Om kunstig intelligens og grensen mellom menneske og maskin
Debatt: Det har kommet en ny dimensjon inn i debatten om bruk av teknologi i yrkesfagene, nemlig kunstig intelligens.
Publisert
Sist oppdatert
For et par år siden skrev jeg om yrkesfag og teknologi på denne plassen i Yrke. Den gangen var jeg opptatt av at det ikke var yrkesfaglærerne som var brems i teknologiutviklingen, men snarere fylkenes villighet til å satse på teknologi i de videregående skolene, og spesielt på yrkesfagene.
Siden den gang, det virker lenge siden, har begrepet teknologi endret seg for min del. Det har kommet en ny dimensjon inn i diskusjonene, nemlig kunstig intelligens (KI). Jo, vi har vært klar over fenomenet, men det ble på mange måter mer «virkelig» med innføringen av ChatGPT og de andre KI-plattformene som har kommet. Det er ikke få elevtekster, for ikke å snakke om bryllupstaler, som er blitt skrevet av den såkalte KI i det siste året. Og i stor grad har det endret hvordan vi tenker på teknologi som en inngripen i menneskenes gjøren og laden. Det er kanskje mulig å si at gjennombruddet med KI kan komme til å bli den neste store samfunnsendringen etter jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjon?
Utfordrende
Men på hvilken måte kan KI være utfordrende når det gjelder undervisning og læring i yrkesfagene? Det er sikkert på flere måter, men det som er mest nærliggende å tenke på i forbindelse med KI, kan være hvor grensen går mellom menneske og maskin.
Opp gjennom historien har menneskene advart hverandre nettopp mot teknologi og faren for at mennesket taper kampen mot teknologien. I gresk mytologi finner vi historien om Prometeus. Han stjeler ilden fra gudene og gir den til menneskene. For det blir han straffet på en grufull måte; mens han henger i en fjellvegg, kommer en ørn og hakker ut leveren hans, dette gjentar seg hver dag til evig tid. Ilden symboliserer teknologien her.
Bibelen
I bibelen finner vi historien om Adam og Eva som spiser av kunnskapens tre. Resultatet blir syndefallet. Kan menneskene håndtere kunnskapen godt? Svaret er kanskje nei, da. I Mary Shelleys Frankenstein er det vitenskapsmannen Frankenstein som utfordrer gudene ved å selv skape liv. Men skikkelsen han skaper, har mildt sagt mangler og blir et monster. Det er kanskje menneskeligheten monsteret mangler, for det er det menneskelige doktor Frankenstein ikke klarer å gjenskape. Straffen for å utfordre gudene blir i hvert fall skjebnen til Frankenstein, som selv blir drept av sin egen skapning. I sommer kom filmen om Oppenheimer, han som er en av oppfinnerne av atombomben. Temaet i filmen er også teknologi og hvordan teknologien kan føre til menneskets fortapelse. Alle disse historiene handler om hvordan vi alltid må vurdere de etiske og sosiale konsekvensene av våre handlinger.
Risiko
Nå er det ikke så mye som står på spill i den videregående skolen, heldigvis. Men vi kan godt ta en pause og tenke på hvordan vi kan utnytte den nye teknologien, og hva vi kan risikere om vi går for fort frem.
Et eksempel er fri bruk for elever av for eksempel ChatGPT. Elever som kan spørre chatboten og levere et ferdig produsert svar, vil sannsynligvis ha lært lite. Og om man ikke har inngående fagkunnskap, hvordan skal man vite at det chatboten skriver, er riktig og sant? Og hva mister vi? Tenk på Google Maps. Der vi før manøvrerte oss gjennom steder og byer ved hjelp av kart og brukte hjernen vår, følger vi nå maskinens kurs, uten å måtte tenke på himmelretning eller lese gatenavn. Når det gjelder beregninger av styrken på konstruksjoner i bygg, hvordan kan vi vite at maskinene regner riktig?
Kontakt
Men det mest skremmende ved den teknologiske utviklingen er kanskje det mellommenneskelige – hvordan kan vi bevare det i en teknologisk verden? Hvor skal grensen gå når det gjelder å erstatte mellommenneskelig kontakt med maskiner? Jeg antar det ikke er lenge til man kan sende en drone med medisiner til en eldre person som bor hjemme. Kan dronen erstatte mennesket som ser og føler hvilken tilstand den eldre er i?
«Intet menneskelig er meg fremmed», sa Terentius. Kunstig intelligens kan neppe erstatte det menneskelige. Det vil være vanskelig å programmere verdier, menneskelig verdighet, forståelse og empati inn i en maskin. Jeg spurte chatboten om KI kan erstatte det mellommenneskelige, og det er godt å vite at også ChatGPT mener at de mellommenneskelige, følelsesmessige og sosiale aspektene fortsatt er unike for menneskene. Fortsatt, altså. Hvem vet hvor vi ender i fremtiden.
