Hvem imponerer barnehagelæreren egentlig med fulle månedsplaner?

«Nora og Lukas sitter og maler. De er dypt konsentrerte med å sette sitt personlige preg på årets påskekanin. De forteller hverandre om hvordan deres påskehare kommer med påskeegg. Samspillet er lekent og lystig. Turid som er voksen på avdelingen bryter inn og forteller at nå må de avslutte, for nå skal de ut. Nora ser bedende på Turid og spør om de ikke kan vente litt, for hun vil så gjerne bli ferdig. «Nei, vi må rydde og kle på oss nå så vi rekker en tur ut, før vi skal spise» svarer Turid. Nora blir frustrert, og i et forsøk på å skynde seg å bli ferdig velter hun vannglasset så maleriet til Lukas blir ødelagt. Gråt, skyldfølelse, frustrasjon og sinne preger garderobesituasjonen i etterkant, og ute vil ikke Lukas leke med Nora.»

Les også: Marius lot barna være med på å planlegge hva de skulle gjøre, da plantiden forsvant under koronatiden.

Barn har rett til å delta

Berit Bae (2018) sier at vi skal ta på alvor det barn uttrykker, men at det å innhente barns synspunkter og følge dem opp, kan utfordre personalets holdninger. Bae poengterer at personalet ikke stiller spørsmål ved sine handlinger og holdninger, fordi de har intensjoner om at de vet selv hva som er det beste for barnet.

Derfor innhenter de ikke barnets synspunkter. Akkurat som Turid mener at det er til Nora og Lukas sitt beste at de får en tur ut før måltidet og ikke hører på Nora, når hun uttrykker at det er viktigere for henne å få fullføre malingen. Til tross for at barn, ifølge Barnehageloven, har rett til å uttrykke seg om livet i barnehagen og jevnlig skal ha mulighet til å delta i barnehagens planlegging av månedsplanen, tyder alle undersøkelser Berit Bae har utført på dette område, at dette skjer i varierende praksis.

Det er ingen tvil om at barnehageansatte opplever et press fra politikere om å presse inn så mye læring som mulig i månedsplanene. Mange pedagogiske ledere kjenner også et indre press fra styrer, personalet, foreldre og seg selv for å vise sin kompetanse gjennom planene. Dette presset fører blant annet til at Nora og Lukas ikke får sitte og male ferdig, men må slutte fordi de skal ut.

Stressende for barna

Debatt: Når vi diskuterer hva slags innhold barnehagen skal ha, må vi våge å snakke om hva som er viktig i barnas liv

Det er lite sammenheng mellom de pedagogiske aktivitetene i barnehage og senere skoleferdigheter, viser språk- og læringsstudien fra Folkehelseinstituttet. Derimot viser forskningen at det er en klar sammenheng mellom de trygge relasjonene mellom barn og voksne og senere skoleferdigheter. En barnehagedag kan være veldig stressende for et barn når den er fullspekket av pedagogisk innhold, skriver pedagogisk leder Stian Pedersen i kronikken «Et fortvilet rop om fred fra et utslitt barn». En stappfull månedsplan er et eksempel på det. Også Berit Bae (2018) er opptatt av at barnehagehverdagen fort kan ha så mye struktur fra de voksne, at barns rett til reaksjon blir utelatt. Vi mener barnehageansatte ikke trenger fulle månedsplaner med mange aktiviteter. Noen ganger er det nok å være i barnas lek. Både rammeplanen og forskning viser at lek fremmer læring.

Les også: Det ble lettere å se hvert enkelt barn i koronabarnehagen

Voksnes kan hemme læring

Den frie leken, og barns rett til medvirkning er tydelig beskrevet i rammeplanen for barnehager. Lekens egenverdi, lekende handlinger, og ytringer er et mål i seg selv, for her dannes trygge relasjoner, mestringsfølelse og vennskap.

Debatt: – Når det blir presentert nye satsinger i barnehagen, bør vi barnehagelærere vurdere om det er til det beste for barna

Nome (2018) kaller barns måte å samhandle på og kommunisere på, for barns sosiale handlingsrepertoar. Han sier det skjer så mye læring i barnas interaksjoner, men at vi voksne bryter inn i barnas lek og påvirker den i en retning fordi vi ønsker å bidra med læring. Nome påpeker at vi voksne hemmer en allerede viktig og naturlig læringsprosess med denne avbrytelsen. Det er de daglige hendelsene i samhandling med andre barn som er viktige for at barna skal oppleve mening og personlig utvikling. Vi mener trygge relasjoner, og barns ytringer kan være et flott mål å sette opp på månedsplanen. Da viser personalet at de har barns medvirkning i tankene.

Les også: – Jeg tror barn vil leke mer enn de faktisk gjør

Hvem er planene egentlig for?

Vi mener barnets perspektiv bør være synlig på månedsplanen. Kanskje bør vi barnehagelærere begynne å reflektere over hvem det er vi lager en fullspekket månedsplan for? Hvis månedsplanen mister barnets beste i fokus, mister den også sin hensikt.

Er det ikke bedre at en barnehagelærer med stolthet kan si til foreldrene, politikere og styreren : «Vet du hva, i dag prioriterte vi ikke å være ute, fordi barna har lekt inne og sittet og malt og kost seg i hele dag,. Vi ville ikke avbryte leken og malingen, men heller la barna avsluttet situasjoner og leken på egenhånd». I en slik barnehage ville Lukas og Nora fått male ferdig, før de kunne gå ut og leke – sammen.

Litteratur

Bae, B. (2018). Politikk, lek og læring, barnehageliv fra mange kanter. Bergen: Fagbokforlaget.

Christiansen, A. (2018, 03. Februar). –Voksne styrer for mye i barnehagen. Forskning.no.

Jelstad, J. (2019, 22. Februar). –Fant ingen sammenheng mellom pedagogikken i barnehagen og senere skoleferdigheter. Utdanningsnytt.no.

Pedersen, S. (2015, 15. Juni). –Et fortvilet rop om fred fra et utslitt barn! Barnehage.no.