Lærlinger i elfaget: Overgangen fra skole til lære var stor

– Vi føler at vi lærer mye når vi er ute i praksis, og det er bedre å være ute i lære enn å være på skolen. Men man må være «på» og tore å spørre, ellers får man ikke med seg alle småtingene, forklarer de to.

I fjor fikk bedriften inn 55 søknader, og tok inn 10.

For tiden har de hele 20 lærlinger i Fredrikstad, mens Oslo-avdelingen har 10. Stor manko på gode fagfolk er grunnen til at bedriften tar inn såpass mange som de gjør, forklarer faglig leder Øyvind Pedersen.

Kriteriene

– Gjennom egen opplæring får vi det beste resultatet, da får vi de folkene vi vil ha. Vi tenker først og fremst rekruttering, men det handler jo også om å ta et samfunnsansvar. Nå i siste runde hadde vi 55 søkere på lærlingplass hos oss, og kunne ta inn 10. Det er tydeligvis stor mangel på lærlingplasser rundt om, sier Pedersen, som sier at Installatøren Fredrikstad legger vekt på flere ting når de søker etter lærlinger.

LES OGSÅ: Disse elevene fikk læreplass, lenge før skoleåret var omme

– Vi ser etter interesse for faget, vi ser på prestasjoner og karakterer, og vi er opptatt av at kjemien mellom oss stemmer. Stort sett så føler jeg at vi treffer bra. Rent unntaksvis opplever vi at lærlingene ikke fullfører. Og det hender jo at lærlinger ikke passer inn. I utgangspunktet får alle et jobbtilbud hos oss etter fullført lærlingtid.

Mangel på fagfolk

– Det var faren min som overtalte meg til å begynne på elektrofag, forteller Emmet Syversen fra Sarpsborg. Yrke møter han og Alexander Ringstrøm fra Fredrikstad på en anleggsplass utenfor Moss, hvor de for tiden monterer kabler. Begge går på Glemmen videregående skole i Fredrikstad og skal være to og et halvt år i lære.

– Jeg kommer fra en typisk håndverkerfamilie, og oldefaren min på 85 er fortsatt elektriker. Det er mangel på elektrikere og lett å få seg jobb når man er ferdig utdannet. Og så er det mange muligheter som elektriker. Jeg har vært med på flere prosjekter siden jeg startet i fjor høst, forteller Ringstrøm, som sammen med Syversen skal være på anlegget fram til mars.

Det er mye de skal lære underveis, som for eksempel installasjon av billadere, kabeltrekking, lage kabelbruer, solskjerming og datapunkter. Alt skjer under nøye overvåking av en lærlingmentor.

Får bred erfaring

– Min jobb er å passe på at de får riktig opplæring og riktige utfordringer, og at forpliktelsene i henhold til loven blir ivaretatt. Men også at lærlingene trives og har det bra, sier Markus Eriksen, som er lærlingementor for Syversen.

Kampanje for å skaffe læreplasser er i gang

– Det er vanlig at lærlingene får en bred erfaring fra ulike prosjekter, og de må føre en logg over hvor mange timer de har brukt på hvert prosjekt.

Begge de to lærlingene innrømmer at overgangen fra skole til bedrift var stor.

– Vi føler at vi lærer mye når vi er ute i praksis, og det er bedre å være ute i lære enn å være på skolen. Men man må være «på» og tore å spørre, ellers får man ikke med seg alle småtingene. Og nå får vi jo både praksis og lønn. Jeg har nå 146 kroner i timen, mens Emmet har 90 kroner ettersom han nylig startet. Vi øker i lønn hvert halvår, forteller Ringstrøm.

Fra praksis

Installatøren Fredrikstad tar ikke bare inn mange lærlinger, de tilbyr også praksis til elever som går andreåret på videregående skole og orienterer seg i retning elektrofaget. For tiden er seks elever fra Glemmen utplassert i bedriften. Av de ti nye lærlingene som begynte høsten 2021, hadde seks vært utplassert der tidligere. Opplæring i bedrift og teori går hånd i hånd for de som har kommet til det fjerde året i utdanningen. Elevene er da to dager på skolen annenhver uke.

