– Dette må politikerne sette seg inn i

Holst viser til en fersk undersøkelse fra Sverige som viser at ved å redusere klassestørrelsen fra 25 til 20 er gevinsten 10 prosent bedre læringsresultater og 3,4 prosent høyere lønn for eleven når han eller hun kommer ut i arbeidslivet.

Les også: - Mindre klasser gir bedre skoleresultater

– Ikke minst alle kommunene og KS som har tatt et så solid standpunkt mot å regulere klassestørrelse eller lærertetthet, må se nærmere på denne undersøkelsen, sier Holst.

Hun synes det er veldig spennende å få forskning som ser på langtidseffekten av økt lærertetthet.

– Annen forskning har målt opp mot eksamensresultater, men her er det en rapport som viser en positiv effekt over lang tid. Dette forteller oss at økt lærertetthet må ikke ses på som en utgift, men en investering, sier hun.

Les også: Høyre vil heller styrke lærerne

- Komplimenterer annen forskning

Undersøkelsen er gjort i Sverige, men Holst mener at ettersom den er gjort i et naboland som har et bredt formål med utdanningen, som Norge, kan den trolig overføres til norske forhold. Den viser blant annet en lønnsfordel på 3,4 prosent mot dem som ikke fikk redusert klassestørrelse.

– Det henger nok sammen med at dette er personer hvor en høyere andel enn resten av samfunnet har tatt høyere utdanning. Høyere utdanning gir ofte høyere lønn. Dette er kjempeinteressant med tanke på innsatsen mot frafall i videregående skole, sier hun.   

Holst mener at kombinasjonen av å ha gode lærere og små klasser gir størst økonomisk avkastning i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

– Det er ikke enten eller, men både og. Man må investere både i lærerne og i klassene for å få resultat over tid, sier hun.  

Les også: Professor Thomas Nordahl mener undersøkelsen er spennende

Hun mener den svenske rapporten komplimenterer noe av den andre forskning som er ute, blant annet STAR-rapporten fra Tennessee i USA, som viser at mindre klassestørrelse har effekt for de svakeste elevene og de yngste.

– Når man forsker må man lage seg noen indikatorer som man skal måle effekt mot. Denne nye rapporten har, slik jeg forstår det, valgt noen andre effektindikatorer. Man ser på andel som tar høyere utdannelse og lønn senere i livet. Det er andre indikatorer enn hvis man bruker eksamensresultater, sier Holst.

- Må ha mindre grupper

Hun mener man med denne nye undersøkelsen får et bredere bilde av effekten.

– Og det er et viktig bilde i debatten om minstenorm for lærertetthet, sier Holst.

– Noe av vår kritikk er at man i enkelte undersøkelser måler effekt av klassestørrelse opp mot snevre indikatorer, for eksempel enkeltresultater i fag.

Forslaget i Norge er en lærertetthetsnorm som ikke skal regulere klassestørrelsen direkte, men forholdet mellom det totale antall elever og lærere på en skole.

Hun peker på at ikke alle gruppene skal være på for eksempel 15 elever, men at man kan ha ulike elevgrupper av ulike størrelser.

– Men er det virkelig slik at færre elever per lærer betyr bedre læring?

– Den forskningen vi har fått nå gir oss større grunn til å tro det. Så svaret er ja. Fra før vet vi at reduserte klassestørrelser har en spesielt gunstig effekt for minoritetsspråklige elever, for elever der foreldrene har lavt utdanningsnivå og for gutter.

– Er man opptatt av at ens barn skal ha best mulig oppfølging av læreren, så må man ha mindre grupper, slår hun fast.