Linda er en av de siste feierne
Linda Frost (38) er en av de siste i Norge som tok svennebrev som feier. Alle nyutdannede kalles nå brannforebyggere.
Faget feier har historisk sus. Men nå er det slutt. Tittelen «feier» ble erstattet med «brannforebygger» for alle som begynte på sin utdanning fra høsten 2021.
– Hva synes du om navneendringen?
– Med nytt navn tror jeg flere søker seg til yrket, spesielt kvinner. Brannforebygger høres finere ut enn feier. Men jeg synes at det er synd at feiernavnet forsvinner. Feier har sin historie fra 1600-tallet. Brannforebygger er mer fremtidsrettet. Brannforebygger forteller mer om hva vi driver med i vårt yrke nå, sier Linda til Yrke.
Sosialarbeider
Selv beskriver hun seg og andre feiere som de «svarte sosialarbeiderne». Men det er brannforebygging som er hovedoppgaven.
– Hei! Vi møter Linda Frost utenfor brannstasjonen på Tynset i Innlandet, mens hun fortsatt er lærling, og arbeider for Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS (MHBR). Yrke blir med henne på en demonstrasjon av tilsyn, et besøk til et ektepar som har opplevd brannmarerittet.
– Velkommen til oss, sier Vigdis og Viktor Ringkilen. De er glade for å få besøk. De serverer til og med kaker og kaffe til henne.
– Har dere røykvarsler? spør Linda Frost.
– Ja, vi har røykvarsler både i stua og på hvert rom i hele første etasje, unntatt vaskerommet.
Anbefaler flere varslere
– Tommel opp. Supert! sier Linda. Det generelle kravet er en røykvarsler i hver etasje. Dette bolighuset har bare én etasje, men det er svært stort. Hun anbefaler derfor å montere røykvarsler i vaskerommet, hvor det står vaskemaskin og tørketrommel – spesielt tørketrommelen kan forårsake brann.
– Har dere brannslukkingsutstyr? Brannslukkingsapparat eller brannslange?
– Ja, det har vi, sier Vigdis og Viktor. Viktor viser fram slangen inne på vaskerommet. Men slangen er ikke koblet til vannkranen.
– Hvor er sotluka? spør Linda. Hun skal undersøke skorsteinen.
De to viser vei til sotluka på skorsteinen på kjøkkenet. Linda åpner sotluka og finner ut at alt er ok inne i skorsteinen.
Så setter de seg rundt stuebordet og prater om disse tingene, og litt om løst og fast.
En god snakk
Linda Frost forsyner seg med en kjeks. De tre drikker litt kaffe. Linda forteller en dramatisk historie fra livet som feier, ikke om en brann, men om en mann.
– Jeg var på tilsynsbesøk hos en eldre, ensom mann som hadde mistet sin kone. Han satt igjen alene, nedbrutt. Det var så ille hjemme hos ham at veggene var dekket med fett fra matlaging og rundt omkring ildstedene lå det mye tørt papir. Brannfarlig. Livsfarlig.
Linda skrev bekymringsmelding etter tilsynet. Mannen fikk deretter hjelp av kommunen til å vaske huset og rydde vekk papiret. Han fikk også noen å prate med i forsøket på å komme ut av sine problemer.
LES OGSÅ: Adrian er lærling i portørfaget på St. Olavs hospital
– Vi feiere er de svarte sosialarbeidere, sier Linda Frost. Som feier klatrer hun høyt på takene og feier skorsteiner, noe som fører til at hun blir sotete i ansiktet og svart på klærne. Den svarte sosialarbeider.
Den første feiejobben gjorde hun skyhøyt over bakken, da hun sto på pipa på et kjempehøyt hus, en Trønderlån. Denne gang blir det ikke feiing. Feiing utføres der det er behov.
Hun styrer samtalen tilbake til forebyggende brannarbeid i boligen. Tid for å se på ildsteder. I stua står en gammel vedovn. Hun går bort til denne og lyser inn i ovnen med en lommelykt. Veggene på ovnens innside er såpass mye slitt at hun anbefaler at disse blir byttet.
– Vi skifter disse veggene annethvert år og skal snart gjøre det igjen, sier ekteparet.
Huset brant ned
Plutselig forteller Vigdis og Viktor en svært dramatisk historie.
– Huset vårt brant ned til grunnen. For et mareritt! sier Vigdis Ringkilen.
Hun snakker om deres andre bolighus som sto i nærheten av huset hvor de nå bor, et hus som var ferdig oppusset og klar til innflytting for ny leieboer.
Naboen oppdaget brannen og dunket i veggen og skrek så høyt at de våknet klokka 03.00 om natta. Brannvesenet ble varslet og kom, men de greide ikke å redde huset. Det brant ned til grunnen. Ingen personer var i huset, og ingen kom til skade under brannen.
– Vi vet ikke hva brannårsaken var. Men kombinasjonen av gammelt og nytt elektrisk anlegg kan ha ført til brannen, sier Vigdis og Viktor Ringkilen.
De fortsetter å prate om brannsikkerhet, denne gang rømningsveier.
Vigdis forteller at deres store enetasjes enebolig er bygd med to inngangsdører med tanke på brannsikkerhet. Viktor forteller at de støvsuger røykløpet, det vil si røret mellom ovnen og pipa, for å unngå problemer med sot.
I dette huset fyrer de med så tørr ved at det kun er fire prosent fuktighet i den. Et av deres barn er ekspert på ved.
