Skolen trenger både skjerm og bok

Det er bra at vi har fått en debatt om den raske overgangen fra trykte til digitale læremidler i skolen, men også om barn og unges totale skjermbruk. Men det er å håpe at vi ikke går fra den ene grøften til den andre. Og kanskje bør vi være mer bekymret for mobilen som tas med inn på soverommet om kvelden, enn kvalifiserte læreres valg av digitale læremidler i skoletiden?

Kunnskapsminister Brenna har satt ned et utvalg som skal se på konsekvensene av unges skjermbruk. Det er bra, for kunnskapspolitikken må være kunnskapsbasert. Heldigvis har det vært forsket på denne problemstillingen over tid. Noe av det som trekkes frem som en fordel med digitale læringsressurser, er at de gir god mulighet til å variere undervisningen og tilpasse den til både elevgruppen og til den enkelte elev. Men papir viser seg å være bedre enn skjerm når vi leser for å få dypere forståelse, bedre leseutholdenhet og for å huske det vi leser.

Jeg mener dette viser at det ikke er snakk om bok eller nettbrett, men et ja takk begge deler, og at vi må ha tillit til skolens og lærernes gode vurderinger. I ulike medier hevder kunnskapsminister Brenna at politikerne lot digitaliseringen av skolen skje uten å ha en gjennomtenkt plan. Det mener jeg er feil.

Det viktigste verktøyet i skolen er læreplanene. De fornyet vi i 2020. Her tydeliggjøres målene for opplæringen og viktigheten av digital dømmekraft – elevene skal ikke bare bruke digitale verktøy, men også ha en kritisk holdning til dem. Av kompetansemålene kan vi se at elevene skal bruke både nettbrett og papir. For 2. trinn slås det for eksempel fast: «Elevene skal lese sammenhengende og forståelig på papir og digitalt», «skrive tekster for hånd og med tastatur» og «låne og lese bøker fra biblioteket».

Læreren skal bruke trykte eller digitale læremidler avhengig av hva som best fremmer læring. Dette var også førende i Digitaliseringsstrategien 2017–21 hvor det ble vektlagt at «Det er hensynet til elevenes læring som må drive frem digitaliseringen, ikke omvendt.» Digitaliseringsstrategien tok for seg muligheter og utfordringer, og viktigheten av sikker digital infrastruktur og kompetanse i skolen. Med bakgrunn i tilbakemeldinger ble strategien fornyet for årene 2020–2021. Det er bra, men på overtid at Brenna nå har fulgt opp med en ny strategi.

Men på tross av strategier og planer viste PISA-undersøkelsen i 2018 en tilbakegang i lesing for 15-åringene. Det tok vi på alvor, og som kunnskapsminister tok jeg initiativ til at det skal forskes mer på teknologi og leseopplæring.

Valg av læremiddel må ligge hos lærer og skolen. Som nasjonale politikere kan vi bidra til bedre valg ved å styrke kompetansen til lærere og skoleledere. Vi trenger flere lærere med god kompetanse i å hjelpe barna til å knekke lese og skrivekoden og jeg håper at Støre-regjeringen vil fortsette Solberg-regjeringens historiske satsing på lærernes kompetanse, herunder digital kompetanse for lærere.