Dette er forskjellen på normal og unormal seksuell lek hos barn
Fagartikkel: Normal seksuell lek er preget av glede og nysgjerrighet, mens unormal sexlek er aggressiv og tvangsmessig.
Publisert
Sist oppdatert
Hvordan arbeider barnehager med barns seksuelle utvikling? I bacheloroppgaven Barns seksuelle utvikling ble fire pedagogiske ledere med alt fra 6 til 21 års erfaring intervjuet. De fleste pedagogene ser seksuell atferd hos barn, og på bakgrunn av sine erfaringer klarer de å skille vanlig og uvanlig seksuell atferd. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med egen kropp og utvikler bevissthet om egne og andres grenser (Rammeplan for barnehagen, 2017). For voksne kan seksualitet hos barn være et vanskelig tema, og mange har ikke kunnskap om vanlige og uvanlige seksuelle uttrykk blant barn.
Les også: 1 av 20 barn har opplevd overgrep
Barns seksuelle utvikling
Barns seksualitet skal sees i lys av normal utvikling og er en del av den mentale og fysiske helsen (Aasland, 2015). Barns seksuelle aktivitet handler om utforskning og medfører å undersøke egen og andres kropp, kle av seg og titte på hverandre (Skarpsno, 2013).
Seksualiteten utvikles i samspill med personene rundt oss (Aasland, 2015). God kroppskontakt gir bekreftelse på at berøring er godt, og gir barna anerkjennelse av egen kropp. Seksuell opphisselse er medfødt. Gutter vil merke at tissen blir stiv, mens jenter kjenner at det kiler og kribler i kjønnsorganet. Seksuell opphisselse er del av barnets selvforståelse.
Reaksjoner fra omverdenen former barns forståelse av seksualitet, og reaksjoner fra voksne har stor betydning (Skarpsno, 2013). Barn trenger god, lovlig kroppskontakt og speiling fra nære omsorgspersoner. De trenger ord som beskriver sanseopplevelser og følelser, som ord for kjønnsorganer, seksualitet, forplantning og følelser (Aasland, 2015).
Seksuelle leker
Barna begynner tidlig å ta på seg selv og utforske kroppen, se likheter og forskjeller, leke doktorleken, mor og far eller rumpeleken eller danse nakne. Blir leken møtt med aksept, føler barna glede og spenning. Møtes leken med forbud, kan barna føle skam. Grensen for seksuell lek er om barn deltar frivillig. Barn skal ikke vise fram tissen eller delta i seksuelle leker om de ikke ønsker det. Voksne må påse at ingen blir tvunget med i leken (Friis, 2019). Det kan være vanskelig å vite forskjellen på naturlig og bekymringsfull lek. Seksuell atferd som vanlig aldersspesifikk lek preges av glede og nysgjerrighet. Seksualisert atferd som er motivert ut fra andres behov, er seksualitet påført barnet av andre og kan være aggressiv og tvangsmessig (Friis, 2019).
Les også: Systematisk arbeid må til for å hjelpe barn utsatt for overgrep og vold
Onani
Barn finner vanligvis selv ut hvordan man onanerer, eller de lærer av andre barn. Små barn tar seg på tissen for å få fysisk stimulering. Noen barn plukker litt, mens andre er svært opptatt av kjønnsorganet. Hyperonanister har gjerne opplevd orgasme én gang, og leter etter følelsen igjen.
Et barn som onanerer «hele tiden» og velger bort å være sammen med andre barn, trenger hjelp til å regulere dette. Barn som kaver litt mens de tar på kjønnsorganet sitt, kan ha behov for å bli fortalt hvordan de kan onanere mer hensiktsmessig. Barn er oftest fornøyd med å kose med tissen uten å arbeide for orgasme (Aasland, 2015).
Normal og avvikende seksualitet
Pedagoger må ha kunnskap om vanlig seksuell atferd hos barn for ikke å overdramatisere og ta seksuell lek som tegn på overgrep (Aasland, 2009). Det kan være vanskelig å skille mellom normal og avvikende seksualitet (Nordhaug, 2018). Ved seksuell lek er barna på samme alder og utviklingstrinn, utforsker hverandres kropper ved å kikke og berøre uten skam.
Seksuell lek kan beskrives som lek i åpenhet og uten å medføre vanskeligheter for andre (Flaten, 2018). Ingnes og Kleive (2011) beskriver seksuell atferd hos to-til-seks- åringer med at de er lite bluferdige, fryder seg over egen nakenhet, sier tiss og bæsj, undersøker forskjellene på jentekropp og guttekropp og opplever glede ved berøring av egne kjønnsorganer.
Uvanlig seksuell atferd kan være at barna tar munnen mot kjønnsorgan, putter gjenstander i skjede eller endetarmsåpning, onanerer med gjenstander eller berører andres kjønnsorganer etter å ha fått beskjed om å slutte (Ingnes & Kleive, 2011).
