Pensjonistene Sigrun Bratvold og Astrid Ekornholmen setter stor pris på håndmassasjen elevene Serine Gjerdalen og Ruben Alexander Haugen gir dem.Marianne Otterdahl-Jensen
Dro på hotell med pensjonister for å lære om eldreomsorg
Disse elevene og lærerne er på hotelltur med pensjonister. Men det er ikke noe hvilehjem – verken for de som skal lære, eller de som skal lære bort.
På Scandic Havna Tjøme syder det av liv i annen etasje. Unge og eldre prater og ler.
Annonse
De unge er elever fra Eidsvoll og Jessheim videregående skoler som får prøve seg som helsefagarbeidere i praksis når de er med cirka 50 pensjonister fra sine egne kommuner på tur til Tjøme på forsommeren.
– Jeg håper slike turer kan være med og inspirere ungdommene, slik at de får lyst til å jobbe med eldre, sier Sirkka-Liisa Sandsbakk (91).
Hun har vært med på dagsturer før, og synes denne turen med to overnattinger er helt topp. Med høy alder og litt skrantende helse er det trygt at noen alltid er til stede.
– De unge er så flinke og hyggelige, og de hjelper oss med alt, sier hun og legger til at hun har kjøpt ny badedrakt for anledningen. Det skal nemlig være bassengtrening senere på dagen, men først er det busstur til Verdens Ende.
«Vinn-vinn»
Det er Rita Fjeld Hovden fra Ullensaker Frivilligsentral og June Andresen fra Eidsvoll Frivilligsentral som har planlagt, forberedt og lagt alt til rette for turen. Når alt det praktiske er i boks, trekker de seg litt til side, slik at elevene og skolene kan jobbe med innhold og ulike aktiviteter for de eld-re. Men de er aldri lenger unna enn at de kan hentes hvis noe skulle oppstå.
Rita har vært med i Frivilligsentralen i over 20 år, og forteller om blant annet Mallorca-turer før koronapandemien. Men man trenger ikke å reise langt for å ha det hyggelig.
– Vi har stor pågang til alle turer. Flere kriterier legges til grunn når vi prioriterer hvem som kan være med, og i første omgang er dette et tilbud til pensjonister som ikke opplever så mye ellers, sier Rita.
– Hver opplevelse vi gir de eldre, tenker jeg forsinker deres vei inn i helsevesenet. Samarbeidet med skoleungdommen er en vinn-vinn-situasjon. For mange er dette deres første møte med godt voksne mennesker og kulturen de representerer.
June forteller at elevene imponerer ved blant annet å stå tidlig opp for å hjelpe alle som trenger det, slik at hver og en er klar til å delta på en felles frokost. Elevene er her av lyst, ikke av tvang, og de er flinke til å spre både glede og trygghet.
Frivilligsentralene søkte Damstiftelsen, som har bevilget midler øremerket til denne turen. Jessheim hadde med 12 elever fra vg2, og Eidsvoll hadde med 9 elever fra vg1 ogg2. Det ble to fulle busser, en fra hver frivilligsentral, eldre og unge side om side.
Lærerne Ronny Matsson (Eidsvoll) og Thomas Ulverud (Jessheim) forklarer at de har samme mål for turen, som Eidsvoll kaller «Livsgledeturen» og Jessheim «Den lille ekstraturen». Læringsutbytte for elevene og muligheten til å gi de eldre den lille ekstra er det aller viktigste.
Godt forberedte
Lærerne forteller at de fleste elevene allerede har praksis fra ulike institusjoner skolene samarbeider med, og at de er svært glade også for samarbeidet med Frivilligsentralene. Ved begge skoler forberedes turen en god stund i forkant. Elevene får undervisning blant annet i sykdomslære og hvordan de kan håndtere akutte situasjoner som kan oppstå. De har lært om stell og vet hvordan de kan hjelpe til med støttestrømper.
Fra Jessheim valgte de å ta med en hel vg2-klasse , som vil bli helsefagarbeidere, mens de på Eidsvoll plukket ut deltakerne ved hjelp av søknader og intervjuer.
– Dette var de fleste elevenes første møte med hvordan en søknad i arbeidslivet kan være, og vi har med elever både fra vg1 og vg2, sier Ronny Matsson.
– Våre vg2-elever har en god del praksis fra før, og vi har laget en slags turnus på turen, slik at noen har tidligvakt, mens andre har seinvakt. Slik er det jo ofte for helsefagarbeidere i det virkelige arbeidslivet, sier Thomas Ulverud.
Lærerne fra begge skoler har briefinger underveis i oppholdet, og er åpne for justeringer ved behov. De er godt fornøyde med sine respektive elever, og regner med at alle vil ha mange inntrykk å bearbeide når de kommer hjem.
