Alt er som på en hvilken som helst videregående skole. Men samtidig ikke. Når skoledagen er over, sluses elevene gjennom en sikkerhetskontroll før de låses inne på boenhetene der cellene er.
Det er et klasserom med en tavle, en lærer, et kateter og
flere elever bak hver sin arbeidspult. Akkurat nå undervises det i naturfag.
Elevene går på forskjellige studieretninger, men naturfag er et av
fellesfagene.
Annonse
Felles har de også at de soner en dom i Bergen fengsel.
Anstalten er ett av landets største fengsler. Tatt i bruk i 1990 og med en
total kapasitet på 258 innsatte.
For lærerne som arbeider på Åsane videregående skole, er de
imidlertid først og fremst elever.
– Vi ser på oss som en vanlig videregående skole. Vår
opplæring drives etter samme opplegg som utenfor murene. Riktignok har vi noen
andre utfordringer. Ikke minst med å skaffe læreplasser. Men det er viktig for
oss at vi først og fremst er skole. Vi er lærere som arbeider på Åsane
videregående. Vi er ikke ansatte i Bergen fengsel, sier Yngve Sandven som er
leder for fengselsundervisningen.
Friminutt
Gruppa på fem elever skal ha en pause. Igjen
minnes vi på at dette ikke er en helt ordinær skole.
Først skal klasserommet låses opp.
Så møtes vi av en ny låst dør som fører inn til en lang gang
som brukes som en sluse mellom boenheter og fellesområder. Deretter må enda en
dør låses opp før vi er ute i frisk luft. Så befinner vi oss på et stort
uteområde gjemt innerst inne i bygningsmassen innenfor ringmuren som omgir
Bergen fengsel.
Det er tid for røykepause og litt prat.
– Skolen er bra, sier en av elevene.
Han forteller at han fikk begynne raskt på utdanning
ettersom han begynte å sone rett etter sommeren. Sånn sett var han heldig.
Hadde han begynt å sone midt i skoleåret ville han ha måttet vente på
skolestart, eventuelt bare hatt mulighet til å ha tatt noen enkelte kurs, eller
forsøkt å ha friske opp noen tidligere fag som privatist.
Erfarne lærere
Yngve Sandven som er leder for fengselsundervisningen på Åsane videregående skole og Rune Haukeland som leder fengselsundervisningen inne i Bergen fengsel, står og sitter foran i klasserommet. Foran seg har de noen få elever.
– Jeg var heldig. Målet mitt er å ta høyere
utdanning, sier en av elevene til Yrke.
– Hva er bra med skolen?
– Vi er færre elever i hver klasse. Det er små klasser, og
da er det lettere å lære mer. Dessuten er lærerne bra. De har mye erfaring. Her
slipper du å møte en 22-åring som kommer rett fra skolen, sier eleven som vi
ikke får bruke navnet på.
Bergen fengsel stiller en del betingelser for at Yrke får
bli med lærerne fra Åsane videregående inn i fengslet. Blant annet får vi ikke
bruke navn på noen av de innsatte. Vi får heller ikke ta bilder av noen av
fangene forfra, og vaktleder på fengselet må gå gjennom bildene på kameraet for
å godkjenne at forutsetningen ikke er brutt før vi slipper ut igjen.
Elevene i naturfaggruppa synes fotogjennomgangen er helt
grei. De ønsker ikke å bli gjenkjent som eleven på bildet fra Bergen fengsel
med merket x-fange klistret til panna.
Pusterom
– At vi kan ta utdanning gjør at vi får samme
muligheter som de som er ute i samfunnet, sier en av elevene som legger vekt på
at målet jo er å komme tilbake til det ordinære samfunnet.
Derfor er elevene i likhet med fengselsledelsen også
interessert i å se gjennom bildene, for å sikre seg at de ikke kan kjennes
igjen.
Utdanningen er for mange håpet om en vei videre etter
fengselet. Det er også et pusterom som kan føles meningsfylt, i en hverdag med
soning.
Det skriver lærerne under på. De opplever at de blir møtt
som lærere, ikke som betjenter. Det preger stemningen i klasserommene,
beskriver Rune Haukedal, som er leder for fengselsundervisningen i Bergen
fengsel. Han kom til fengselsundervisningen med bakgrunn som yrkesfaglærer i
mediefag på ordinær skole. Han har ikke angret på at han søkte jobb som
fengselslærer på Åsane videregående.
– Undervisningen er knyttet til noe positivt. Det er sjelden
store konflikter mellom lærer og elev, presiserer han.
Og blir konfliktene store, så er sanksjonsmulighetene i et
fengsel større enn på andre videregående skoler.
– Skjer det noe veldig feil så kan kriminalomsorgen velge å
ta eleven ut av undervisningen. Det oppleves som å miste et gode, sier Yngve
Sandven som sier at dette er noe de aller fleste av elevene ikke ønsker å
oppleve.
Lite skulking
En konsekvens av at undervisningen skjer inne
i fengselet, er også at det er langt mindre skulking enn på vanlig skole.
Dersom eleven ikke møter opp, mister han eller hun retten til dagpenger for den
aktuelle dagen. Og det svir når det skal kjøpes røyk, snus eller kioskvarer som
brus og sjokolade.
