Hvor godt fungerer læringsappene barna bruker i skolen?

Etter en avslappende ferie vender snart tilbake til skolehverdagen. Mens sommerferien tillot foreldre og barn å selv bestemme over sin egen skjermtid, er virkeligheten på skolen en helt annen. Hvilke apper barn bruker, er det skolene som bestemmer, ikke barna eller foreldre. På skolen er det ikke nok at appene og digitale ressursene er morsomme – de må også være pedagogisk effektive. Vi mener derfor at debatten om barns skjermtid bør dreie seg om hvordan vi kan oppnå og vurdere kvaliteten på digital læring.

Mange foreldre spør seg hvordan digitale læringsapper påvirker barnas læring. Spørsmålet er berettiget, men burde ikke bare gjelde nettbrett i barneskolen, men bruk av utdanningsteknologi generelt. For hvor godt fungerer ulike apper, programmer og teknologiske løsninger for læring? Hvilken effekt har de, sånn egentlig?

I Norge kan enhver teknologiutvikler hevde at deres produkt gjør grammatikklæring gøy, fremmer leselyst, eller revolusjonerer matematikklæringen. Og norske skoler, som bruker mest penger per elev i verden, kan kjøpe inn teknologier for læring uten å sjekke om det er noe hold i disse påstandene. For det finnes ingen krav, forventninger eller system for å ettergå at teknologien gjør det den hevder å gjøre.

I mange andre land, derimot, er utdanningssektoren mer opptatt av at læringsprodukter og deres effekter er verifisert av uavhengig vitenskap. Vitenskapelig belegg i denne sammenheng kalles også «evidens». I USA, for eksempel, gir myndighetene både tydelige forventninger og veiledning til skoler som kjøper inn utdanningsteknologi, i form av såkalte ESSA-standarder. Tilsvarende har Australia Australia sine Australian Standards of Evidence og India Tulna Standards of EdTech Evidence. Disse er ikke perfekte, men et klart steg i riktig retning.

Dessverre er ikke norske myndigheter like opptatt av evidens innen utdanningsteknologi. Personvern og kunstig intelligens opptar hele rampelyset, mens teknologiers positive og negative effekter på barnas læring og liv nærmest ikke blir adressert.

Rett før sommeren ble det gjennomført et statlig tilsyn av universell utforming av elleve digitale læremidler som brukes i norske skoler. Tilsynet konkluderte med nedslående feil som vil resultere i dagbøter om de ikke ble rettet innen få måneder. Vi har altså lovkrav og tilsynsordning om universell utforming for å sikre at alle kan nyttiggjøre seg av teknologi. Det er viktig og bra. Men hva med å sikre at teknologien faktisk er nyttig for alle?

Evidens som vurderingskriterium

Vi mener at tiden er overmoden for at vi i Norge blir mer opptatt av evidens i digitale læremidler, spesielt de som brukes av barn. Kanskje ville vi opplevd mindre forvirring nå rundt hva som er god bruk av skjerm i skolen?

Vi håper at norske politikere kommer på banen og inkluderer evidens som vurderingskriterium når offentlige midler skal brukes på utdanningsteknologi. Altså at innkjøpere spør etterspør og vurderer evidens når de ser på ulike løsninger. Det vil gi evidens større oppmerksomhet i skolen og hos produsentene av læringsteknologi og slik være et stort skritt i riktig retning. Økt evidensfokus vil bidra til at pengene det offentlige bruker på utdanningsteknologi går til produkter og tjenester som faktisk har ønskede effekter. Skylder vi ikke elever og foreldre, ja alle som bruker læringsteknologi det?

* Dette innlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad 2. august 2023.

DEBATT

Skolen trenger både skjerm og bok

DEBATT

Vi har hovedansvaret for opplæringen, men hjemme kan vi ikke kontrollere hva barnet gjør