Maysa Saleh i Flyktninghjelpen.

Mellom ruinhaugene i Gaza forsøker lærere å gi barn et minimum av skoletilbud

De har laget provisoriske skolesentre. Først kommer leken, deretter introduseres forsiktig et par skolefag.

Publisert Sist oppdatert

Siden oktober 2023 har nesten 950 000 palestinske barn i Gaza blitt drevet på flukt. Samtidig er 88 prosent av skolebygningene truffet direkte av bomber eller ødelagt på andre måter, i den grad at det vil kreve omfattende utbedringer før de kan tas i bruk igjen. 

Likevel fins det lærere som i hele denne tiden har arbeidet med å gi barna et minimum av skoletilbud innenfor de såkalte sikre områdene.

Et av disse tilbudene støttes av Flyktninghjelpen. Innholdet er delvis utviklet av Better Learning Program (BLP), et undervisningsopplegg utviklet i samarbeid med UiT Norges arktiske universitetet for å kunne tilby psykisk helsehjelp og utdanningsstøtte til barn som lever i krise- og konfliktområder.

Trygghet først – så skole

I alt 25 provisoriske skolesentre ble etablert i løpet av de 5–6 første månedene etter at Israel begynte å bombe, og siden starten har nesten 8 000 barn fått et tilbud her. 

Maysa Saleh er selv palestiner og er ansatt i Flyktninghjelpen for å arbeide med skoleprogrammet. Hun forteller at undervisningstilbudet er avhengig av et tett samarbeid med det øvrige hjelpearbeidet i området. 

Det vesentlige er å få etablert trygge områder for barna, sørge for kjøkkenutstyr og hygiene. Deretter kan man begynne å tenke på et begrenset skoletilbud. Da prøver man ifølge Saleh å finne fram til et skjermet område midt i de trygge sonene, et område der barna får plass til å kunne utfolde seg.

Flyktninghjelpen (NRC) har etablert provisoriske skoletilbud rundt om i Gaza.

Deretter gjelder det å få foreldrene på lag og overbevise dem om at dette er til beste for barna.

– I den første fasen legger vi vekt på at barna skal ha det morsomt, få oppleve å være med venner, slik at de skal få lyst til å oppsøke læringsstedet. Deretter starter vi med å undervise barna i hvordan de skal kunne håndtere stress, redsel og lære teknikker for å klare å roe seg ned. I denne fasen vil lærerne også kunne plukke ut de barna som har de største behovene og få dem over til spesielle team som har spesialisert seg på å gi hjelp til denne gruppen, sier hun.

Fem timers skoleuke

Også i den neste fasen starter og avslutter man dagen med sangleker og annet som barna syns er morsomt, men introduserer i tillegg et par skolefag, arabisk og matematikk. Hver elev får tilbud om undervisning 2,5 timer to dager i uka.

– Vi har ingen mulighet til å undervise elevene etter gjeldende læreplan. Vi prøver bare å gi dem litt, slik at de ikke faller helt ut, sier Saleh.

Også lærerne trenger støtte

Det er ikke bare barna som sliter, også lærerne har opplevd stadige forflytninger, å leve under konstant trussel, og de kan ha mistet familiemedlemmer, venner og kollegaer. Derfor får også lærerne tilbud om å lære hvordan de skal kunne ta vare på seg selv og håndtere negative tanker.

Men på spørsmål om noen bukker under for presset og gir opp, må Saleh rett og slett le.

– Uansett hvordan lærerne har det, så vil det å gi opp alltid være et dårligere alternativ. Hva skulle de så gjøre, sette seg ned og tenke negative tanker? For lærerne er det å drive skole en mulighet til å tenke på noe annet en stund, ha noe nyttig å gjøre, sier hun.

Våpenhvilen som ikke varte

Etter at våpenhvilen trådte i kraft, så man for seg muligheten til å gjøre en del endringer. Mange av familiene som hadde flyktet hjemmefra, tok nå med seg barna og vandret nordover. Tidligere har nesten alle skolesentrene vært lagt til den sydlige delen av Gaza, men nå tenkte man at man også ville kunne etablere dem lenger nord. 

Man så også muligheten til å etter hvert gjenopprette undervisningen ved de ordinære skolene, og innføre to ekstra fag, engelsk og naturfag, i tillegg til arabisk og matematikk. Dermed vil elevene ha vært litt nærmere å få et fullstendig skoletilbud. 

Men så ble våpenhvilen brutt, og stridighetene ble tatt opp igjen.

– Under våpenhvilen var folk fylt med håp og ivrige etter å vende tilbake til hjemmene sine. Men da våpenhvilen kollapset, ble det håpet knust, og de ble kastet tilbake i en tilstand av stress og frykt, ute av stand til å bevege seg fritt. De to korridorene som ble åpnet for å la folk vende hjem, er nå redusert til bare én. Dessverre er denne gjenværende korridoren farlig, og setter folk i enda større risiko og etterlater dem i en konstant tilstand av usikkerhet,  sier Maysa Saleh.

Hun forteller at de under våpenhvilen klarte å nå nye områder i Gaza, Nord-Gaza og Rafah guvernementer og sette opp nye midlertidige skolesentere. Men med kollapsen av våpenhvilen har disse skolesentrene ikke vært i stand til å fungere som tiltenkt.

–  Vi håper nå på en fornyet våpenhvile og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å gi den nødvendige støtten for å gjøre dette mulig, sier Maysa Saleh.

(Denne saken, som opprinnelig ble publisert i papirutgaven av Bedre Skole, er oppdatert etter at våpenhvilen ble brutt.)

Powered by Labrador CMS