Barna liker å sitte på spikkebenken og spikke rundt bålpanna: Jacob Egge Sørlie (t.v.), Magnus Helmen Heggen, Natalie Dynna og Jonas Johansen. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Pandemien førte til at barnehagen endret driften
I Røysum barnehage fungerte endringene de måtte innføre under pandemien, så bra at de ikke vil tilbake til slik det var før.
Røysum barnehage på Hadeland måtte som alle andre barnehager
i Norge endre driften under pandemien. De hadde mindre grupper, barna ble
levert ute, og de var mye mer ute enn vanlig. Det førte til tryggere barn og
mindre slitne voksne, og var så vellykket at barnehagen valgte å legge om den
tidligere driften.
Under pandemien ble barna delt i kohorter og måtte starte
dagen utendørs fordi det ikke var plass til alle inne. Barnehagens bålhytte
inne på barnehageområdet ble brukt som varmestue. Barnehagen har også
grillhytte i skogen og hagehytte på området til diakonstiftelsen Røysumtunet,
som den er en del av. De har også skiløyper og akebakke i nærheten.
– Vi opplevde at flere barn som tidligere hadde vært usikre
og tilbakeholdne, slo ut i full blomst og viste en annen side av seg selv. De
virket gladere, ble mer utadvendte og bolt-
ret seg mer i barnehagen da de fikk være ute hele dagen. Det er ikke alle som
liker å være tett innpå andre hele tiden, heller ikke barn, forteller styrer
Monica Nysveen.
De har også en minibuss de bruke hver uke for litt lengre
utflukter med en liten gruppe barn.
Frokost i bålhytta
Pedagogisk leder Siw Merethe Skovly forteller at
2–6-åringene nå alltid begynner dagen ute, med frokost i bålhytta. For de aller
minste ser de ansatte an vær og temperatur. Tidligere delte alle aldersgrupper
de samme arealene inne i barnehagen. Nå har ettåringene fått bedre plass og
fungerer som en småbarnsavdeling.
– Vi hadde en veldig tradisjonell hverdag før pandemien.
Alle barna startet inne med frokost. Det var en morgen fylt med mye bråk, lett
kaos, og hvor vi så at enkelte barn ikke trivdes. Men i det systemet vi hadde
da, var det vanskelig å gjøre noe med det, forteller styrer Monica Nysveen.
Det var innetid frem til etter lunsj, før alle barna skulle
kles på og være ute resten av dagen. De minste skulle sove. I ettertid har
personalet snakket mye om hvor mye tid de brukte på blant annet påkledning og
logistikk. Det var ikke mye rom for den gode samtalen, enkeltindividet og barns
medvirkning i det gamle systemet. I dag har personalet tid til å bare være med
barna, snakke med dem, trøste, veilede og hjelpe dem.
Mindre støy og blidere ansatte
– Personalet er blitt blidere på jobb. Den sjenerende støyen
er redusert, og den fysiske belastningen med for eksempel påkledning er borte,
forteller styreren.
– Jeg ante ikke at jeg var et utemenneske før pandemien kom,
innrømmer pedagogisk leder Siw Merethe Skovly, som forteller at hun nå går hjem
fra jobb og er sliten på en god måte, ikke av mye lyder og stress.
Styreren presiserer at de ikke er en ren utebarnehage. De
har tilgang på arealer innendørs i andre bygninger på Røysumtunet, som de
bruker ukentlig. I festsalen har de mini-røris, og de har organiserte
lekegrupper gjennom uka hvor det går på rundgang hvem som har litt innetid.
Røysum barnehage
Den er privat og eies og drives av Diakonstiftelsen
Røysumtunet i Gran på Hadeland.
Den startet som bedriftsbarnehage i 1987.
Den har 28 barn på en avdeling og 9 ansatte.
Det er ingen bussforbindelse til barnehagen.
Tryggere barn
Gustav Olsen (3,5) forteller at han liker å klatre, gå på tur til grillhytta og lage mat.
– Det er utedo der, men jeg kan tisse hjemme, sier Gustav.
Pedagogisk leder Siw Merethe forteller om en viss skepsis
til utedoen i starten, men at de aller fleste barna nå synes det er helt greit
å bruke den. Linda Olsen er mor til Peder (5) og Gustav (3,5), pluss tre eldre
barn. Hun forteller at de som foreldre har merket en positiv utvikling,
spesielt hos Peder, som er beskjeden og trenger lang tid på å bli trygg.
– Etter at uteprofilen ble innført, har Peder blitt mye mer
utadvendt og trygg. Han tør å prøve nye ting og prater mer enn før. Det synes
vi er veldig bra, spesielt før skolestart, sier Linda, som opplever det
positivt at sønnen nå også gjerne vil være ute i helgene.
Annonse
Lager maten ute
Siri Langbo har Emre Langbo (4) i barnehagen, og hun er ikke
i tvil om at lillesøster Saga (8 måneder) også skal begynne her.
– Vi har fått nyttig informasjon om hva slags uteklær som er
nødvendig i ulikt vær, og det er veldig greit å levere Emre ferdig påkledd. At
vi må vaske utetøyet litt oftere, er ikke noe problem, sier hun.
Dette førte endringene til
Det er mindre støy og mindre logistikk med rydding,
matservering og påkledning.
Ansatte har mye bedre tid, har blitt roligere og tar flere
ting på sparket. Det har blitt færre overganger og logistikk.
De ansatte avbryter barna mye mindre i lek.
De ansatte opplever å ta flere valg i løpet av en
arbeidsdag, fordi de ikke er bundet til et fast opplegg.
De ansatte styrer barna i mindre grad enn før. Barn får ta
mer plass i egen hverdag. Leken har fått enda større rom.
De har mer frihet til å la barna leke og utfolde seg uten
noen begrensninger i rom og støy.
De minste har fått en tryggere og roligere base inne og
slipper å dele rom med hele barnegruppa. Det gir bedre vilkår for trygg tilknytning
og utvikling på barnas premisser.
Det er blitt et større fellesskap i personalgruppa fordi de
jobber felles med alle barna og ikke på avdelinger.
Kilde:
styrer Monica Nysveen
Styreren forteller at noen foreldre har kommet med ønsker om
mer innetid, og at de tar alle innspill på alvor. Det har vært en overgang,
spesielt for foreldre som var vant til den gamle måten å drive barnehagen på.
Nå ser det ut til at alle trives med den nye barnehagedagen, der også maten
lages ute, enten i bålhytta eller i grillhytta.