Ida Elise Broch: – Jeg følte meg annerledes i barnehagen og kjente på skam

I 1990 flyttet familien Broch til Roma, Italia. 

Minstejenta og attpåklatten Ida Elise Broch (37) begynte i «kindergarden» ved St. Georges British International School of Rome.

– Å være ny og ikke beherske språket gjorde det vanskelig å si ifra når jeg måtte på do, for eksempel, sier Ida Elise.

Hun minnes at en av de ansatte skiftet på henne foran alle de andre barna.

– Med ansiktet ned og rumpa opp lå jeg ved siden av køen av de andre barna som skulle vaske hendene. Det føltes traumatisk og har boret seg inn i hukommelsen, sier 37-åringen. 

Hun kan fornemme følelsen hun hadde av å være annerledes og kjenne på utenforskap.

– Jeg følte meg annerledes og kjente på skam for å ikke helt klare å henge med.

Skulle ønske hun var religiøs

Ida Elise likte heller ikke sovestundene i barnehagen i Roma.

– Sovestundene var obligatoriske, men jeg var ofte ikke trøtt. Det ble grusomt kjedelig å måtte ligge der og stirre i taket … Jeg husker at jeg var misunnelig på en gutt som fikk fritak fra sovestunden. Det var av religiøse grunner, ble jeg fortalt. Så lå jeg der, da – og var sur for at jeg ikke også var religiøs, sier Ida Elise med et smil.

– Har du noen gode barnehageminner?

– Ja, de beste barnehageminnene er timene med kunst og håndverk, tegning og musikk og historier mens vi fikk «milk and cookies», svarer Ida Elise. 

Da blomstret hun, sier skuespilleren. 

Hun tror noe av det viktigste er å gi barn trygghet. Hun mener alle barn trenger å føle seg sett og ivaretatt, elsket og ønsket.

– Jeg husker følelsen av å alltid «ligge etter». Jeg opplevde angst og frustrasjon knyttet til at jeg ofte var litt mindreverdig på et vis, sier Ida Elise.

Det var ikke bare de jevnaldrende barna hun sammenlignet seg med, men også de som var eldre enn henne, og de voksne.

– Jeg strevde med å nå opp og føle at jeg var på nivå med dem.

En god familie

Enda viktigere enn hvordan det er i barnehagen, tror Ida Elise det er at barn opplever trygghet og ro hjemme.

– Et skikkelig fundament med gode foreldre og en familie som er varm, er viktig. For miljøet i barndommen som du tilbringer mest tid i, har mye å si, tenker jeg, sier skuespilleren. 

Selv vokste hun opp med to halvbrødre som er 12 og 14 år eldre enn henne, og en halvsøster som er 8 år eldre. Den yngste halvbroren hennes er skuespiller Nicolai Cleve Broch.

– Jeg var veldig ønsket, et kjærlighetsbarn. Jeg hadde en god familie, men det er klart det kunne være litt ensomt å være attpåklatt. Jeg var på mange måter det eneste barnet, og kjente på det at jeg ikke fikk lov til å være med på alt og måtte legge meg først, sier Ida Elise. 

Hun legger til at hennes småsøsken var kattene og hundene familien hadde.

Les barnehageminnet til flere kjendiser her. 

Lekent barn

Leken var viktig i skuespillerens barndom.

– Jeg elsket å leke og var opphengt i å «gi liv» til bamser, dukker og figurer. Om jeg ikke hadde bamser eller figurer for hånden, kunne jeg bruke grissini, brødpinner, som jeg levendegjorde i leken, sier Ida Elise, som bodde i Roma fra hun var tre til hun var seks år gammel. Resten av barndommen bodde skuespilleren i Oslo.