Leder av vurderingsutvalget:
– Nordmenn er i overkant opptatt av eksamen
Professor Tine Sophie Prøitz skal lede utvalget som skal gjennomgå alle prøver og tester i skolen. Hun sier pandemien har fornyet debatten om vurdering i skolen.
Publisert
Sist oppdatert
– Mye er skrevet og sagt om vurdering i skolen allerede, og vi har en god del nasjonal og internasjonal forskning på feltet. Aktørene i sektoren har allerede engasjert seg. Så i tillegg til diskusjonene i utvalget, håper jeg vi kan være pådrivere for enda mer debatt, sier Tine Sophie Prøitz.
Prøitz er professor ved institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Universitetet i Sørøst–Norge. Nå skal hun lede det partssammensatte utvalget som skal gjennomgå all bruk av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen.
– Dette er ikke et ekspertutvalg, men et partssammensatt utvalg. Hvordan ser du på det?
– Nettopp det at utvalget er partssammensatt, gjør at jeg virkelig ser frem til arbeidet. Et utvalg der vurderingsforskere, skoleeiere, ledere, lærere, elever og Sametinget er representert, gir oss et veldig godt grunnlag for gode diskusjoner i den tiden vi har til rådighet. Sammen skal vi se på hva slags løsninger som kan gi oss et bedre vurderingssystem enn dagens, sier Prøitz.
Les også: Å forkaste eksamen helt og fullt vil skape mye uro og uforutsigbarhet
– I overkant opptatt av eksamen
Utvalget skal se på hele Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, både underveisvurderingen og sluttvurderingen. I januar 2023 skal de levere et kunnskapsgrunnlag. Sluttrapporten skal være klar samme høst.
Prøitz advarer imidlertid mot å tenke på utvalget som et rent eksamensutvalg.
– Det er lett å tenke på eksamen når vurdering diskuteres. Eksamen er viktig for så mange og har vært omdiskutert i lang tid. Min egen og andres forskning har fanget opp hvordan eksamen debatteres spesielt mye i Norge i forhold til i andre land. Vi er i overkant opptatt av eksamen. Men utvalget har fått et bredt mandat der vi blir bedt om å se hele systemet av tester og prøver i skolen, sier hun.
Hun viser samtidig til at utvalget ikke begynner på bar bakke. Parallelt med utvalgets arbeid pågår det et arbeid i Utdanningsdirektoratet med utvikling av prøver og eksamener, blant annet basert på råd gitt i Eksamensutvalgets rapporter. Sluttrapporten deres ble levert i 2018, rett før pandemien.
– Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets plan var vel at Eksamensgruppens forslag skulle følges opp og prøves ut. Men rapporten og utvalgets anbefalinger havnet nok litt i skyggen av pandemihåndteringen. Dette arbeidet er et eksempel på at utvalget må se både til høyre og venstre og forholde oss til flere allerede pågående prosesser i feltet, så vel som Fagfornyelsen.
– Pandemien kan fornye eksamensdebatten
– Tony Burner, professor ved lærerutdanningene på Universitetet i Sørøst–Norge, mener tre år med avlyste eksamener er en gylden anledning til å se på formålet med eksamen på nytt. Er du enig?
– Ja. Avlyste eksamener har gitt oss læring på godt og vondt, knyttet til eksamen som fenomen. Nå sitter vi på erfaringer vi neppe ville hatt uten pandemiårene. Det gir oss mulighet til å stille spørsmål knyttet til hvilken rolle og funksjon de ulike vurderingsformene i systemet vårt har. Unntakstilstanden kan ha bidratt til at vi klarer å fornye vurderingsdebatten, sier Prøitz.
Høyre på sin side, frykter skroting av eksamen. I en debatt i Stortinget 6. april ba stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) «avklare om regjeringen har bedt Utdanningsdirektoratet om å vurdere å skrote eksamen.»
Det avviste Brenna og sa at det ikke foreligger planer om å avvikle eksamen som institutt.
Men hun er åpen for endringer. «I lys av fullføringsreformen og fagfornyelsen må vi se på om det ikke finnes andre måter å gjennomføre eksamen på som både er til nytte for elevene, og som henger bedre sammen med måten vi organiserer opplæringen på», svarte kunnskapsministeren.
– Debatten om eksamen er veldig polarisert. Hva tenker du om det?
– At det er en debatt utvalget uansett må tørre å gå inn i. Det vil kunne være uenighet også innad i utvalget knyttet til de ulike vurderingsformene i systemet. Jeg tenker at det gir oss et grunnlag for gode faglige diskusjoner, sier Prøitz.
