse av hvor maten kommer fra, sier hun.

– Vi har et stort uteområde og er opptatt av at barna skal bruke kroppen. Dessuten har vi skogen som nærområde, og barna går mye på tur, forteller styrer Madeleine Holmen Kristoffersen.

Barnehagen ligger litt avsides til, og har både barn fra bygda og barn som blir kjørt ganske langt for å gå her. Det er ingen bussforbindelse hit.

Les også: – Barnehagelærerne må gjøre mer enn å sortere avfall

Få regler

Barna går etter hverandre over et jorde, så kommer vi inn i skogen. Der er det satt ut mange dyrefigurer, som barna er veldig opptatt av.

– Se, der er rådyret, sier Odin Borgaas, som er veldig glad i dyrene og nesten ikke vil gå lenger.

Plutselig synger hele gjengen «Mikkel Rev», og ganske riktig, vi kommer til en rev. Vi møter også dyr som mår, hakkespett, bever, tiur, ulv, grevling, ugle og harepus, og de voksne snakker med barna om de ulike dyrene. Høydepunktet er når barna får sitte på traktoren Gråtass på gården vi kommer til.

– Barna er så vant til denne runden, så vi trenger ikke å ha strenge regler i disse trygge omgivelsene, sier Stine.

– Den eneste regelen vi har, er at barna alltid må se en voksen. Og selv om vi har gått samme runden mange ganger, er barna alltid like ivrige.

Les også: Dette kan norske barn om miljøvern.

Setter poteter og mais

Barna kommer til maisen, som har begynt å spire. Om ikke lenge skal alle barna ut og plukke mais og poteter.

Tilbake i barnehagen mater barna først geitene Pelle og Pysa. Mina plukker gressløk, og alle barna får hver sin saks for å hjelpe til å klippe den opp. Gressløken skal de tørke. Neste oppgave er å vanne plantene i drivhuset på gårdsbarnehagen.

Endelig er det tid for pinnebrød. Barnehagen har grillhytter både i skogen og på uteområdet i barnehagen og lager mye mat ute. Etter lunsj er det tid for å besøke ponniene Lillegutt og Nusse.

Spiser egne jordbær

Barna i gårdsbarnehagen høster frukt, bær, grønnsaker og poteter hele sommeren og høsten. Arbeidsoppgavene tilpasses alderen. De minste skjærer opp epler, mens de eldste er med og hermetiserer plommer. Barna får lære å bruke og bli fortrolige med alt fra bærplukkere, spader og river til saftkoker, siler og potetskrellere. Jordbærene dyrkes i store plantekasser i barnehagen, og når de er modne, er det fritt frem for barna å plukke og spise.

Lager 400 glass i året

Til høstfesten kommer gjerne storfamiliene til barna og folk fra nærmiljøet. Det er årets høydepunkt i barnehagen, som både barn og voksne gleder seg til. Ingen av de ansatte er kokker, men de leter frem gamle oppskrifter og lager all mat fra bunnen av.

– Det går med mange liter lapskaus, og barna hjelper ivrig til når vi lager den. Dessuten selger vi alt vi lager. Vi fyller cirka 400 glass med egenproduserte produkter i året. Og pengene vi får inn, brukes til nye leker eller kanskje en tur på teater, smiler Stine.