Snakk med barna
Ifølge Aasland (2015) bør du nevne kjønnsorganer og hvordan barn blir til, når du snakker med barn om seksualitet. Voksne venter gjerne med å fortelle om seksualitet til barna spør, men ikke alle barn spør om dette.
Det er viktig å lære barna at de har lov å bestemme over egen kropp. I noen barnehager sier barna «stopp» og setter håndflaten mot vedkommende. Barnet rustes til å bestemme hva slags fysisk kontakt og berøring det ønsker. Barnet har da kompetanse til å sette egne grenser (Aasland, 2015).
Har opplevd seksuell lek
For å få kunnskap om barnehagers arbeid med barns seksuelle utvikling ble fire pedagogiske ledere med lang erfaring intervjuet i denne bacheloroppgaven. Tre oppfatter barns seksualitet som å bli kjent med seg selv og egen kropp, og at det er en naturlig del av barns utvikling.
En pedagog hadde ikke opplevd seksuelle leker eller seksuelle uttrykk. Pedagogene viste til at gutter tar på tissen sin og har hånda ned i buksa for å utforske. Spesielt de eldste barna gjemmer seg og viser frem tissen sin.
De beskriver barn som detter ut av lek for å tilfredsstille seg selv. Informantene forteller at jenter i barnehagen onanerer ved å gnikke seg inntil noe. Noen barn blir sinte om de blir forstyrret.
Arbeid med kropp og seksualitet
Pedagogene jobbet med programmet Mitt valg i arbeidet med å bestemme over og sette grenser for egen og andres kropp. De ser på Kroppen min eier jeg på NRK Super. De opplever ofte situasjoner der barn utforsker egen og andres kropp. Da sier de at det er lov å kose med egen tiss. Pedagogene stryker barna på ryggen eller avleder med leker. Andre sier barnet må slutte, eller «du kan gjøre det når du er alene».
Det er viktig å reflektere over egne reaksjoner, og ta gjerne temaet opp på personalmøte. Pedagogene mener det viktigste er at barna får undre seg og får gode forklaringer. Foreldrene bør få vite at de arbeider med temaet i barnehagen. Pedagogene mener det er viktig å fortelle barna at det er naturlig å ta på seg selv, men ikke i alle settinger. Her må man være forsiktig for ikke å utløse skamfølelse. Gi åpne og ærlige svar uten at man blir flau.
Pedagogene mener det er viktig at barna får bestemme over egen kropp. Selv noe så uskyldig som en klem er det lov å si nei til. Dette beskytter også mot seksuelle overgrep. Et barn som ikke har lært å sette grenser, kan tenke at en voksenperson har lov.
Utfordringer
Pedagogene mener utfordringene i arbeidet med barn og seksualitet er de voksnes holdninger og hvordan vi svarer når barna stiller spørsmål. Manglende åpenhet og mangel på kunnskap om vanlige og uvanlige seksuelle uttrykk blant barn fører til usikkerhet. Pedagoger i undersøkelsen fortalte at barnehager arrangerer foredrag for personalet og foreldrene, for å gi et felles syn og språk på barns seksuelle utvikling. Dette kan avhjelpe at noen foreldre blir forlegne når man tar opp emnet i foreldresamtale.
Det kom fram at foreldre som ikke er etnisk norske, er mindre åpne om seksualitet. Pedagogene understreket at det ikke skyldes vond vilje, men kulturell bakgrunn. Også etnisk norske foreldre kan være avvisende når temaet tas opp.
Barnehagens har et ansvar
Pedagogene i undersøkelsen ser på barns seksualitet som en naturlig del av barns utvikling, og mener at barnehagen har ansvar knyttet til å lære barna om kropp og seksualitet. Dette kan skje i form av programmet Mitt valg, bøker, kort om kroppsregler, serier om temaet laget for barn, å undre seg sammen med barna og gjennom samlinger.
Det er viktig at vi som arbeider i barnehage, kan en del om normal seksuell atferd. Da kan vi bedre skille mellom hva som er normal seksuell atferd, og hva som er avvikende seksuell atferd.
Litteratur
Aasland, M.W. (2015). Barna og seksualiteten. Oslo: Cappelen Damm.
Aasland, M.W. (2009). «Si det til noen»: En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge (2. utg.). Oslo: Høyskoleforlaget.
Flaten, K. (2018). Et helt vanlig barn. Cappelen Damm Akademisk.
Friis, P. (2019). Barns seksuelle lek: Hvordan forstå og arbeide med barns seksualitet i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm.
Ingnes, E.K. & Kleive, H. (2011). I møte med unge overgripere. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver. Oslo: Pedlex.
Nordhaug, I. (2018). Kva ser vi – kva gjer vi?: Omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep: Skolen og barnehagen sine oppgaver. Bergen: Fagbokforlaget.
Skarpsno, H.E. (2013) Barn og seksualitet – utfordringer i barnehagen. Oslo: SEBU Forlag.
