Forsker på verdien av fritids-engelsken

– Vi ønsker å vite mer om hva elevene lærer utenfor skolen, hvilken rolle dét har og bør ha for lærernes praksis i klasserommet, og vi søker svar på om det er hensiktsmessig å begynne med engelskopplæring i første klasse, sier Ulrikke Elisabeth Rindal.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og er en av forskerne i STAGE-prosjektet. I 2021 startet de sine undersøkelser av elevenes ferdigheter. Valget av Belgia er ikke tilfeldig, forteller Rindal. Mens norske elever har engelsk på timeplanen fra første klasse, starter elevene i Belgia først med engelsk når de er 13 år.

– Samtidig vet vi at både norske og flamske elever behersker engelsk godt og har ganske lik tilgang til internett, sosiale medier og spill. Det gjør det interessant å sammenligne, forklarer hun.

Elevene testes på første, sjette og tiende trinn og måles i ferdigheter som vokabular, muntlige ferdigheter, lesing, grammatikk og skriving.

– Dersom det er en forskjell mellom de norske og flamske elevene, kan vi «luke» ut hva engelskundervisning i norsk skole bidrar med, sier Rindal.

Les også: Kunnskapene i engelsk spriker

Nye elevgrupper utmerker seg

Resultatene fra nasjonale prøver viser at andelen norske 5.-trinnselever som presterer på høyeste mestringsnivå i engelsk har vært økende siden trendmålingene begynte i 2014. Størst har den vært de seneste to årene.

Også Rindal bekrefter at norske barn er stadig bedre i engelsk. I tillegg har hun merket seg at nye elevgrupper også utpeker seg.

– Det er interessant at elever som vi ikke finner så ofte i den stereotypiske bunken «skoleflinke elever», utmerker seg i engelsk – som gutter, gutter på yrkesfag, barn fra flerspråklige hjem og hjem uten så mange bøker i bokhyllene, sier Rindal.

– Målet vårt er å komme med konkrete tips til lærere i hvordan de kan benytte den muligheten.

Les også: Ungdom som spiller mye dataspill, blir bedre i engelsk

Gaming og sosiale medier

Rindal sier hun har hørt lærere si at de ikke liker at elevene gamer så mye på fritiden, fordi de tar med seg det språket, inkludert banneordene, inn i klasserommene. Det er en misoppfatning, mener hun.

– Lærerne kan benytte muligheten til å snakke om språket, slik at elevene blir bevisste hva slags språk de bruker hvor og kan ta språklige valg. Det er et fokus i læreplanen at elevene utvikler såkalt metaspråklig bevissthet, at de kan tilpasse det konteksten, budskapet og mottakeren.

– Er det først og fremst muntlig elevene utmerker seg i engelsk?

– De yngste ja, definitivt. Men litt eldre barn bruker også engelsk mye når de skriver, lytter og leser, men på nye måter. De leser oppdateringer i sosiale medier fra kjendiser de følger, og de ser engelske filmer uten tekst, leser instruksjoner i spill – kjapt – og til og med lange manualer. Lærerne kan utvikle undervisningsmetoder hvor de utnytter dette, sier Rindal.

– Det er ting som tyder på at engelsk ligner mer på norsk for norske elever, og er noe annet enn fransk, tysk og spansk. Vi må finne ut hva det betyr for hvordan vi behandler faget i skolen.