Lav språkinteresse i høyere utdanning − nøkkelen ligger i barneskolen
Å starte med å lære et nytt fremmedspråk midt i puberteten er neppe en god strategi dersom man ønsker å utvikle entusiasme for språk. Lær heller de små tysk, fransk og spansk, så vil interessen bli større for å studere språkfag i voksen alder.
I høst har man sett flere oppslag om at stadig færre studenter ønsker å studere språkfag, og dette bekymrer både språklærere og utdanningsinstitusjoner. Steinar Nybøle er leder for Fremmedspråksenteret, og for ham er det ikke overraskende at interessen for språkfagene faller. Men han mener dette er noe vi kan gjøre noe med, og at vi må starte med hvordan vi innretter fremmedspråkopplæringen i skolen.
− Barna lærer nå engelsk helt fra førsteklasse. Det syns de er artig, og her lykkes vi. Men fremmedspråkene starter vi altfor sent med, og vi har for få timer i fagene, sier han.
Små barn lærer språk på en annen måte
Ifølge Nybøle lærer små barn språk på en annet måte enn de gjør når de når ungdomsalderen. Små barn kan enklere tilegne seg språk bare gjennom å høre det i sine omgivelser. Men når barna blir ungdommer, så blir det tyngre å lære. Ungdommene blir frustrerte, det blir ikke som da de lærte engelsk i barneskolen. Noe har skjedd i hjernen.
− Ungdommer som skal lære et nytt språk, må i større grad basere seg på teori, det vil si grammatikk. Hvis vi hadde startet tidligere, så kunne vi lekt språket inn. Ja, vi kan gjerne begynne allerede i barnehagen, hvis vi har den riktige pedagogikken for den aldersgruppen, sier Nybøle.
Resultatet, er ifølge Nybøle, at noen ungdommer får et negativt forhold til fremmedspråk, og de fleste når aldri opp til et funksjonelt språklig nivå, for eksempel nivå B, som er det som kreves for å kunne studere i utlandet som ERASMUS-student.
Et risikoprosjekt å bli språklærer
Når fremmedspråkene i skolen ikke er obligatoriske, så mener Nybøle det kan det bli et risikoprosjekt for en framtidig lærer å utdanne seg i fremmedspråk. En fransklærer på en mindre ungdomsskole kan eksempelvis risikere at rektor sier at i år er det er så få elever, at det ikke er forsvarlig å starte en franskklasse. Det er opplagt at for en som ønsker å bli lærer, blir det da mer attraktivt å ha engelsk, norsk eller matematikk i fagkretsen.
Nybøle tror at hvis man hadde hatt større forutsigbarhet, så ville flere ha ønsket å studere fransk, spansk og tysk.
− Vi forsøker å overbevise myndighetene om at vi må utvide timetallet i fremmedspråk og begynne tidligere, dersom elevene skal kunne nå et tilfredsstillende mestringsnivå. Men da svarer myndigheten at vi ikke har lærere nok til dette. Jeg mener dette er en ond sirkel. Hvis vi kunne gjøre situasjonen mer forutsigbar for språklærerne, så ville flere studere språk, og vi ville hatt flere kvalifiserte lærere, sier Nybøle.
Andre land starter tidligere
Han refererer til at man i mange andre land starter tidligere med fremmedspråkene, og dette gir bedre resultater. I Danmark begynner man for eksempel med fremmedspråk allerede fra 5. klasse.
− Det er ganske paradoksalt at det som inspirerte danskene til å innføre tidlig undervisning i fremmedspråk, var et stort norsk prosjekt som viste gode resultater. Danskene lærte av våre positive resultater, men selv har vi ikke tatt konsekvensen av det vi så, sier Nybøle.
... men fortsatt ønsker mange å bli språklektor
Selv om interessen for språkfag er synkende, så ser man ikke den samme tendensen innenfor lektorutdanningene.
− Vi kjenner oss ikke igjen i det som blir sagt om at språkfagene er på vei ned, sier Lisbeth M. Brevik som har ansvar for engelsk i lektorutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Hun mener det har vært viktig for interessen at det å utdanne seg til lektor i språkfagene, nå er blitt en profesjonsutdanning, og kan sammenlignes med det å utdanne seg til lege eller advokat, og at dette har bidratt til statusen til studiet.
Hennes kollega, Eva Thue Vold har ansvar for fremmedspråksundervisningen ved lektorstudiet, og har registrert det samme.
− Studentene våre vet at det er gode jobbutsikter, og det gjør studiet attraktivt. For en ti års tid siden, var det gjerne 5–6 studenter på kullet med fremmedspråk i lektorprogrammet. Nå er det 25–30 hvert år. Disse tallene viser en positiv trend, sier hun.
Ved Universitetet i Bergen bekrefter utdanningsdekan ved Det humanistiske fakultetet Svein Angell at interessen for lektorutdanning i engelsk holder seg bra. Her har man til og med en viss oppgang sammenlignet med studenttallet før pandemien.
Ved NTNU bekrefter også Lise Vikan Sandvik, professor ved Institutt for lærerutdanning, at trenden har vært stabil de siste fem årene når det gjelder antallet som vil utdanne seg til språklektor, både for fremmedspråk, engelsk og norsk.
Videreutdanning i språk er fortsatt populært
Også tallene for lærer som tar videreutdanning i språk, er stabile, ifølge de nasjonale tallene. Ved Høgskolen i Østfold har man et nettstudium for lærere som ønsker å videreutdanne seg til mastergrad i språkfag. Utdanningen er rettet både mot ungdomsskole og videregående skole.
− Søknaden til å videreutdanne seg til master i språkfag er kjempegod, vi har ikke merket noen nedgang, sier instituttleder Martin Hollmann. Han forteller at man på engelsk til og med har merket en økning, mens interessen har vært mer stabil i fremmedspråkene. Studiet er et samarbeid med universitetene i Göteborg og i Växjö, og dette er således et felles tilbud til norske og svenske studenter. Og bare for å ha det sagt, også tallet på svenske studenter som ønsker å videreutdanne seg innenfor språk, er stabilt.
