Ill.foto: Erik M. Sundt
Tonje Brenna gir startsignal for tillitsreformen:
– Vi må gi fagpersonene i skoler og barnehager nødvendig handlingsrom
Kunnskapsministeren mener politikerne må tenke mer gjennom hvilke konsekvenser deres avgjørelser får i den enkelte barnehage og skole.
– I barnehager og skoler jobber det folk som har stadig mer utdanning. Men samtidig som de har fått mer kompetanse har også reguleringen fra lokale og sentrale myndigheter økt. Det er et paradoks. Mer kompetanse skulle vel heller tilsi større faglig frihet og metodeansvar, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Det er også målet, understreker hun, nå som regjeringen setter i gang arbeidet med den lenge lovede tillitsreformen. Torsdag denne uken møtte hun partene i sektoren, deriblant KS, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for barnehage og grunnskole. Der delte de hvilke tanker de gjør seg om reformen og hva som må til for at den skal bli en realitet.
Brenna oppsummerer deres budskap i fire punkter:
- Ønske om mer faglig frihet, men også mer faglig ansvar.
- Ønske om økt medvirkning og samarbeid på flere nivåer.
- Ønske om at beslutninger må tas nærmest mulig der oppgaven skal utføres.
- Ønske om at man går gjennom rapporterings- og dokumentasjonskrav, for å se hvordan dette kan gjøres bedre, uten at det går utover elever og barns rettigheter.
Les også: Utvalg skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Står imot initiativ
– Vi politikere, på Stortinget, i kommunene og i fylkene, fatter hele tiden beslutninger som preger hverdagen i skoler og barnehager. Våre krav, mål og delmål, griper inn i den enkelte pedagogs mulighet til å utøve faglig skjønn, sier Brenna.
– Det er bra at folkevalgte overalt er engasjert og kjenner eierskap til skoler og barnehagene der de bor. Men vi må ta et skritt tilbake og tenke gjennom konsekvensene beslutningene får for de som jobber i sektoren og skal ha ansvaret for å utføre alle oppgavene.
– Er du selv beredt på å tre til siden og la profesjonen få bestemme mer?
– Jeg ser det faktisk som en viktig del av min jobb å stå i mot store og små initiativ, som går langt i å pålegge barnehager og skoler oppgaver jeg mener de burde ha frihet til å avgjøre selv. I det siste har jeg for eksempel vært jevnlig i Stortinget og svart opp forslag om nasjonale planer for å tette læringshull. Da har mitt svar vært at det viktigste vi som politikere gjør nå er å støtte oppunder arbeidet fagpersonene ute i skolene gjør nå, og gi dem nødvendig handlingsrom.
Ikke bestemt hva som skal fjernes
Under valgkampen i høst snakket Brennas partikollega Torstein Tvedt Solberg ofte om tillitsreformen. I et intervju med Utdanningsnytt uttalte han at Arbeiderpartiet ville "ta et oppgjør med høyreskolens teste- og målepress og frigjøre tid til undervisning og oppfølging av barna". Hvilke tester var han ikke like tydelig på. Det kan heller ikke Brenna svare på nå.
– Men det jeg kan si er at summen av krav til dokumentasjon, tester og rapportering fra nasjonalt og lokalt hold er blitt for stort, sier hun.
Dette lover regjeringen
I det første møte med organisasjonene informerte den politiske ledelsen i KD om hvilke mål man skal nå. Det skal ifølge dem skje gjennom:
- Mer faglig frihet for førstelinja.
- Reduserte rapporterings- og dokumentasjonskrav.
- Større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale styresmakter.
- Styrket medvirkning og involvering fra organisasjonene til de ansatte.
- Bedre styring, organisering og samordning.
- Økt bruk av tillitsbasert ledelse.
- Vurdering av kravene til tilsyn, rapportering og dokumentasjon.
– Samtidig som venstresiden har snakket om å gi lærerne handlingsrom har de samme partiene hatt løfter om både leksefri, karakterfri og obligatorisk fysisk aktivitet. Er det å vise lærerne tillit?
– Nei, og jeg tror nettopp det er disse tingene som må virke bedre sammen. Vi må forstå konsekvensene av slike, sikkert velmente, forslag og beslutninger.
– Skolen skal ikke løse alt alene
– Lærere Utdanningsnytt snakket med ønsket tillitsløftene velkommen. Men uttrykte samtidig en viss skepsis til hva reformplanene faktisk ville inneholde. Hva kan du love dem?
– En bedre arbeidsfordeling mellom hva politikerne skal bestemme i skolen og hva de som arbeider ute i skolene skal bestemme. Jeg mener at vi som er beslutningstagere i større grad må ta innover oss hvordan avgjørelsene vi tar påvirker livet i det enkelte klasserom og i den enkelte barnehage. Vi må anstrenge oss mer for å jobbe partssammensatt på flere nivåer, fra skolenivå til Storting. Mange av utfordringene vi har i samfunnet kommer til uttrykk i skoler og barnehager. Vi må vise at vi har tillit til at fagpersonene der kan håndtere dem, samtidig som vi må være tydelige på at ikke alt skal løses i skoler og barnehager alene, sier Brenna.
– Politikernes jobb er å legge rammene. Så der det de med faglig kompetanse, innsikt og ansvar, som skal løse den operative hverdagen.
Det er kommunal- og distriktsministeren som har det overordnede ansvaret for å koordinere reformen i regjeringen. Det er også etablert et statssekretærutvalg som skal jobbe frem mot sommeren 2023.
