– Jeg er bekymret for utviklingen. Det er galskap, sier Arve Karlstrøm, lærer i tømmerfag ved Skjetlein videregående skole i Trondheim.
SSB meldte i forrige uke at tømmerprisen er rekordhøy. Sammenlignet med samme kvartal i fjor har prisen økt med 32 prosent. Årsakene til økningen er flere: Det skyldes barkbilleangrep i Nord Amerika, eksportrestriksjoner i Russland og at flere vil pusse opp, samtidig som sagbrukene tømte lagrene på grunn av pandemien.
– Men vi jobber med samme budsjett selv om prisene øker. Da blir det slik at vi kjøper inn maksimalt en tredjedel av det vi normalt ville kjøpt, sier Karlstrøm.
– Jeg har vært i bransjen siden midten av åttitallet og har aldri opplevd lignende prisstigning.
Går ut over øving og repetisjon
Det er spesielt elevenes øvingsoppgaver det kan gå utover, mener han.
– Vi må begrense materialet vi bruker og kjøper ikke inn noe nytt før prisene synker. Det er bare å se på lageret hos oss – det begynner å bli tomt, sier læreren.
Konsekvensen blir mangel på øvelse og repetisjon.
– Elevene mangler til slutt repetisjonsøvelser ved slikt arbeid.
Les også: Oslo kommune ønsker flere jenter i byggebransjen
Kundene betaler for tømmer
Terje Svankild ved Fosen Videregående i Bjugn sier seg enig.
– Med de budsjettene vi har, får vi ikke kjøpt like mye materiale som før. Man må også være mer sparsommelig, sier han.
– I stedet for at vi kan la elevene lære av sine feil, må de gjøre ting riktig med en gang.
Svankild mener de stramme budsjettene gjør at undervisningen skifter fokus. Fra å utforske faget på skolen, må de i større grad finne kunder å jobbe for.
– Vi må ta på oss prosjekter hvor kunden betaler materialene. For eksempel å bygge et lite skur eller en garasje. Da får elevene lærdom, vi slipper å kjøpe materialer selv, og kundene får en rimeligere pris enn om man ansetter et firma.
Bekymret for økonomiske ringvirkninger
Dette praktiseres også på Skjetlein videregående skole. I skrivende stund er de avhengig av eksterne prosjekter for å komme gjennom undervisning og kompetansemål.
– Hadde det ikke vært for eksterne prosjekter hadde jeg sett mørkt på situasjonen. Per i dag har vi heldigvis mest oppdrag hvor kunden betaler for materialet, sier tømmerlærer Karlstrøm.
For øyeblikket bygger klassen hans et prosjekt for Trøndelag fylkeskommune.
– Vi er utrolig heldig som har slike byggaktiviterer. Akkurat nå bygger elevene en bussgarasje og miljøstasjon. Jeg hører fra elever som kommer til oss fra andre skoler at de får jobbe med mer spennende prosjekter her.
Karlstrøm er likevel bekymret for de økonomiske ringvirkningene tømmerprisene kan ha.
– Prisene kan føre til alvorlig ringvirkninger som både går ut over undervisning og næringa. Hvis materialet blir for dyrt for kundene, vil de kanskje vente med byggingen. Det kan føre til færre oppdrag hos oss.
Terje Svankild ved Fosen videregående påpeker at det kan være enda en hake ved oppdragene.
– Tar vi for mye oppdrag går det utover den lokale næringa. Vi må dermed passe på at vi ikke konkurrerer for mye med næringa.
Han har en oppfordring til politikere.
– Gi oss større budsjett. Jo mer vi må skrape, jo mindre klarer vi å ruste elevene til jobbene ute i bransjen.
Les også: Oda startet med yrkesfag og avsluttet med doktorgrad
Vil ha tettere bånd til næringslivet
Kari Anita Furunes, leder for hovedutvalget for utdanning i Trøndelag fylkeskommune har forståelse for at materialprisen kan bli en utfordring på sikt.
– Det må vi ta i betraktning, sier hun.
– Har tematikken vært diskutert i budsjettsammenheng?
– Så langt har ikke tematikken kommet opp, sier Furunes.
Hun forteller at fylkeskommunen vil utvikle prosjekter i næringslivet som videregåendeelever kan være større del av, slik at elevene når sine kompetansemål.
– Vi vil at undervisningen skal skje ute i feltet og ønsker tettere samarbeid med næringslivet.
Men om næringslivet ikke går rundt fordi utgiftene blir for store? Furunes mener at fylkeskommunen det siste året har bidratt med økonomiske midler for å holde hjulene i gang.
– Under koronaperioden har fylkeskommunen hatt en stor oppgave med å sette i gang mange prosjekter for å sysselsette næringslivet. Mulighetene for å sette i gang prosjekter som elevene kan bli med på, har jeg derfor stor tro på, sier hun.
Hvert år deler fylket også ut en pott med ekstra midler til skoler de ser har store økonomiske hull.
– I november starter en ny runde med dette og vi forventer å få tilbakemelding hvis noe er virkelig utfordrende på noen skoler, sier Furunes.
– Kan prissituasjonen være med på å påvirke budsjettforhandlingene dere har framfor dere?
– Det må vi se på. Vi må ta stilling til hvilken grad det påvirker og se hva vi kan gjøre med det. Vi er altså oppmerksom på saken.
Positivt med gjenbruk
Lærer Karlstrøm mener forøvrig at det også kan komme noe positivt ut av situasjonen.
– Det kan være positivt med bevisstgjøring av materialbruk. Man kan lære elevene at det ikke bare er å kaste, men at man må se gjenbruksmuligheter, sier han.
Lærer for bygg- og anleggsteknikk, Runar Sunde, som også jobber på Skjetlein videregående, bekrefter dette.
– Vi er en skole som har mål om å være en bærekraftig aktør, så fokuset på gjenbruk løftes i denne sammenheng.
