Forskere etterlyser mer spesialpedagogikk i utdanningen av barnehagelærere
1 av 3 pedagogiske ledere sier de har stort behov for faglig utvikling i spesialpedagogisk arbeid.
Publisert
– Det er altfor lite spesialpedagogikk i grunnutdanningen. Det er snakk om noen få dager i løpet av tre år. Så der er det nødt til å skje en endring, sier Heidi Omdal, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder.
Hun får støtte av førsteamanuensis Ingvild Åmot ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim (DMMH).
– Jeg tror den spesialpedagogiske kompetansen får veldig lite plass i grunnutdanningen for barnehagelærere. Da er det forståelig at den grunnleggende kompetansen i hvordan man skal tilrettelegge for barn med behov for særskilt hjelp og støtte ikke alltid er der.
Barnehagelærere savner kompetanse
Statistikken viser at antallet barn som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen vokser. I 2018 gjaldt det 3,2 prosent av alle barna i barnehagen, men blant femåringene er det hele 6 prosent av barna som får slike vedtak.
Undersøkelser viser at barnehagelærerne etterlyser mer kompetanse i spesialpedagogikk. Da over 1600 barnehageansatte i 2018 ble spurt om hvilke områder de hadde størst behov for faglig utvikling, var det ett område som skilte seg ut: arbeid med barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Det havnet klart på toppen av lista i undersøkelsen TALIS Starting Strong som ble gjennomført i over 300 barnehager.
1 av 3 pedagogiske ledere i undersøkelsen svarte at de hadde stort behov for faglig utvikling på dette området. I Puttara FUS barnehage i Kongsvinger kommune har de satset på egne spesialpedagoger i barnehagen, noe som gjør at foreldre med barn med ekstra behov strømmer til barnehagen.
– Da er kompetansen hele tiden tilgjengelig. Vi har noen å drøfte med, og vi trenger ikke å sende inn papirer og søknader for å komme i gang. Det blir mye mer lavterskel, sier fagleder i barnehagen, Mari Wold Eriksen.
Hun fullførte barnehagelærerutdanningen for over ti år siden.
– Da var spesialpedagogikk en veldig liten del av utdanningen.
Hun er derfor ikke overrasket over at nettopp dette er noe mange barnehagelærere etterspør mer kompetanse i.
– Vi må oppdage disse barna
Heidi Omdal tror noe av grunnen til at spesialpedagogikken har blitt nedprioritert i barnehagelærerutdanningen, er tankegangen om at normalitetsbegrepet skal være vidt i barnehagene. Den tankegangen er hun enig i, men samtidig understreker hun at man ikke dermed kan lukke øynene for ting som kan utvikle seg til store problemer for enkelte barn.
– Vi må oppdage de barna som vil kunne streve veldig når de kommer til skolen. Barnehagelærerstudentene må lære de grunnleggende tingen innen spesialpedagogikken, sier Omdal.
– Har ikke plass til mer
– Ja, det er for lite undervisning i spesialpedagogikk i grunnutdanningen, sier Margareth Eilifsen. Hun er førstelektor og programansvarlig for barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.
Hun sier imidlertid at studentene først må få nok kompetanse om generell pedagogikk, og at det er begrenset hvor mye det er mulig å presse inn i en treårig utdanning.
– Det er mange fag, profesjoner og interessenter som vil ha mer innpass i grunnutdanningen, men det er en treårig utdanning som ikke har plass til å spisse mer i pedagogikken.
Samtidig understreker hun at de gir undervisning i spesialpedagogikk, og at det også er mulig for studentene å velge ytterligere fordypning i dette i løpet av grunnutdanningen om de ønsker.
– Grunnutdanningen har et ansvar for å gi studentene en forståelse av hva som er barns rettigheter, og hvor pedagogene kan henvende seg for å gi barn spesialpedagogisk hjelp. Så må vi som institusjon selvsagt også tilby videreutdanning i dette. Men vi klarer ikke å få alt inn i grunnutdanningen som vi gjerne ønsker skulle ha vært der, sier Eilifsen.
