Ceren (18) og Martin (17) fikk styre skolen for en dag

Denne maidagen er det Ceren Yurumez (18) og Martin Johnsen (17) som sitter ved roret på Hellerud videregående skole.

Til daglig går Ceren tredjeåret på studiespesialiserende, Martin går andre året på byggfag. Men denne skoledagen er definitivt ikke helt som andre dager.Som henholdsvis rektor og assisterende rektor startet de klokken åtte med høytidelig nøkkelovertakelse, og tilhørende tilgang til både rektorkontor og lærernes gemakker.

Før dagen er omme har de to både delt ut frokost til elevene, fått inngående innblikk i skolens økonomi, gjennomgått ståstedsanalyse på detaljnivå, og sist, men ikke mist: møtt lærerne og kommet med sine konklusjoner om hva skolen bør satse på videre.

– Dette er en fin måte å oppleve hvordan det er å være en del av ledelsen på skolen, ta ansvar for å lede møter med lærerne og ledelsen, og få innblikk i hvordan skolens økonomi styres, sier Arnfinn Stautland, rektor til vanlig, men som i dag altså har overlatt kontoret til to av sine elever. Selv har han inntatt et møterom.

– Litt skummelt

Det er femte gangen de har «rektor-for-en dag-prosjektet» på Hellerud. Det har skapt mye positiv oppmerksomhet, både i lokalsamfunnet og blant elevene, mener Stautland.

– Hver høst kommer de nye førsteklassene og spør når vi skal ha rektordag. Og alle lurer på hvem som skal få jobben og hva de skal gjøre, sier han.

I år var det 11 søkere til rektorstillingen. Elevene må skrive jobbsøknad, CV og gå i jobbintervju. Ceren trakk det lengste strået.

– Jeg vil bli lektor. Jeg tenkte at dette var en fin erfaring for å sjekke hvordan det administrative fungerer. Og det er også bra å ha på CV-en at jeg får se hvordan en skole fungerer, sier hun.

Assisterende rektor, Martin fikk en norskoppgave om å skrive CV og søknad, enten til rektorjobben eller til en lærlingplass.

– Jeg hadde lærlingplass, og tenkte at det er jo ganske lærerikt å være rektor også, forteller han.

Nå sitter de side om side med hodene dypt inne i skolens ståstedsanalyse. De har resultatene fra årets elevundersøkelse, med kommentarer fra elevrådet og tillitsvalgte ved skolen.

– Nå skal vi gå gjennom alt og gi lærerne elevenes synspunkter på hva skolen bør jobbe med. Dette er vår sjanse til å direkte forklare lærerne hva vi tenker, sier Ceren.

På slutten av dagen skal de stå foran skolens lærere og fortelle om sine konklusjoner. De gruer seg. – Det er skummelt – jeg tør ikke engang å stå foran klassen å ha en presentasjon. Nå skal jeg stå foran alle ansatte på skolen og nesten fortelle dem hvordan de bør gjøre jobben sin. Det føles rart, innrømmer 18-åringen.

Fadderordning og skolemiljø

Med den nye opplæringsloven, som skal behandles i Stortinget i starten av juni, lovfestes elevenes rett til å si hva de mener om alle saker som angår dem. Dermed løftes retten til elevmedvirkning fra forskriften og inn i selve lovverket.

Ceren og Martin har flere ting de ønsker å fortelle lærerne ved Hellerud.

– Det handler om miljø og fellesskap. Det er veldig mye trinn for trinn på skolen. Jeg kjenner ikke så mange første- og andre klassinger, sier Ceren, og trekker frem en forbedret og utvidet fadderordning som en av forbedringsområdene.

– Hvis vi kjente hverandre på tvers av trinn, så føler jeg det hadde bidratt til et bedre miljø. Det er mye jeg i tredjeklasse kan fortelle en førsteklassing, som ikke en rådgiver kan.

Martin trekker frem arbeidet med MOT. MOT er et program skoler bruker for å jobbe forebyggende mot mobbing, utenforskap og psykiske vansker.

– Vi har mange plakater om MOT, men jeg tror vi trenger flere arrangementer. Vi må vise det arbeidet i praksis, ikke bare i teori, sier han.

– Føler dere at dere har reell påvirkningsmulighet?

– Ja, hvis lærerne tar inn det vi sier og lytter til våre forslag, så mener jeg vi kan være med å skape et bedre skape bedre felleskap mellom elevene og trinnene.

Og det gjør de, lover lærer og tillitsvalgt på skolen, Roger Pettersen.

Livsmestring og selvtillit

– Selvfølgelig. Vi tar dette på alvor. Dette er ordentlig elevmedvirkning. For at vi skal bli en bedre skole, forbedre oss og bli den beste utgaven av oss selv som skole, så er dette kjempeviktig.

Fra første stund har samtlige lærere støttet rektordagen, forteller Pettersen.

– Vi tenkte at det var en super ide. En ting er dette med å søke en jobb. Det er jo en ekte prosess og på den måten får dagen et faglig perspektiv også, sier han.

– Og elevene synes det er gøy. Det er artig når de har fått jobben og vi ser på stoltheten når de kommer i hvit skjorte og er sjef.

– Er det nyttig og riktig tidsbruk?

– Ja, absolutt. Jeg tenker at vi bør nærme oss det praktiske livet mer i skolen og rydde plass for å involvere elevene mer, og på den måten forberede dem på de prosessene de skal ut i etter skolegangen. Dette er forberedelse til livsmestring, og gir både mestring og selvtillit.

Rektor Arnfinn Stautland er enig og peker på at de kravene som kommer i ny opplæringslov.

– Rektordagen er bare én dag og en liten del av elevenes medvirkning. I tillegg har vi elevundersøkelsen og et aktivt elevråd. Men disse to her, sier han og henviser til Ceren og Martin, kan hjelpe meg med å se om det er noe vi kan gjøre annerledes, ting vi burde fokusere på som ikke har kommet frem andre steder. Man endrer ikke en skole av denne rektordagen, men det er et morsomt innslag.

Skulle gjerne brukt mer tid med elevene

Stautland mener det er viktig at elevene får si sitt om mer enn sitteplasser og brusmaskiner i kantina.

– De er opptatt av klassens time, livsmestring og motivasjon. Det som er relevant i livet deres. Veldig ofte kommer de med tips til hva som fungerer bra, og hva vi kan kjøre mer av. Kanskje de har noen lærere som gjør ting på en veldig fin måte, og mener flere kan jobb litt mer som dem.

Han har fått seg noen aha-opplevelser underveis.

– Vi er en skole med et snitt på rundt fire – men vi har mange elever som ligger langt over og andre som ligger langt under. Vi føler vi bruker mye ressurser på fravær og de som ikke mestrer skolen. Det jeg har oppdaget er at elevene er mye mer opptatt av å støtte sine medelever som sliter, enn jeg ante. De ønsker å være en brikke i å løfte kameratene og venninnene sine som sliter på skolen. Vi er av og til redd for at vi bruker for mye energi på det, men de støtter veldig det at alle skal med.

Hellerud-rektoren sier han gjerne skulle gjerne brukt mye mer tid på elevmedvirkning.

– Jeg bruker nok mer tid på å administrere skolen enn jeg gjør på å lytte til elevene, dessverre.

Karla, Hennie, Matilde og Erik er blant elevene i Norge som påvirker sin egen skolehverdag mest

Forsker: – Elevmedvirkning trenger ikke være så komplisert

DEBATT Elevmedvirkning

Elevmedvirkning – en gavepakke