Tanken er at opplevelsene skal tas med inn i klasserommet og deles med andre elever på skolen, i den grad det er mulig.
– Vi legger vekt på læreplanmål for vg2-elevene når vi planlegger turen, og hver enkelt elev kan velge sitt mål innen kommunikasjon, yrke og helse. Noen har valgt litt utradisjonelt, som universell utforming, og har gitt tilbakemelding på at hotellet kanskje kunne vært bedre tilrettelagt for gjester med rullestol eller rullator, sier lærer Thomas Ulverud.
Menneskelig faktor
– Elevene vokser enormt på ansvaret de får på denne turen. Selv om det er enkle oppgaver de skal utføre, lærer de hvor nødvendig tydelig kommunikasjon er. Det kan være spesielt viktig for denne generasjonen som vokser opp med sosiale medier, og som skal hjelpe en generasjon som ikke er vant til data. Den menneskelige faktoren blir langt viktigere her enn hva mange av elevene er vant til blant jevnaldrende og kanskje også i foreldregenerasjonen, sier lærer Ronny Matsson.
Lærerne forklarer at hvis de unge ser en som sitter alene, skal de gå bort og sette seg sammen med personen. De eldre er like ulike som de unge, og elevene lærer seg kunsten å snakke med alle. Det å se det enkelte mennesket og hvilke behov hun/han har, er i seg selv læring. Elevene lærer etter hvert å observere allmenntilstand, kanskje trenger noen en ekstra klapp på skulderen en dag. De får mulighet til å bidra slik at hver deltaker får en ekstra fin opplevelse av turen.
– Den mestringsfølelsen slik læring gir, motiverer til et ønske om å lære mer. Vi håper også det bidrar til rekruttering av helsefagarbeidere som brenner for å gjøre en god jobb blant eldre mennesker, sier Ronny Matsson.
Ruben Alexander Haugen (vg1 Eidsvoll) sier han trives kjempegodt sammen med pensjonistene. Det er spennende å hjelpe andre og virkelig å føle seg til nytte.
– Det er annerledes enn jeg forventet, sier Serine Gjerdalen (vg2 Eidsvoll).
– Jeg hadde trodd det skulle vært mer kaos, og ikke så rolig som det er her. Det er mye som skjer, men det er ikke noe stress, liksom. Og det er så fint å se hvordan de eldre koser seg.
Ruben og Serine forteller om blant annet bingo og håndmassasje, begge aktiviteter ble godt mottatt.
– Vi er heldige som blir invitert med på dette, sier Sigrun Bratvold, en av pensjonistene. Elevene er enestående, og det er hyggelig å være sammen med både eldre og yngre mennesker.
Astrid Ekornholmen, også hun en av de eldre, forteller at det betyr mye å komme seg ut og mener de kan leve lenge på en slik tur. Hun har vært med på turer i regi av Frivilligheten mange ganger og setter stor pris på avvekslingen.
– Jeg synes det er ekstra kjekt å ha noen å spise middag sammen med. Jeg har vært med til Mallorca to ganger og er sikker på at slike avbrekk gjør at vi lever noen år lenger, sier Ruth Nagel (87).
– Det er spesielt hyggelig at unge mennesker har interesse av å være med. Jeg tror vi har mye å lære av hverandre. Det blir mange fine én-til-én-samtaler, som jeg setter stor pris på.
Ruth bruker rullator, og Alexander Røtvold (vg2 Jessheim) er raskt ute med en hjelpende hånd når hun skal reise seg opp. Han forteller at han ikke opplever noen av oppgavene som vanskelige, alt er hyggelig og lærerikt.
Annonse
Mennesker
– Etter denne turen er jeg enda sikrere på at jeg vil jobbe med mennesker, sier han.
– Det er fint å kunne sette seg ned og ha tid til bare å prate. Jeg tror det er mye ensomhet, både blant eldre og yngre, spesielt etter pandemien, sier Martine Aastorp (vg2 Jessheim), som også vet hun vil jobbe med mennesker. Hun tror hun som helsefagarbeider vil få mange muligheter, og har ikke bestemt seg for hvilket felt hun ønsker å satse på.
Det vinkes muntert «ha det bra», og vi hører de livlige stemmene lenge etter at gjengen har forlatt rommet. At det blåser surt, skremmer verken eldre eller unge, for Verdens Ende vil de se. Flere av dem har aldri vært der før. Noen av pensjonistene ønsker ikke å delta på turen, og en del av elevene blir sittende sammen med dem og prate. Her blir hver og en sett, ingen blir sittende alene. Og en blidere gjeng skal man lete lenge etter.