Råd om vedfyring
Linda har et råd for fyring med ved:
– Når du skal fyre opp i ovnen, tenner du først opp med små kvister, vedpinner, deretter legger du på større og større ved. Fyr med mye trekk. Ikke tett igjen trekken på ovnen, det kan i verste fall føre til brann, forklarer hun.
Linda spør om de har holdt en brannøvelse i sin bolig. Vigdis og Viktor har barn som bor hjemme. Derfor er dette en god idé, synes de. Hvis det begynner å brenne, hvor skal man ringe?
– Sett opp en lapp på døra til kjøleskapet med nødnummer, anbefaler Linda. Vigdis og Viktor vet hvor viktige disse numrene er, etter en dramatisk hendelse på tur med hunden.
LES OGSÅ: Fagskole lærer helsefagarbeidere om pasientendringer
– Vi var ute og gikk med hunden, da hunden plutselig forsvant ned i en kum og havnet tre meter ned i kloakken, fordi kumlokket ikke dekket hele kummen. Vi ringte ved en feil 113, det var ambulansen, men vi ble satt over til brannvesenet. De kom, fjernet hele kumlokket, klatret ned i kummen og hentet hunden vår, straks før den hadde gått tapt for oss, sier de.
Etter en time er det tid for å avslutte besøket.
– Hvordan har dere opplevd besøket av feieren?
– Vi synes alltid at det er koselig. Det er bra at vi får en vekker, slik at vi kan rette opp i ting som feieren påpeker. Vi skal montere brannslangen til vannkranen, sette inn røykvarsler i vaskerommet og skifte veggene inne i ovnen.
Linda Frost takker for at hun fikk komme på besøk, tar plass i feier-bilen og kjører tilbake til brannstasjonen hvor hun har kontor.
Brenner for faget
– Hvorfor ville du bli feier?
– Jeg brenner for arbeidet med å redde liv, helse og verdier. Som feier driver jeg med mye mer enn feiing. Det blir mye informasjon og tilsyn som begge deler er en svært viktig del av jobben.
Røykvarslerdagen og Aksjon boligbrann i desember hvert år er en viktig informasjonskampanje som hun er med på.
– Jeg er også aktiv på sosiale medier, både Facebook og Instagram, som privatperson.
Linda Frost, som opprinnelig kommer fra Ørlandet, har variert bakgrunn, både med tanke på utdannelse og erfaring i arbeidslivet. Hun gikk blant annet vg1 bygg- og anleggsteknikk på Fosen videregående skole, en linje som fører videre til en rekke fag, ikke bare i byggebransjen, men også faget feier.
– Synes du utdanningen i byggfag er nyttig som feier?
– Ja, i byggfag lærte jeg om konstruksjoner, for eksempel hvordan man bygger skorsteiner, noe som er veldig nyttig som feier. Jeg lærte om forskjellige typer materialer, om byggelover og om byggeforskrifter som TEK 10.
– Hva lærte du om feiing på skolen?
– Jeg lærte ikke noe direkte om feiing. Jeg synes vi burde hatt en time med informasjon om feier-faget. Men i ettertid har jeg vært på besøk på byggfaglinja på Fosen videregående skole og snakket til nye elever om faget feiing. Jeg ble godt mottatt.
– Du er en av svært få kvinner som satser på feier-yrket. Hvordan blir du mottatt som kvinnelig feier?
– Hæ? Er det du som er feieren? Slike spørsmål hender det at folk stiller. Men det er ikke noe problem. Jeg blir godt mottatt overalt hvor jeg utfører mitt arbeid.
– Som omsorgsarbeider i feierfaget, tror jeg kvinner har en fordel, sammenlignet med menn. Folk åpner seg lettere når de snakker med kvinner, sier Linda Frost.
Mangler kvinnegarderobe
Hun tenker på at hun som feier kommer direkte hjem til folk, og enkelte ganger kan oppdage at folk behøver hjelp av forskjellige typer fagfolk, alt fra elektriker til lege.
Når det er nødvendig, ved tilsyn, skriver hun en bekymringsmelding, slik at riktige fagfolk kan komme og gi hjelp.
Hennes arbeidsplass, brannstasjonen på Tynset, holder til i et nesten nytt bygg.
– Som kvinne må du tåle det mannsdominerte miljøet. Jeg er blitt veldig godt mottatt. Jeg er kjempeglad for at jeg fikk jobb der. Men det finnes ikke kvinnegarderobe. Hva slags kvinnesyn er det? spør Linda Frost.
Linda Frost tok forskjellige fag på videregående skole, både kontorfag og servicefag, i tillegg til byggfag. Hun arbeidet som snekker og mye annet før hun begynte som feier. Brannkonstabel har hun også vært.
– Jeg tenkte feierfaget ville passe meg, fordi det er veldig sosialt. Dette er en jobb hvor jeg møter mange mennesker. I denne jobben kan jeg snakke om brannsikkerhet, formidle kunnskap om brannsikkerhet, både ute blant folk og inne på kontoret. Som feier reiser jeg rundt omkring og ser mye vakker natur og møter mange hyggelige mennesker. Jeg synes det er godt å kunne bidra til å gjøre andres hverdag sikrere.
Snart skal hun ta svenneprøven etter fem års utdanning, ett år på byggfag på videregående skole, deretter fire år praksis fra blant annet Ørlandet, Trondheim og Tynset. Hun får tittelen feier.
– Jeg blir den siste feier.
Linda Frost har funnet jobben som passer henne perfekt.
– Jeg har drømmejobben.
Med andre ord: Den siste feier har funnet sin drømmejobb