Skal drøfte sensurering
– Ett av argumentene for å fortsette med dagens skriftlige eksamen, er at det er den mest rettferdige sluttvurderingen. Men både du og andre vurderingsforskere har dokumentert at det er stor variasjon i sensureringen. Kommer dere til å diskutere hvor rettferdig eksamen egentlig er?
– Det er viktig å tenke gjennom hva vi utsetter elevene for og hvorfor vi gjør det. Det gjelder alle vurderingsformer. Vi bør se på hvilke konsekvenser ulike vurderingsformer har, både for lærere og elever. Det innebærer å diskutere både hva som er rettferdig for elevene og hvilke systemer som er mest hensiktsmessige. Jeg tror nok flere har innsett at eksisterende ordninger ikke nødvendigvis er så rettferdige som vi kanskje trodd, eller som vi ønsker at det skal være, sier Prøitz.
Råder til å vente med forsøk
Hennes råd er samtidig at kunnskapsminsteren venter med å prøve ut nye vurderingsformer.
– Jeg tenker at siden Tonje Brenna har satt ned et bredt sammensatt utvalg for å gjennomgå vurderingssystemet, så bør vi få gjøre jobben vår, i dialog med sektoren. Men jeg kan forstå at hun kanskje er utålmodig. Det kan jeg også være i disse spørsmålene. Men vurdering kan ha stor betydning for unge menneskers fremtidige muligheter så det blir viktig å overveie alternativene før man eventuelt setter i gang med utprøvinger.
– Utdanningsforbundet mener at et nytt vurderingssystem burde vært på plass samtidig med Fagfornyelsen og mange mener tiden er overmoden for å gjøre endringer. Går det for smått?
– At dagens Nasjonale kvalitetsvurderingssystem er modent for endringer, tror jeg det er bred enighet om. Det er naturlig å se nærmere på dette nå, rundt 20 år etter innføringen. Det er også naturlig med tanke på endringer i utdanningssystemet vårt generelt. Vi er et annet sted nå enn vi var på begynnelsen av 2000-tallet. Spørsmålet er bare hvordan. Ser vi tilbake på den utdanningspolitiske historien, så har vi lange tradisjoner for at vurdering henges på til slutt.
Mener utvalget må stå fritt
Prøitz viser også til at vurdering er tematisert i læreplanene i Fagfornyelsen. Det er nytt, sier hun.
– Generelt er nok det norske vurderingslandskapet mer velutviklet, både hva angår underveisvurdering og sluttvurdering, enn det var på begynnelsen av 2000–tallet.
Hun forteller at at utvalget også vil se til hvilken praksis man har i andre land.
– Det ser ut til at pendelen er i ferd med å svinge litt, når det kommer til New Public Management og styringen av offentlig sektor. Dette vises også i vårt mandat. Der vektlegges faglig og pedagogisk utviklingsarbeid og et system som kan bidra til læring, utvikling og refleksjon for alle parter. Behovet for styringsdialog er ikke like sterkt vektlagt, sier Prøitz.
På spørsmål om hun føler seg bundet av politiske målsettinger er imidlertid svaret et klart nei.
– Regjeringen skriver at de har som mål å redusere på antall prøver og tester i skolen. Oppfatter du det som førende for utvalgets arbeid?
– Nei, det ser jeg mer på som en forankring og en bakgrunn for hvorfor regjeringen satte ned utvalget. Utvalget må få utvikle sin kunnskapsbase og ut fra den komme med sine forslag. Så har regjeringen sin plattform og sine målsettinger, sier Prøitz.
Tilbakevendende tema
Prøitz mener formålet med vurdering og eksamen er godt beskrevet både i Ludvigsen–utvalget og i Fagfornyelsen. Likevel ser hun behov for at utvalget går inn i problemstillingen. Det å skape et mest mulig rettferdig og solid system, ser hun som en kontinuerlig oppgave, uavhengig av utformingen.
– Både du og andre vurderingsforskere har påvist at heller ikke ekstern vurdering sikrer elevene full rettferdighet. Hva bør gjøres med det?
– Ekstern sensurering bruker vi gjerne fordi det er det beste vi vet om. Men det betyr ikke at den eksterne sensureringen er 100% vanntett, eller at den gir objektivitet. Nettopp derfor er det så viktig at vi gjennomgår vurderingssystemet og ikke slutter å diskutere hvordan det fungerer eller ikke. Hvordan vurderingen skal gjennomføres, er ikke noe som kan besluttes en gang for alle. Vi må vende tilbake til temaet, også dersom vi klarer å finne nye ordninger, sier Prøitz.
