Hørt om husmannspedagogikk? Det bruker denne barnehagen

På gården Haugland på Jæren driver Kathrine Haugland gårdsbarnehage. Der bidrar også mannen Rune, sønnene Jens (23) og Olav (18) og Kathrines svigerforeldre Dortea (81) og Inge (83). Men det er bare Kathrine som står på lønningslista. Barnehagebarna får ta del i alle hverdagsaktiviteter på gården, og barnehagen vektlegger en såkalt husmannspedagogikk.

Les også: Her lager barnehagebarna granskuddgelé og løvetannsirup.Det skal gjøre dem miljøbevisste.

Lærer å stoppe sokker

Husmannspedagogikk betyr at barna får ta del i alle hverdagsaktiviteter på gården. Pedagogikken har Kathrine Haugland tatt med seg fra Danmark, der hun ble inspirert på en konferanse i regi av Nettverk for natur og gårdsbarnehager. Foredragsholder Ellen Nordang Mølmen snakket om hvordan barn bør ta del i hverdagslige aktiviteter for å forstå livet, en såkalt husmanns- pedagogikk.

– Slik lærer barna at noen må så kornet for at de skal kunne spise brød, forteller styrer og eier Kathrine Haugland. Hun forteller at barnehagens hovedsatsing er gårdsliv, der barna lærer hvordan maten kommer fra jord til bord. I husmannspedagogikken er det viktig å få formidlet at alt henger sammen, og at alle ledd er like viktige.

Les også: Ungene i denne barnehagen har fjøsvakt, plukker poteter og ser sauer blir slakta

– Vi øver barna på å reparere fremfor å kaste. Når barna er med på alle detaljer, blir de opptatt av å ta vare på det de har. Det gir mer mestring å kunne ta på seg en selvstoppet ullsokk, enn å gå i butikken og kjøpe nye sokker, sier Kathrine.

Les også: Svinger øksa i barnehagen

Inseminering og kalving

Svigerfar Inge er vaktmester og reparere leker og møbler. Svigermor Dortea kommer annenhver uke og har samlingsstund med jærske rim og regler.

– Jeg har vært musikklærer, og jeg er opptatt av at den gamle kulturen fra Jæren ikke skal forsvinne. Barna blir alltid glade når jeg kommer, for da vet de det blir regler og rim, smiler Dortea. Én gang i året tar de også med seg femåringene til Træet, en gammel husmannsplass fra 1780. Der lærer barna om plassen, og får blant annet prøve hvordan folk bar vann i gamle dager.

– Det er veldig tungt, sier Emilie, og prøver å manøvrere de to bøttene.

Rune og Jens tilrettelegger for ulike oppgaver barna er med på i fjøset. De ringer også hvis det skjer noe spennende, som besøk av inseminør, dyrlege og ikke minst kalving.

Les også: Her er Dubais sjustjerners barnehage

Marte Meo gir verdifull læring

Barnehagen er sertifisert som Marte Meo-praktikerbarnehage, og Kathrine opplever at det henger godt sammen med husmannspedagogikken. Den nederlandske veiledningsmetoden Marte Meo har vært i Norge siden 1990. Den har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn, men brukes også i noen barnehager.

– Når vi bruker video, er det mye lettere å se hvordan små endringer i tilnærmingen til barna kan gi store utslag, sier Kathrine. De spoler frem og tilbake på filmen for å se hva som er bra i relasjonen, og hva som bør justeres. På den måten kan de ansatte lettere se og forstå barnets reaksjoner. Haugland gardsbarnehage er også med i Erasmus utvekslingsprogram om natur og miljøvern, men det ble lagt på is under pandemien.

Deler opp rødbeter

Rundt et bord sitter en gruppe barn og skjærer opp rødbeter.

– Vi må ha på oss hansker, så vi ikke blir røde på hendene, sier Silje og skjærer med stor konsentrasjon.

– Etterpå skal rødbetene oppi glass med lake, forklarer Filip, som synes rødbeter lukter godt.

Kathrine presiserer at leken er det aller viktigste i barnehagen. De fleste barna er også nysgjerrige på å lære ordentlige ting. Derfor lærer de tre generasjonene barna å stoppe sokker, strikke, veve, tove ull, sylte, safte, så og høste. De lærer barna å bruke verktøy, sortere søppel, male korn og vaske kalvebøtter. Barna er med på å lage leverpostei og sylte, slå gresset med ljå og hesje. De vasker klær som i gamle dager, syr i knapper og reparerer klær. Barna får bruke hammer, sag og skrujern. De lærer å ta avleggere, og finne frø fra blomster og grønnsaker, og bruke dem neste sesong.

– Det unike med barnehagen vår er beliggenheten, nærkontakten med dyrene, at tre generasjoner bidrar, og sammenhengen mellom husmannspedagogikken, Marte Meo og Erasmus-prosjektene. Alt henger sammen, avslutter Kathrine.

– Det gir rett og slett litt hverdagsmagi.