Hull i elevers bokstavkunnskap er en blindsone i norsk skole

Det finnes en type lesevanske som starter med at barn har problemer med å huske kobling mellom bokstavtegnet og bokstavens lyd. Det er som om bokstav-lyd-koblingen ikke fester seg i hukommelsen. Denne utfordringen viser seg uavhengig av alder for skolestart, små eller store bokstaver, språkleker eller hastighet på bokstavlæringen. Hull i elevers bokstavkunnskap er en blindsone i norsk skole, og overraskende mange forskere, skoleledere og ansatte i PP-tjenesten er ikke klar over problematikken.

Å kunne alle bokstavene er en forutsetning for å bli en god og trygg leser, som igjen har stor betydning for faglig mestring resten av skoleløpet. Det er ikke bekymringsfullt at barn starter på skolen med ulik bokstavkunnskap. Noen barn kan alle bokstavene, andre kan få eller ingen. Det som derimot er urovekkende, er at mange barn går flere år på skolen uten at manglende bokstavkunnskap blir avdekket.

For litt siden spurte jeg en barneskolerektor om hun hadde innsikt i om det er elever på hennes skole som ikke har lært alle bokstavene? Svaret jeg fikk, var at det ikke var hennes område, og at bokstavlæringen bør lærerne ha kontroll på.

Visste du at det ikke er obligatorisk å kartlegge bokstavkunnskap de første skoleårene? De færreste tror meg ikke når jeg påpeker dette. Men sannheten er at oppfølging av elevers bokstavkunnskap er prisgitt engasjement og kunnskap lokalt, hos den enkelte lærer eller skoleleder.

Gjennom travle skoleår blir ikke barn med ufullstendig bokstavkunnskap fanget opp, om ikke skolen har et godt internsystem for bokstavkartlegging. Mange skoler har ikke interne rutiner for å fange opp elever som strever med å lære bokstaver, og elevene som rammes betaler en høy pris ved at de går glipp av viktig mengdetrening på grunn av for dårlige tilpassede lese- og skriveoppgaver. Vanlige følgevansker er lav mestringsfølelse og minkende motivasjon for lesing.

– Om vi endrer leseopplæringa, vil mange unger slippe dysleksidiagnosen

Kartlegging av bokstavkunnskap må bli obligatorisk

Hvis du ikke har vært foreldre til et barn med bokstavlæringsvansker, eller jobbet tett på barn som strever med bokstavene, er det vanskelig å sette seg inn i utfordringene det å automatisere bokstav-lyd-kobling kan medføre. Bokstavkunnskap er en blindsone i norsk skole. Jeg mener at det er helt kritisk at vi eliminerer muligheten for at barn utvikler lese- og skrivevansker på grunn av at ufullstendig bokstavkunnskap ikke blir oppdaget.

Les også: Er det elevene eller skolen som har dysleksi?

Å kartlegge et barns bokstavkunnskap tar maksimalt 5 minutter, og er en ytterst liten investering som kan utgjøre en forskjell for et helt liv, om undervisningen følges opp med treffsikre tiltak i etterkant. Mitt håp er at alle andreklassinger skal bli bokstavkartlagt når de starter på skolen om høsten, og aller helst burde det å huske alle bokstaver til lesing og skriving bli et læreplanmål etter 2. klasse.

* Regine Nagelhus er spesialpedagog med 25 års arbeidserfaring fra skole og PPT. For 15 år siden fikk hun lære The Association Method fra USA, som ga effektiv hjelp til elever som hadde stagnert i sin leseutvikling på grunn av vansker med å lære bokstaver, og der verktøykassa til både PPT og Statped var tømt. Kunnskap om The Association Method gjorde henne oppmerksom på konsekvensene av skolers manglede innsikt i elevers bokstavlæring.