Plantiden strekker ikke til

Barnehagelærere møter i dag utfordringer med hensyn til økte oppgaver, travle dager og dårlig samvittighet for barna de skulle gitt mer tid (KS, 2019, s. 36). For å dykke dypere inn i denne problematikken har jeg skrevet masteroppgave om en liten, men viktig, del av barnehagelæreres arbeid, nemlig planleggingstiden. 

I denne artikkelen presenteres noen av hovedfunnene fra masteroppgaven (Helletun, 2022). Det dreier seg i stor grad om opplevelsen av ikke å bli ferdig med det faglige arbeidet som skal gjøres i planleggingstiden, forkortet videre som plantid.

Masteroppgaven bygger på en mixed methods studie, med empiri innhentet i form av spørreskjema. Spørreskjemaet hadde både spørsmål hvor informantene måtte velge mellom faste svaralternativer og spørsmål hvor de svarte med egne ord. Dette bidro til at jeg kunne finne konkrete svar i form av prosentfordelinger, og mer utfyllende svar der informantene delte sine erfaringer med egne ord. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle barnehager i en kommune på Sør-Vestlandet, og 96 barnehagelærere fra 37 barnehager valgte å svare.

I denne artikkelen presenterer jeg funn som sier noe om hvor mye plantid barnehagelærerne i undersøkelsen har, hvor mye plantid de normalt tar ut hver uke, om de blir ferdige med alt de skal og om de bruker fritid eller tid de skulle vært med barna for å gjøre planleggingsarbeid.

Plantid i historien

Barnehagen har endret seg drastisk siden de fire timene plantid ble innført på syttitallet og plantiden ble brukt hjemme på kjøkkenbordet (Greve et. al. 2014. s. 123). En av endringene som utmerker seg, er at det barnehagelærerne skal bruke plantiden til i dag kommer som føringer både utfra barnehagelov og rammeplan, og som de arbeidsoppgaver de blir gitt av barnehageeier og styrer. 

I Kunnskapsdepartementets rapport om barnehagelærerrollen (2018) trekkes det frem at barnehagelærernes autonomi er under press fordi styringen ovenfra er stor. Dette fører til at barnehagelærerne i mindre grad har mulighet til å forme sin egen arbeidshverdag og å ta hensyn til egne ønsker for arbeidet.

Fire timer plantid

Sentrale forbundsvise særavtale sier at barnehagelæreres plantid skal være på minst fire timer i uka (KF 2022). Den enkelte styrer har, slik avtalen står i dag, mulighet til å gi mer enn fire timer. 

På spørsmål om hvor mye plantid barnehagelærerne har, svarer bare en av informantene i undersøkelsen min at den overstiger fire timer. De aller fleste, 96 prosent, svarer at de på papiret har fire timer plantid i uka. Men selv om de har krav på disse fire timene, vil det si at de faktisk får dem? 

Resultatene fra undersøkelsen viser at omtrent halvparten, 57 prosent, får tatt ut fire timer i uka. Resten, 43 prosent, oppgir at de tar ut et sted mellom 0-4 timer, der mengden kan variere fra uke til uke, avhengig av hvor travelt det er på avdelingen. 

Funnene tyder derfor på at det er et sprik mellom hvor mye plantid informantene har krav på og hvor mye de faktisk tar ut hver uke. Grunnen er en opplevelse av krysspress mellom ansvar for alt som skal gjøres i plantid samtidig som de vet at de trengs på avdelingen.

I arbeidsavtalen for pedagogisk personale i barnehagen står det at det er av betydning at behovet for planlegging og for- og etterarbeid sikres for god oppfølging av barna. Det er viktig at barnehagelærerne får bruke disse timene til det formålet de er ment for. Dersom barnehagelæreren av en eller annen grunn skulle miste denne tiden, skal den erstattes på et senere tidspunkt (Utdanningsforbundet u.å.). Bare noen få av informantene i min undersøkelse skriver at de får mulighet til å ta igjen plantid de har mistet.

Er fire timer nok?

Videre spurte jeg informantene om i hvor stor grad de blir ferdige med alt de skal i plantiden. Resultatene taler sitt tydelige språk: bare 6 prosent av informantene svarer at de i «svært stor grad» blir ferdige, mens 14 prosent i «stor grad» blir ferdige. 

Videre svarer omtrent halvparten, 47 prosent, at de i «mellomstor grad» blir ferdige, mens hele 28 prosent i «liten grad» blir ferdige og 5 prosent blir «aldri» ferdige. 

Dette viser at barnehagelærere ikke blir ferdige med alle arbeidsoppgaver de skulle gjort i plantiden sin. Noen av informantene skriver at alle de oppgavene en pedagogisk leder har er helt umulige å få gjort på fire timer i uken. Flere av informantene gir også uttrykk for at plantiden er et tveegget sverd fordi den er helt nødvendig, samtidig som den fører til at de har mindre tid sammen med barna og at det blir travlere for øvrige ansatte på avdelingen.

Kvalitetskrav

Gjennom rammeplan og lov om barnehager har barnehagelærerne et definert samfunnsoppdrag som de er forpliktet til å følge (Hennum & Østrem 2016, s. 19). Mine funn kan tyde på at fire timer er for lite til å gjennomføre forpliktelsene på en god nok måte. Fra å være et felt som ble lite forsket på, har det de siste årene vokst frem mange og grundige studier av barnehager og barn i barnehagealder. Noen av disse studiene har fått legge føringer for praksis, for eksempel ved at man setter i verk kvalitetsutvikling og endringsarbeid.

