Kicker
Er norske politikere villige til å tre tilbake og gi profesjonen det faglige ansvaret?
Leder: Og er vi alle forberedt på at det kan bety nye og større forskjeller i Skole-Norge?
«Vi må gi fagpersonene i skoler og barnehager nødvendig handlingsrom» sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i et intervju med Utdanningsnytt i april i år og ga klarsignal til arbeidet med den lenge omtalte tillitsreformen. Nå venter vi i spenning på hva «nødvendig» betyr og hvor stort handlingsrommet faktisk blir.
I Danmark ligger de et hestehode foran. Høsten 2020 la statsminister Mette Frederiksen frem «Frihetsforsøket». Ett år etter var sykehjem, skoler eller barnehager i sju danske kommuner sluppet fri.
Én av dem er Holbæk, nordvest for København. Der er det lærerne som nå i stor grad bestemmer hvordan skoledagen legges opp. Ved Bjergmarkskolen, som vi har besøkt, har de så langt innført morgenmatkafé, kortere skoledager, tolærersystem og dannelsesdager. I tillegg har de droppet nasjonale prøver. Jeg tør vedde på at det er der et av slagene vil stå i Norge.
Nasjonale prøver splitter Politiker-Norge, med tilhengerne på høyresiden og motstanderne til venstre. I midten vaker Arbeiderpartiet. Under fjorårets valgkamp lovet partiet å redusere antall tester og rapporteringskrav i skolen. Brenna gjentok det samme budskapet i intervjuet i april. Men hva de vil med nasjonale prøver, er fortsatt uklart. Svaret vil ha mye å si for hvilken tverrpolitisk støtte tillitsreformen får.
I tillegg legger danskene altså et annet interessant tiltak på bordet: timetelling. Flere av skolene i Frihetsforsøket har kuttet i skoledagen og omdisponert noen fagtimer til annen undervisning.
I det norske læreplanverket er det i dag fastsatt minste-timetall for hvert enkelt fag, men regelverket sier at kommunene kan omdisponere fem prosent av timene i det enkelte fag. Fra 1. til 7. trinn utgjør det 38 fleksible timer. Men med ny opplæringslov kan det bli flere.
Opplæringslov-utvalget foreslår at skolene skal kunne omdisponere ti prosent av timene. Trolig vil de fleste av disse bli brukt til tverrfaglig dybdelæring, i tråd med fagfornyelsen. Men det kan jo være skoler som vil prioritere praktiske og estetiske fag på bekostning av matematikk. Og hva vil høyresiden si da?
Det alle lurer på, er hvor grensen for tilliten skal gå. Er norske politikere villige til å tre tilbake og gi profesjonen det faglige ansvaret? Og er vi alle forberedt på at det kan bety nye og større forskjeller i Skole-Norge?
