Rudy Claes: – Jeg tror jeg det er klokt å vise barna at det er menneskelig å gjøre feil
Gjerne gjennom å vise til egne feil – og å ha en åpen dialog med dem, sier skuespilleren. Her forteller hun om sin tid i barnehagen.
Skuespiller Rudy Claes opplevde sin første forelskelse i barnehagen. Hun husker ennå hvor de kysset første gang. Det er over 50 år siden. Rudy Claes husker det likevel godt: den kriblende følelsen som den aller første forelskelsen gir.
– Det var i Pynten barnehage på Lambertseter i Oslo. Jeg husker at vi kysset – og til og med HVOR vi kysset. Det var ved vinduet, sier Rudy Claes (56).
Hvem det var, husker hun imidlertid ikke med sikkerhet.
– Jeg tror det må ha vært Errol eller Stein, sier hun med et smil.
Rudy gikk først i Pynten barnehage – og deretter Marmorberget barnehage, som også lå på Lambertseter. Oslo-jenta begynte i barnehage da hun var to år gammel.
I løpet av de drøyt 50 årene som har gått, er det mye som har blitt glemt, men noen episoder sitter fortsatt klistret til hukommelsen. Hvem som jobbet der, husker ikke Rudy lengre. Men bildet av en halvspist brødskive med en halv veps på, sitter fortsatt klistret til netthinnen.
– Vi satt ute og spiste formiddagsmat. En av guttene på min avdeling hadde leverpostei på brødskiven. Det landet en veps på brødskiven hans uten at han så det. Han endte opp med å spise en halv veps, sier Rudy og ler.
– Gikk det bra med ham?
– Ja, det gikk fint. Etter det jeg husker, spiste han ikke halen, men forparten, sier Rudy.
Pølsebod om sommeren
Rudy husker at hun likte å pusle med ting i barnehagen.
– Innendørs likte jeg å legge puslespill, lage papirdukker og sette sammen ting. Ute klatret og turnet jeg rundt på klatrestenger, og om vinteren elsket jeg å lage snøhuler og engler i snøen, sier Rudy.
Hun har også gode minner fra at de lekte pølsebod om sommeren, der kongler var pølser, blader var lomper – og barnåler var stekt løk.
Rudy husker ikke så mange av vennene fra barnehagen, bortsett fra Errol, gutten som muligens ga henne det første kysset – og Pål.
– Pål vokste jeg opp sammen med, og vi fulgte hverandre frem til vi var russ på Hartvig Nissen skole, sier hun.
Trygge rammer
Rudy minnes at hun likte seg i begge barnehagene. Hun opplevde at det var trygge og gode omgivelser.
– Jeg var et sosialt barn og fikk lett venner, sier Rudy.
De sang mye i barnehagen, noe Rudy alltid har vært glad i. Men utover det var det ikke utpreget fokus på musikk, dans og drama, så Rudy vil ikke tillegge barnehagen æren for yrkesveien hun senere valgte.
Engasjerte voksne
Da Rudy skulle velge barnehage til sin egen datter, Aurora, var hun opptatt av at det skulle være et trygt og godt sted. Rudy ville at faglig dyktige og engasjerte mennesker skulle ta seg av datteren.
– Min venninne hadde barn i Fagerborg menighetsbarnehage i Oslo og anbefalte denne varmt. Vår familie er ikke religiøs, men dette var ikke noe premiss for inntak. Det viktigste for meg var at de formidlet gode medmenneskelige verdier, og religiøsiteten var aldri påtrengende eller misjonerende, sier hun.
Rudy mener det viktigste vi kan gi barna våre, er egenverdi, grensesetting, toleranse og respekt for andre mennesker, uavhengig av hudfarge og etnisitet.
– Dessuten tror jeg det er klokt å vise barna at det er menneskelig å gjøre feil. Gjerne gjennom å vise til egne feil – og å ha en åpen dialog med dem, sier hun.