 Mye skjer på barnehagefeltet, men ingenting skjer med mengden plantid for barnehagelærerne. Jeg henviser til Kunnskapsdepartementets (2018) rapport om barnehagelærerrollen som peker på at barnehagelærerne de senere årene er gitt flere nye oppgaver og ansvarsområder. Rapporten forteller også om en økende detaljstyring som setter sitt preg på barnehagelærernes arbeidshverdag. Noen av informantene i undersøkelsen min skriver om arbeid som kommer ovenfra, og som de må gjøre. Det blir av svært mange gitt uttrykk for et ønske om å bruke mer tid på pedagogikk og mindre tid på administrative oppgaver. Jeg tror at det kan skje mye godt arbeid dersom vi finner balansen mellom autonomi og styring.

Barnehagelæreres helse og trivsel

Hvordan påvirker det barnehagelærerne å ikke bli ferdig med alt de skal i plantiden? I faglitteratur og forskningsartikler fant jeg lite stoff som omhandlet barnehagelæreres trivsel på jobb. Det samme gjelder for Cumming et al. (2020) som i en australsk forskningsartikkel har skrevet om barnehagelæreres helse og trivsel. De skriver at de har funnet mange studier som sier noe om barn og barns trivsel i barnehagen, men få studier som sier noe om hvordan barnehagelærerne har det (Cumming et al. 2020, s. 97).

Min undersøkelse peker på at barnehagelærere prioriterer barna over seg selv (jf. Cumming et. al. 2020, s. 99). På spørsmål om i hvor stor grad barnehagelærerne går fra avdelingen for å gjøre planleggingsarbeid når de egentlig skulle vært med barna svarer 75 prosent av informantene «aldri» eller «i liten grad». 

Når jeg på neste spørsmål spør om i hvor stor grad informantene jobber med planarbeid når de egentlig har fri, svarer 25 prosent at de i «stor», eller «svært stor grad» gjør dette, mens 40 prosent i «middels grad» jobber når de egentlig har fri. 

Resultatene viser altså at få barnehagelærere går fra avdelingen for å gjøre planleggingsarbeid når de egentlig skulle vært med barna, mens mange gjør slikt arbeid på fritiden. En informant peker på at det er helt nødvendig å arbeide hjemme for å få alt gjort. Mange beskriver en hverdag der det er utfordrende å forlate avdelingen fordi de trengs der.

Personaltetthet

I løpet av min undersøkelse undret jeg meg over at barnehagelærerne stadig må oppleve det presset som ligger i ikke å bli ferdig, og føle seg tvunget til å jobbe på fritiden sin. Hvorfor er vi så lite opptatt av deres vanskelige arbeidssituasjon? 

Cumming et al. (2020) har et perspektiv jeg finner interessant. De trekker nemlig paralleller fra barnehagens tidligere dager mot slutten av nittenhundretallet der barnehagelæreryrket i enda større grad enn nå var dominert av kvinner. Det å ta vare på barn ble koplet til kvinners morsinstinkt, og man mente at kvinner hadde et iboende kall for omsorg. Dette knytter artikkelforfatterne til dagens manglende søkelys på barnehagelæreres helse og trivsel, fordi kvinners helse har en tendens til å nedprioriteres av samfunnet (Cumming et al. 2020, s. 101). 

Cumming et. al. (2020) avslutter med å stille seg spørsmål om hvordan man kan ha økt fokus på barnehagelærerne, og slik få til en endring. For å få til denne endringen skriver de at man må utvise mot, men også at man må ha rette ressurser og betingelser hvor motet kan finne fotfeste (s.106). Flere av informantene i min undersøkelse peker på bemanning som sentralt for å kunne ta ut nok plantid. En informant skriver at plantiden i stor grad er en debatt om bemanning og peker på at økt bemanning kunne ha bedret forutsetningene for plantid, og videre hevet barnehagens pedagogiske tilbud.

Avslutning

Resultatene fra undersøkelsen peker mot at mengden oppgaver barnehagelærere får er større enn hva tiden de har til rådighet gir rom for. Resultatene viser også at mange ikke har mulighet til å ta ut den plantiden de har krav på. Mange av informantene jobber på fritiden for å komme i mål med sine oppgaver.

Gjennom bedre betingelser i plantid kan barnehagelærerne få oppleve større grad av mestring og mindre grad av stress fordi de blir ferdige med det de skal, og får ha fri når de er hjemme. Med denne artikkelen ønsker jeg derfor å bidra til en diskusjon om barnehagelærernes faglige behov for plantid, samt deres helse og trivsel både på jobb og i fritiden.

Litteraturliste

Cumming, T., Logan, H. & Wong, S. (2020). A critique of the discursive landscape: Challenging the invisibility of early childhood educators`well-being. Contemporary issues in early childehood, 21 (2), 96-110. DOI: 10.1177/1463949120928430

Greve, A., Jansen, T. T. & Solheim, M. (2014). Kritisk og begeistret – barnehagelærernes fagpolitiske historie. Fagbokforlaget.

Helletun, L. T. (2022). Vi gjør så godt vi kan: En studie om barnehagelæreres opplevelse av plantid. UiS Brage: - Vi gjør så godt vi kan: En studie om barnehagelæreres opplevelse av plantid (unit.no)

Hennum, B. A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Damm Akademisk.

KS. (2022, 25. januar). Sentral forbundsvis særavtale vedrørende SFS 2201 -barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager. SFS-2201-protokoll-og-avtale.pdf (ks.no)

Kunnskapsdepartementet (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag (regjeringen.no)

Utdanningsforbundet (u. å.). Hentet 17. desember 2021 fra SFS 2201 Arbeidstid barnehage (utdanningsforbundet.no)