Oda startet med yrkesfag og avsluttet med doktorgrad
– For min del har fundamentet med fagbrevet vært sentralt hele veien, også i doktorgraden, sier Oda Ellingsen (35). Hun mener utdanningsretningenen bør gjøres mer kjent.
Oda Ellingsen jobber i dag hos Kongsberg Maritime i Ålesund.
Denne dagen er hun tilstede på Industriens dag i Verdal, hvor hun er hyret inn for å holde foredrag om et tema få andre kan holde. Ellingsen er nemlig en av ytterst få i Norge som gått den såkalte Y-veien for å få sin doktorgrad. Y-veien er kort fortalt ingeniørutdanning for de med fagbrev.
Startet med TIP
Oda startet med teknikk og industriell produksjon (TIP) med påfølgende lærlingtid fra 2003 til 2008.
Deretter gikk turen videre til Høgskolen i Ålesund (i dag NTNU Campus Ålesund) for en bachelor i ingeniørfag. Denne ble hun ferdig med i 2011.
To år senere, i 2013, var hun ferdig med Entreprenørskolen ved NTNU og utdannet siv.ing. fra industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim.
Men Oda Ellingsen var sulten på mer. Nå var det doktorgrad som gjaldt.
– Dette kom som et resultat av diskusjoner internt i ledelsen i Rolls-Royce Marine (i dag slått sammen med Kongsberg, red.anm.) våren 2014, forteller hun.
Bedriften hadde behov for mer forskningskompetanse, og Oda ble oppfordret til å ta en doktorgrad. Ordningen med å ta en såkalt nærings-ph.d. er initiert og delfinansiert av Forskningsrådet. Noe av formålet er å knytte akademia og næringsliv tettere sammen. På Forskningsrådet sine nettsider står det at denne type doktorgrader «utgjør en liten, men viktig vekst i totalt antall doktorgradskandidater». Den har også samme vitenskapelige kvalitetsnivå som gjelder for den generelle doktorgradsutdanningen.
– Her i Ålesund liker vi å si at vi har Norges mest næringsnære campus, sier Oda.
– Du tok fagbrevet i 2008 og bachelorgraden i 2011. Tenkte du allerede etter fagbrevet at du ville ta en bachelor i ingeniørfag?
– Nei, egentlig ikke. Men jeg fikk innspill fra flere dyktige lærere. De ga meg innspill på hva slags fag jeg kunne ta videre. De rådet meg til å ta Y-veien, og fortalte om fordelene rundt dette. Selv om det ikke var noen bevisst tanke å ta videre utdanning den gangen, så ble nok et frø sådd allerede den gang.
Mer nysgjerrig
Med en doktorgrad mener Oda at hun har fått nye karrieremuligheter og mer bredde i fagfeltet sitt.
– Du lærer deg metodikk med tanke på å jobbe kritisk, nysgjerrig og det å utforske flere muligheter. Utdanningen har gjort at jeg stiller fler spørsmål og tar noen ekstra runder på ting. Du får også en generell kompetanse til å lede og drive fram prosjekter, sier hun.
På mange måter er det ganske tilfeldig at hun er der hun er i dag. Hun ble nemlig rådet til å ta tegning, form og farge, og vurderte også å utdanne seg innen musikk.
– Jeg hadde spilt siden jeg var seks år på musikkskolen, så dette var kanskje plan A. Så fant jeg ut at jeg kanskje ikke hadde talent nok og måtte øve veldig mye, og med så mye øving forsvant musikkgleden på veien, forteller hun.
Tanken om å ta fagbrev kom først etter et friår. Oda ville gjøre noe nytt som utfordret kreativiteten.
– For meg har det å ha tatt en utdanning innen teknologi og fagbrev som CNC-operatør vært veldig kreativt. For å klare dette må du være en kreativ problemløser.
Nyttig med yrkesfag
I dag takker Oda dem hun kaller gode hjelpere for at hun er der hun er i dag.
– Jeg har både vært heldig, samtidig som jeg har hatt veldig gode hjelpere underveis. Jeg har funnet folk som har sett potensial i meg, men også sett muligheter. Både for bedriften og virkemiddelapparatet. Jeg tror at det kunne vært andre enn meg også, forteller hun.
Oda legger imidlertid ikke skjul på viktigheten av det å ha yrkesfag i bunnen.
– For min del har fundamentet med fagbrevet vært sentralt hele veien, også i doktorgraden. Veldig ofte, og særlig når jeg har gjort forskning internt og i bedrifter i regionen, har jeg måttet forholde meg til hele organisasjonen. Da er nettopp det at en kan spille på erfaring fra produksjon veldig nyttig, sier hun.
35-åringen sier de rundt henne, også på arbeidsplassen i Kongsberg, alltid har vært nysgjerrige og synes bakgrunnen hennes har vært interessant.
– Jeg har hatt noen venninner som har hatt fedre som er styrmenn og kapteiner som i sin tid har tatt fagbrev som motormann og anbefalt denne veien. Farfaren min var også industrileder med praktisk bakgrunn.
Selv mener hun at det er få som kjenner til at Y-veien er en mulig inngangsport til høyere utdanning.
– Jeg mener det er en kommunikasjonsjobb som må gjøres her.
Oda etterlyser blant annet bedre informasjon om utdanningsveien fra skolen selv og virkemiddelapparatet rundt. Hun mener også at næringsforeninger bør informere mer om ordningen, og at industrien selv kan vise frem sine gode eksempler.
– Men så har du hatt fagskoler som har fungert, der en bare har hatt ønske om en kort utdanning. Det er jo også fortsatt en god vei inn til høyere utdanning.
Ingen blindvei
Oda mener mye har skjedd med yrkesfag og videre karrieremuligheter de siste årene.
– Før hørte jeg at det å velge fagbrev var en blindvei. Da er det det du blir. Nå er det ingen hinder hvis du har planer om en høyere utdanning. Jeg mener dette kan være en god vei å gå nettopp for å få den praktiske erfaringen som du vil ha stor nytte av seinere, sier hun, og viser blant annet til tilsvarende muligheter for andre fagdisipliner, for eksempel de som vil bli arkitekt.
– Da kan du gå byggfag, ta fagbrev og så gå videre. Det er flere og flere muligheter. Så har du også noe som heter offentlig ph.d. etter modell fra nærings-ph.d.-ordningen.
