Kim Wigaard: – I barnehagen skaper barna noen av de viktigste barndomsminnene

Å gå i barnehagen føltes som å være på hytta. Jeg minnes at det var en stor, koselig hage rundt huset. Det var landlig og fredelig, og jeg slappet godt av, sier Kim Wigaard (35), som gikk i Smestadveien barnehage i Oslo. Han er kjent som dirigenten i den populære serien Demenskoret på NRK.

Mor nummer to

Kim husker de ansatte som hyggelige. Han trekker spesielt frem én av dem.

– Katrine tok så godt vare på meg og var som en mor nummer to. Jeg husker jeg var veldig glad i henne, sier artisten.

Han minnes at det var godt miljø blant barna.

– Barna hadde det gøy, og vi var en samlet gjeng. Jeg hadde en bestevenninne også, men husker dessverre ikke hva hun heter, sier Kim, som også trekker frem samlingsstundene som noe han satt stor pris på.

Han kan bare erindre ett dårlig minne fra Smestadveien barnehage.

– Jeg var alltid så glad når jeg kom i barnehagen. Ofte løp jeg inn, og en dag snublet jeg øverst i den brune steintrappen. Jeg har fortsatt et arr øverst på nesen etter fallet, sier Kim, som minnes at såret måtte limes.

Perfect match

Det året Kim var førskolebarn, startet han i en ny barnehage på Skøyen. I Skøyen barnehage ble han kjent med Benedicte, som ble hans beste venninne.

– Benedicte er fortsatt bestevenninnen min, sier han.

Kim og Benedicte følte seg som en perfekt match.

– Vi likte hverandre godt og syntes vi passet bra sammen. Vi var like gamle og fant ut at lillesøstrene mine er født samme år som hennes to yngre brødre. Vi tullet med at både vi og småsøsknene våre skulle bli kjærester. Det var før jeg skjønte hvilken legning jeg hadde, sier Kim med et smil.

Gikk hjem selv

Kim følte seg voksen det året han gikk i Skøyen barnehage.

– Vi fikk matteundervisning og gjorde skoleforberedelser. Det likte jeg godt, sier han.

Familien bodde bare to minutter fra barnehagen, noe som føltes trygt.

– Mamma hadde fri fra jobb én dag i uken. Da hentet hun meg tidlig, og det var så koselig. Vi dro hjem og spilte piano og sang. Etter hvert fikk jeg lov til å gå hjem fra barnehagen selv, sier han.

Kim elsket å synge allerede den gangen og har et bilde i hodet av seg selv der han sitter i husken og synger «Norge i rødt, hvitt og blått».

Hyller barnehagelærerne

– Det viktigste vi kan gi barn, er tid og trygghet. Det er krevende i en tid med mindre ressurser og mer ansvar for de ansatte i barnehagene. Jeg har venner som er pedagogiske ledere, og FOR en jobb de gjør! Samfunnet bør verdsette dem mer for arbeidet de gjør, gjennom bedre lønn. I barnehagen skaper barna noen av de viktigste barndomsminnene sine. Hvordan barna har det i barnehagen, preger dem resten av livet, sier Kim og trekker en parallell til «Demenskoret».

Det jobber flere frivillige i koret. Dessuten har de en pianist, og de pårørende er til stede.

– Jeg kjenner det når vi bare er to på jobb, for å si det sånn. For å skape trygge og gode fellesskap trengs det voksne som selv føler seg ivaretatt og liker jobben sin, fastslår Kim Wigaard.