LES OGSÅ: Ernest er stolt av å gjøre bilpleie til sitt yrke

– Installatøren Fredrikstad har tatt på seg mye ansvar ved å ta inn såpass mange lærlinger?

– Ja, det er klart mye ansvar. Vi må ha jobb til alle, og alle skal ha en god faglig utvikling. Alle lærlingene har hver sin mentor. For elevene er det også en stor overgang å måtte stå opp tidlig hver dag og gå på jobb. Og det er omfattende for dem å måtte forholde seg til oss som bedrift, opplæringskontoret og skolen på samme tid, sier Pedersen.

Praksisnær

– Elevene Yrke har snakket med, forteller om en stor overgang fra skole til bedrift. Er dette noe dere kan forberede dem på?

– Vi jobber mye med å få utplassert elever i bedrift i løpet av skolegangen på Glemmen videregående, dette nettopp for at overgangen ikke skal bli så stor. Vi er da avhengig av bedrifter som tar imot, og her i Fredrikstad har vi mange fine firmaer som gjør en kjempejobb i så måte. Det er jo en stor mulighet for dem å «forhåndsplukke» lærlinger for fremtiden i denne utplasseringsperioden. Elevene vet også at det er større muligheter for å få i land en lærlingplass hvis de gir et positivt inntrykk på utplasseringen, sier Thor Halvorsen, fagleder elektrofag.

– De la ikke skjul på at de foretrakk å være ute i lære, framfor å være på skole. Kan det da tenkes at teorien på skolen blir for lite virkelighetsnær?

– Tja, mange kan jo kanskje tro det, men sannheten er at det er mye teori som ligger i bunnen av en dyktig fagutøvelse. Jeg blir glad for å høre at de foretrekker å være ute i lære, og jeg er for mer praksisnær opplæring i skolen. En kommende elektriker som heller foretrekker å være på skolen, tror jeg ikke er det beste utgangspunktet på vei inn i yrket. Elektrofag er stort, det er mye elevene skal gjennom før de fortsetter utdannelsen sin ute i bedrift. Det er en grunn til at det er 2,5 års læretid i faget. Jeg har etter mange års jobbing med lærlinger, erfart at mange plutselig skjønner teorien fra skolen når de er i lære. Da får de knagger å henge kunnskapen på, sier Halvorsen, som kan melde om stor interesse for elektrofag på Glemmen.

Yrket går i arv

– Vi har i underkant av 400 løpende lærekontrakter. I år tar vi inn litt over 140 nye. Det er 19 forskjellig elektrofag, men elektriker er det absolutt største faget. Interessen er stor for elektrikerfaget. Mange har også slekt som påvirker valget her, og i flere familier så er det flere generasjoner elektrikere. Det er et spennende fag som er godt betalt, samtidig som det gir muligheter for karriere videre både i skolesystemet og i bedrift. Vi har aldri hatt problemer med rekrutteringen, sier Terje Yngvar Beck, daglig leder for Opplæringskontoret for Elektrofag– Nelfo Østfold, og legger til at over 95 prosent fullfører.

Disse elevene er etterspurte når de er ferdigutdannet

– De som ikke fullfører, slutter fordi de ønsker noe annet tidlig i læreløpet, eller at det ikke fungerer godt i bedriften.

– Installatøren Gruppen fikk hele 55 søknader og tok inn 10 i fjor høst. Er dette en populær bedrift blant de unge?

– Installatøren Fredrikstad er en bedrift som vi har samarbeidet med i mange år, og som er tuftet på egen rekruttering gjennom lærlingordningen. Veldig mange elektrikere hos Installatøren Fredrikstad har vært lærlinger i samme bedrift tidligere. Vi merker at Installatøren Fredrikstad er en populær bedrift blant de unge søkerne, og de tar inn mange lærlinger. Når det gjelder akkurat inntaket i 2021, så har Installatøren Fredrikstad tatt inn ekstra mange. Vi har også andre større bedrifter som tar inn mange, for eksempel Caverion, Bravida og GK Elektro. 