Elevmedvirkning:
Slik har Camilla knekt koden
Lærer Camilla Beigi er ikke redd for å lytte til elevene og la dem ta styringen. Hennes klasse skårer i landstoppen når det kommer til elevmedvirkning.
– Elevene bestemmer ikke alltid hvordan læringen skal foregå, men jeg lar dem medvirke der det er naturlig og hensiktsmessig. Elevene har ofte gode forslag og er en ressurs som en bør benytte seg av, sier Camilla Beigi (28).
Kontaktlæreren ved Marienlyst skole i Oslo står foran klassen sin, klasse 7c. De har matematikk, og det er knapt en lyd å høre. På smarttavlen står opplegget for timen. Alle de 23 elevene er i gang på hvert sitt skrivebrett.
Denne klassen er imidlertid ikke bare arbeidsom. De er også, ifølge dem selv, med på å bestemme hvordan skoledagen og timene skal være. Faktisk er de en av klassene i landet som skårer høyest på elevmedvirkning i den siste Elevundersøkelsen. På spørsmål om de får være med på å bestemme hvordan de skal jobbe med fagene, har klasse 7c en skår på 4,5. Skalaen går fra 1 til 5. Snittet for landets sjuendeklasser er på 3,2.
Kontaktlærer Camilla Beigi sier hun er bevisst på hvordan elevmedvirkning foregår. Det å lytte til elevene og la dem påvirke egen læring er noe hun har gode erfaringer med.
– Jeg lar dem for eksempel foreslå hvordan vi skal jobbe med et tema. For å sikre at alle blir hørt, skriver alle ned ønskene sine på en post-it-lapp. Da kan jeg få inn forslag om rebus ute, kahoot eller samarbeidsoppgaver, sier hun.
Deretter velger Beigi enten det flest vil ha, eller det hun vurderer som mest hensiktsmessig for det de skal lære. Elevene er også aktive i å vurdere sitt eget arbeid og sin egen faglige utvikling.
– Det er en balansegang. Det er læreren som skal ta avgjørelser, men der det egner seg, er det fint å bruke elevene. Blir de tatt med på råd og gitt anledning til å påvirke sin egen læring, blir de som oftest mer motivert og synes det er morsommere, sier hun.
Men slik er det ikke i alle norske klasserom.
Selv om det heter at elever i norsk skole skal få delta i beslutninger som gjelder deres egen hverdag, scorer skolene jevnt over ganske dårlig på dette temaet i elevundersøkelsen. Mange av sjuendeklassingene oppgir riktignok at det legges til rette for elevrådsarbeid og at de er med på å lage regler for hvordan de skal ha det i klassen. Men seks av ti svarer at de aldri, sjelden eller bare i noen tilfeller får foreslå hvordan man skal arbeide med fagene. Sju av ti elever på tiendetrinn svarer det samme.
Det vil regjeringen gjøre noe med. I forslaget til ny opplæringslov har de strammet inn på lovteksten. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil at «elevene skal få medvirke i alt som gjelder dem selv etter loven, at elevene skal bli hørt og at det skal legges vekt på meningene deres».
– Både fordi samfunnet endrer seg, og fordi respekten for barn og unge endrer seg over generasjoner, er det nødvendig at vi tar elevdemokratiet ett steg videre, sa hun til VG da lovforslaget ble kjent.
Elevundersøkelsen
Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene?
Karla og Erik, Hennie og Matilde i klasse 7c på Marienlyst forteller mer om hvordan de får være med på å bestemme hva de skal gjøre i timene. Noen ganger ønsker de seg rebusløp utendørs, sier de. I kroppsøvingstimene får de lage opplegg for hverandre. Og det fungerer godt å jobbe sammen to og to, men blir det flere kan det fort bli sånn at noen gjør mer enn de andre.
– Velger dere det som er mest morsomt når dere blir spurt om hva dere har lyst til?
– Vi skal jo lære ting, så vi velger også det som vi tror vi lærer best av, forteller gjengen.
Det kan lærer Camilla Beigi bekrefte.
– En gang hadde de valgt kahoot, men da var det en av elevene som argumenterte for at hun ville ha quiz i stedet, for da hadde hun tid til å tenke seg om og reflektere. Så da laget jeg begge deler.
Hun forteller at lærerne ved skolen er flinke til å dele opplegg de lager med hverandre.
– Det er en del jobb å lage en rebus i naturfag for eksempel, men når den er laget, legger jeg den til deling. Elevene synes sånne opplegg er gøy. Da tror jeg også de lærer bedre og mer, sier Camilla.
Elevene forteller at de liker å komme med innspill til hvordan undervisningen skal foregå.
– Det er gøy å lære på andre måter, med for eksempel spill og i andre omgivelser.
På spørsmål om hva de skal bli, er imidlertid svarene fra sjuendeklassingene ganske tradisjonelle; politi, sykepleier og studier innen jus.
– Men mammaen min sier at det kan hende vi skal jobbe med jobber som ikke finnes ennå, legger Karla til.
Elevene som er ferdige med de første oppgavene, har gått videre til å jobbe i heftene, slik det står på smarttavlen. Noen rekker opp hånden, og Camilla bistår dem som trenger det etter tur. Noen elever beveger litt på seg, går til søppelbøtta for å spisse blyanten, fyller vannflaska eller går på do. De gir stille beskjeder. Det er fremdeles minimalt med lyd.
– Sett dere to og to sammen og diskutér hvordan dere løste oppgaven, sier læreren så.
Da er det plutselig som om ti radioer blir slått på samtidig, på lav styrke. Diskusjonene går. Summingen ebber ut og lærerens stemme høres igjen.
– Hvem vil løse oppgaven på tavla?
Karla får muligheten i dag. Hun går opp og viser hvordan hun har regnet ut rabatt og ny utsalgspris på en tenkt bok i prosent. Svaret er riktig.
– Finnes det andre måter å komme frem til svaret på? spør Camilla Beigi.
Nå er det Eivinds tur. Han viser hvordan han kom frem til samme svar som Karla, men på en annen måte.
– Forklar forskjellene til hverandre, to og to, sier Camilla.
«Radioene» slås på igjen, det summer en liten stund. Elevene forteller at det alltid er så rolig i Camillas timer.
– Vi lager nok litt mer støy når vi har andre lærere, innrømmer Karla.
– For å lykkes med elevmedvirkning må en tenke på hvordan en kan bruke elevene, sier Camilla Beigi. Og noen ganger gjelder det også å være litt lur.
Som den gangen da klassen hadde utmerket seg i en lesekonkurranse. Elevene mente de fortjente en belønning. Da utfordret Camilla dem til å skrive argumenterende tekster og sende dem til øverste hold.
– Jeg fikk inn en stor bunke, en tekst fra hver elev som hadde akkurat de elementene en argumenterende tekst skal ha. Da ble det vaffelfredag, bekrefter rektor Knut Erik Brændvang.
Han sier elevmedvirkning er noe skolen har holdt på med lenge, men de siste fire-fem årene har de jobbet mer bevisst med temaet.
– Vi har knesatt elevmedvirkning i vår strategiske plan, og arbeidet er en del av årshjulet vårt. Men mye av jobben handler om å få en felles forståelse av hva det faktisk betyr. Hos oss har vi landet på at det vil si at elevene skal være aktive deltakere i egen læring, sier han.
– Det vi driver med på skolen må oppleves som relevant og meningsfullt for elevene. Vi må skape nysgjerrighet og la dem få være med på å bestemme. Det verste man kan gjøre er å spørre dem uten å ta det de svarer på alvor.
