Mer kunnskap gjør barnehageansatte flinkere til å avdekke vold og overgrep

Det siste året har ansatte i 280 barnehager i Norge fått mer kunnskap om vold og overgrep mot barn gjennom pilotprosjektet Stine Sofies barnehagepakke. I Bodø kommune, der alle barnehagene deltok, er antallet bekymringsmeldinger til barnevernet tredoblet. Tre fjerdedeler gjelder vold og overgrep mot barn. De ansatte er blitt tryggere, samarbeidet med foreldrene bedre og barnevernet sier meldingene er grundigere og bedre dokumentert, ifølge evalueringsrapporten.

–Vi skal være forsiktig med å gi all æren til barnehagepakken, men vi tror det har en sammenheng, sier pedagog og fagrådgiver Ole-Morten G. Mouridsen i Stine Sofies stiftelse. Forskning viser at 1 av 20 barn har opplevd overgrep, men at det tar nesten 17 år før de forteller om det.

Lov å være usikker

–Vi merker at det er lettere for de ansatte å ta kontakt med pedagogisk leder for å drøfte når de er usikre på om et barn har det bra hjemme. Det er lettere å vite hva vi skal se etter og det er enklere å være usikker. Vi drøfter flere saker med barnevernet enn før, sier tjenesteleder Silje Alvheim i Valle Hovin idrettsbarnehage. Den er en av 21 barnehager i private Ulna-barnehagene, som har som mål å være helsefremmende barnehager. De er en av de 280 pilotbarnehagene som har deltatt i opplæringen og har laget en egen veileder om vold og overgrep mot barn. Styrerne snakker også om temaet på fellesmøter.

Les også: Her tør de å tenke at overgrep skjer

Skape trygt miljø

Alvheim sier det som er bra med barnehagepakken er at den setter ting i system, sikrer at ansatte får kunnskap om vold og overgrep, er gratis og hjelper barnehagene med å skape en kultur for å snakke om vold og overgrep.

Her tør de å tenke at overgrep skjer

–Ønsket er å skape et miljø der barna er så trygge at de deler hemmeligheter som er vanskelige, og der ansatte har nok kunnskap til å tørre å avdekke vold og overgrep, sier Alvheim. Et godt miljø vil bidra til at den nyansatte som for eksempel oppdager en blå øreflipp på et barn, tør å si ifra, og får videre oppfølgning, ifølge Alvheim. Når de ansatte får kunnskap om hvordan de skal snakke med barn og foreldre, vil de bli mindre redde for å gjøre feil.

–Barnehagepakken er gir oss også mulighet til å tenke selv og frihet til å bruke de ansatte og barnegruppene vi har, sier Alvheim.

Pedagogisk medarbeider Ina Gustafsson i Valle Hovin idrettsbarnehage sier opplæringen har gitt henne mer kunnskap og tyngde i arbeidet med å avdekke vold og overgrep mot barn.

–Det åpner øynene for at vi må tenke at vold og overgrep kan skje, sier hun. Barnehagelærer Lars Hansen har hatt eget kurs om temaet i utdanningen, og sier det er viktig at alle ansatte får samme kunnskap, slik at de kan fange opp ting barna gjør eller forteller.

es også: Kjenneteikn på seksuelle overgrep mot barn

Omtanke, ikke mistanke

Målet med barnehagepakken er å styrke de ansattes handlingskompetanse for å avdekke og forebygge vold og overgrep mot barn. Mouridsen mener resultatene fra Bodø tyder på at de ansatte har blitt tryggere i å avdekke og ikke minst handle når det er nødvendig for barnets beste.

–Tallene sier ikke noe om hvor mange barn som får hjelp, men antallet drøftinger mellom barnehagene og barnevernet har gått betydelig opp. Barnevernet forteller at meldingene er godt begrunnet og dokumentert, sier Mouridsen. Neste år starter de et forskningsprosjekt som nettopp skal undersøkte effekten av opplæringen på sikt.

–Det vil vi oss et annet grunnlag for å si hvor mange barn vi hjelper, understreker Mouridsen.

Ytterligere 325 barnehager skal delta i programmet denne høsten.

–Målet med barnehagepakken er å styrke de ansattes handlingskompetanse for å avdekke og forebygge vold og overgrep mot barn, sier Mouridsen.

Slik kan du snakke med barn om seksuelle overgrep

–Tanken bak opplæringen er omtanke for barn og ikke mistanke mot foreldre. Hvis vi er i tvil, skal vi ta følelsen på alvor, men vi skal ikke melde fra til barnevernet over en lav sko, påpeker han. 1 av 20 barn under 16 år har opplevd seksuelle overgrep, viser undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). 1 av 10 har opplevd fysisk vold gjentatte ganger i oppveksten.

Tryggere på å snakke med barn

88 prosent av deltakerne opplever i stor eller svært stor grad at programmet har gitt dem økt kompetanse til å handle når de er bekymret for et barn, ifølge evalueringsrapporten blant deltakerne i de 280 barnehagene. 27 prosent av styrerne sier de nå er tryggere på å ta en samtale med barn de er bekymret for. Assistenter er 31 prosent mer bevisst egen kunnskap innen vold og overgrep mot barn etterpå. Hva om jeg tar feil? Hva om foreldrene blir sinte? Det er vanlige spørsmål barnehageansatte stiller i frykt for å sende bekymringsmeldinger til barnevernet.

–Frykten for å ta feil er veldig sterk. Den skal være der, for vi skal ikke melde unødig, men den skal ikke være til hinder for å gi barn nødvendig hjelp, sier Mouridsen. Barnehagepakken er utviklet siden 2018 i samarbeid med FHI, Bufdir, NKVTS, Redd Barna og Landsforeningen for barnevernsbarn. Gjensidigestiftelsen har gitt penger til prosjektet, som er i samarbeid med Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

–Vi har brukt lang tid på å utvikle opplæringen, og programmet er sterkt faglig forankret og etterspurt av sektoren, sier Mouridsen.