– Barnehagene blir bedre av å vurdere seg selv
Det sier Pia Paulsrud i Espira, som også har observatører som vurderer barnehagene utenfra.
Publisert
Sist oppdatert
Systematisk vurderingsarbeid skaper refleksjon og utvikling, som igjen skaper bedre barnehager, sier fag- og kvalitetsdirektør Pia Paulsrud i Espira til 250 deltakere på styrerkonferansen i regi av Utdanningsforbundet. Espira har utviklet Espira Blikk med 24 kjennetegn på god barnehagekvalitet.
Har egne observatører
Kjennetegnene er laget med utgangspunkt i rammeplanen av pedagoger i Espiras barnehager. Kjennetegn kan være om de ansatte anerkjenner barnas følelser, hjelper barn som har behov for støtte i lek eller om dagsrytmen gir leken god plass.
– Hvis det er så mye aktivitet at det ikke gir plass til barnas lek, så trekker det for eksempel ned, sier Paulsrud.
Barnehagene vurderer seg selv innenfra, der de reflekterer over hva de synes om det barnehagen gjør og om de oppfyller rammeplanen. I tillegg kommer det to observatører utenfra for å vurdere det pedagogiske arbeidet i to dager. Observatørene skriver ned eksempler og bruker tall for å vurdere jobben de ansatte gjør.
Sammenlikner ikke
En barnehage kan gi seg selv karakteren 6,2 (skala 1-7) på kjennetegnet de ansatte hjelper barn som har behov for støtte i lek, mens en observatørene gir 3. Årsaken er at de ser en del ansatte som gjør dette, men også en del som ikke gjør det, for eksempel i utelek. Det er observert barn som gjentatte ganger blir avvist i lek uten at noen ansatte hjelper til, selv om de er tett på. Det blir observert at barn som strever med å bli med og som får høre: «Du får finne deg noen å leke med, da vet du».
– Vi bruker Espira Blikk i hovedsak til utviklingsarbeid, men også for å følge med på kvaliteten for å se hvilke barnehager som strever og synes noe er krevende. Vi bruker ikke Espira Blikk for å sammenlikne barnehager, påpeker Paulsrud. Vurderingsarbeidet er obligatorisk, og styrerne er ifølge Paulsrud fornøyd med det. Styrere tror de ville basert seg på foreldreundersøkelsen, eller jobbet mindre systematisk med vurdering, dersom de ikke hadde vært obligatorisk, ifølge en intern evalueringsrapport.
LES OGSÅ: Dette påvirker hvordan barna opplever omsorg i barnehagen
Alle ansatte må med
Trond Kalhagen i Kommunesektorens organisasjon (KS) sier eierne har det juridiske ansvaret for kvaliteten i barnehagen og at styrerne har ansvar for kvalitetsarbeidet.
– Man må finne systemer som ikke er for omfattende, slik at man får plass til det i barnehagehverdagen, sier Kalhagen. Han er fungerende direktør for oppvekst, kultur og utdanning i KS og deltok på styrerkonferansen. Han sier det er viktig at hele personalgruppa er med i kvalitetsarbeidet og ikke bare de pedagogiske lederne.
LES OGSÅ: De ansattes sinne i barnehagen kan føre til profesjonell utvikling
– Det er når vurdering blir til utvikling at den har verdi, og vurderingsarbeidet må fremme og ikke hemme det pedagogiske arbeidet i barnehagen, sier Kalhagen. Han sier styrerne og eierne må snakke sammen om hvordan de skal vurdere arbeidet.
– En felles løsning bør lages gjennom dialog og ikke diktat, sier Kalhagen.
Fylkesstyremedlem Halvor Hals Kolsrud i Utdanningsforbundet Oslo mener vi trenger en vurderingskultur i barnehagen, men at den enkelte barnehage selv må få velge hvordan.
– Vi må sikre jevnlig vurdering, men ta utgangspunkt i lokale forutsetninger. Vi må la oss inspirere og ikke diktere av programmer, sier Kolsrud, som er pedagogisk leder i Bråten barnehage i Oslo.
