Drømmen om trimtimen i Drammen

Vi lærere ser verdien av fysisk aktivitet og en variert skoledag. Vi vil gjerne at barn og unge skal bevege seg mer. Spørsmålet er bare hvordan det skal skje. Jeg må nesten understreke dette, før jeg forteller historien om det politiske kravet om 60 minutters fysisk aktivitet hver skoledag.

I disse dager har regjeringen gått til omkamp mot et stortingsvedtak fra 2018. Ifølge vedtaket skulle elever på 1.–10. trinn få minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Vedtaket kom etter forslag fra Sp i helse- og omsorgskomiteen og ble omfavnet av SV, Ap og Krf.

I bakgrunnen for vedtaket står det at. «(…) det vil oppfylle Helsedirektoratets anbefalinger om at barn og unge bør utøve minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag». Helsepolitikere følte seg altså kompetente til å lempe ansvaret for anbefalt dose fysisk aktivitet til barn og ungdom over på landets lærere. Det som gjorde vedtaket mulig, var setningen om at det skulle skje innenfor ordinær undervisning. Gratis rett og slett. Gratis er gull for politikere.

Les også: Vi må finne løsninger for hvordan elevene skal få mer fysisk aktivitet

Drammen som bevis

«Det er mulig å ta noen minutter fra andre fag og gjøre fysisk aktivitet til arbeidsmåte i andre fag på timeplanen. Ved behov kan en mindre utvidelse av skoledagen gjennomføres, jamfør forsøk og erfaringer blant annet i Sogndal og Drammen», kunne vi lese. Hele forutsetningen for vedtaket viste liten forståelse for lærerrollen og skolens oppdrag, og var i direkte strid med et annet stortingsvedtak, fra 2016, som slo fast at «Det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen».

I komiteens merknader sto det bl.a. «Mange skoler finner løsninger og lokale tilpasninger innenfor det eksisterende handlingsrommet, for eksempel i Drammen, der kommunestyret har fattet vedtak om at alle elever får 60 minutter fysisk aktivitet hver dag innenfor ordinært timetall».

DEBATT

Løsninger, ja takk. Tvang, nei takk.

5 minutter her, 5 minutter der

I Aftenposten 3. desember 2017 forsøkte en av politikerne bak forslaget i Stortinget, Kjersti Toppe (Sp), å forklare hvordan vedtaket kunne gjennomføres i praksis. Igjen ble det vist til Drammen: «I Drammen tar de 25 minutter fra friminuttet og da har du en halvtime bare der. Så kan du ta fem minutter fra hvert fag og eventuelt utvide skoledagen med 5-10 minutter og sette det sammen til en time med fysisk aktivitet.» Hun så ikke ut til å skjønne forskjellen på ordinært timetall og friminutt, og heller ikke konsekvensene av eget forslag.

Les også: «Effekten av fysisk aktivitet i skolen – mange uavklarte spørsmål»

Det er riktig at det ble gjort et slikt vedtak i tidligere Drammen i september 2014. Men vi fant aldri fullgode «løsninger» i Drammen. Det fungerte aldri slik vedtaksteksten var utformet.

Men hva ble egentlig vedtatt? Hva var det lokalpolitikerne i Drammen instruerte lærerne sine om i 2014 og hva ba egentlig stortinget regjeringen om i 2018?

En fjerdedel av undervisningen

Det fundamentalt gale i vedtaket var at politikerne forutsatte at dette skulle fikses innenfor ordinær undervisning. En grunnskoleelev har i gjennomsnitt 21 60-minuttersøkter med undervisning i løpet av uka. 60 minutter fysisk aktivitet hver dag betyr derfor opp mot 25 prosent av all undervisningstid.

Elever mener fysisk aktivitet gir mer motivasjon og bedre skolemiljø

Vi snakker altså ikke om å tilrettelegge for lek i friminutt, aktiviteter i SFO/AKS, bidra til at elevene går og sykler til skolen, eller en ny time forbeholdt fysisk aktivitet. Dette er alle områder der politikerne virkelig kunne satt inn støtet. Nei, det handler om at man skal bruke fysisk aktivitet som undervisningsmetode i alle fag. 60 minutter hver dag. Klar, ferdig, gå: Start klokka!

Fysisk aktivitet er viktig, men høyt utdannede lærere vet at fysisk aktivitet som undervisningsmetode ikke er så overlegen alle andre måter å lære bort fag på at det kan forsvares å gis så stor plass. Da kan vi ende opp med dårligere undervisning. Som lærere må vi velge metoder på bakgrunn av helhetsvurderinger der læreplan, rammefaktorer, elevgruppas behov og ressurser avgjør.

Mener man på alvor at skolen skal sørge for at elevene får 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, må man enten øke timetallet og underlegge disse timene en politisk vedtatt læreplan, eller så må noe vesentlig i læreplanene tas ut.

Stortingspolitiker for Ap, Masud Gharakhani har flere ganger uttalt at vedtaket fra 2014 er noe han er mest stolt av som lokalpolitiker i Drammen. Gharakhani er en flott politiker som har mye å være stolt av, men ikke dette. For vedtaket var rett og slett ikke klokt. Det ble heller aldri gjennomført. Likevel banet altså Drammen-vedtaket vei.

Fjørtoft med media på slep

Det var ikke tilfeldig at leder for «strategiutvalget for idrett», Jan Åge Fjørtoft, endret navn på sin kampanje fra #dagliggymiskolen til #dagligfysakiskolen etter et kort besøk i Drammen i mars 2015 med nasjonal presse på slep. Det høyst legitime ønsket om mer gym i skolen ble endret etter at man så at eneste veien å få til et vedtak var å bake det inn i det ordinære timetallet.

Fjørtoft skapte et inntrykk av at «når Drammen får dette til, så kan alle få det til». Sannheten var altså at vi slett ikke fikk det til. Fjørtoft fikk se det han ba om å få se: Eksempler på hvordan man kan integrere fysisk aktivitet i læringsaktiviteter. Etter dette fortalte han alle som ønsket å høre det at dette var godt implementert i Drammen. Om det var riktig, virket ikke så nøye

Nå er tidligere Drammen historie. Vedtaket er også historie. I nye Drammen har de fleste har skjønt at dette ikke er veien å gå. Stortingspolitikere fra SV bør lytte til Drammen SV. En rekke politikere i Sp og KrF har også moderert seg. Høyre og Venstre har heldigvis lyttet til lærerne, mens Ap dessverre har en vei å gå her. Å prøve å instruere lærerne i hvordan vi skal gjøre jobben vår er neppe den store valgvinneren.