For å få rett til dagpenger er det aktivitetsplikt for alle
innsatte på alle hverdager mellom klokken 8 og 15. Skoledagen i Bergen fengsel
er derfor fra klokken 8 til 15. I 2015 var dagpengesatsen på 63 kroner og 50
øre per dag.
Men en del fravær er det.
– Det går med mye tid for eksempel til møter med advokater
og psykologer og så videre, sier Sandven.
Blant de innsatte vi møter, er ønskene forskjellige knyttet
til videre utdanningsløp. En i gruppa ønsker for eksempel å bli
anleggsmaskinfører. Da må skolen og fengselet greie å skaffe lærlingplass.
Akkurat det kan være utfordrende, så lenge eleven sitter på
lukket soning.
– Det er absolutt ikke mulig å skaffe alle typer
lærlingplasser inne i fengselet. Derfor kan det bli ventetid og pause mellom
skoletid og læretid. Det er langt fra ideelt. Vi forsøker å planlegge
utdanningen ut fra hvor langt soningsløp den enkelte fangen har. Men det er
ikke alltid like lett, sier Rune Haukedal.
Friere soning
Han beskriver at utdanningsløpet i høy grad
påvirkes av den enkeltes soningsløp. Undervisning-en vi besøker, er inne i
avdeling B som er en lukket avdeling med utstrakt bruk av sikkerhetstiltak. Så
lenge eleven soner på lukket avdeling er det svært vanskelig eller umulig å få
gjennomført læretid i bedrift utenfor fengselet.
Fengselsskolen har også flere elever som følges til
utdanning ute.
– Vi har elever på teknisk fagskole, og vi har for eksempel
elever som følger fagene fysikk, matte og norsk utenfor fengselet, sier Yngve
Sandven.
Mange av disse vil fra tid til annen ha behov for å kunne
kommunisere med lærestedet og ha datatilgang. Restriksjoner i bruken gjør det
utfordrende å være innsatt og samtidig skulle følge et studieopplegg på
utsiden.
I motsetning til elever flest, har nemlig ikke innsatte i
norske fengsler fri tilgang til internett, mobiltelefoni og sosiale medier.
Dermed blir det en utfordring når det kommer en innsatt som skal gå på frigang
eller løslates, og som skal fungere som vanlig elev på en ordinær skole.
Digitale analfabeter
Ulempen er at fangebefolkningen blir
digitale analfabeter, skyter Rune Haukedal inn.
– Vi har nett, men
det er et begrenset nett. Det er sensurert, for eksempel er sosiale medier ikke
åpne. Og inneholder en artikkel et ord som er på «forbudslista», ord som kan
knyttes til kriminalitet eller virke som triggere, blir artikkelen fjernet. Det
nettet våre elever ser i forbindelse med undervisningen, er ikke det samme
nettet som alle andre har utenfor murene, sier han.
Haukeland mener dette er en utfordring over tid.
Blant annet er alle mobiltelefoner forbudt i fengselet.
Heller ikke lærerne tar egen mobiltelefon med seg inn på jobb, men låser
telefonene inn i egne skap når de går inn i fengselet, eller lar den ligge i
bilen de parkerer utenfor.
– Men er det ikke naturlig at de innsatte ikke har
tilgang på fritt internett og egen mobil? Er ikke det en naturlig del av
straffen?
– Jo, det er selvsagt mange grunner til det, men det er
samtidig med på å gjøre de innsatte til digitale analfabeter, svarer Haukedal
og Sandven, som mener det også er betenkelig.
– Ikke å beherske nettbruk som Min id og kodebrikke og
sosiale koder på sosiale medier, er et problem for en innsatt når han eller hun
slippes ut etter lang soning. Nesten alt vi gjør, som å bruke nettbank, søke
jobber, melde adresseendring etc. gjør vi på nettet, sier Haukedal.
Vanskelig å planlegge
En annen utfordring for fengselsskolen
er å planlegge den enkeltes utdanningsløp. Ikke minst fordi det ikke er uvanlig
at innsatte flyttes fra et fengsel til et annet i løpet av soningen.
– Hva vet dere egentlig om elevene før de blir tatt inn
på skolen?
– Vi får vite lengden på straffen, men vet i utgangspunktet
ikke hva de soner for. Men det er klart at vi får noen opplysninger herfra og
derfra, og sånn sett har vi nok sånn noenlunde peiling på hva de soner for. Men
detaljkunnskap om dommen har vi altså ikke, svarer Yngve Sandven.
Fengselet har et skjema kalt «Speilet». Avdelingsleder på
skolen får en kopi av dette.
– Der framgår soningslengden. Men soningslengde er så mangt.
Det mest vanlige er løslatelse etter at to tredeler av straffen er ferdigsonet.
Men noen soner også hele straffen. Dessuten bytter innsatte avdelinger eller
flyttes til andre fengsler uten at det nødvendigvis har noe med soningslengden
å gjøre. Hyppige flyttinger er selvfølgelig en utfordring for oss når vi skal
planlegge opplæringsløp. En høy «turnover» går ut over kontinuiteten og god
faglig oppfølging, sier Sandven.
Ønsket løp
For fengselsundervisningen er det absolutt
lettest å planlegge dersom et mest mulig vanlig soningsløp følges. Det vil si
at fangen først kan ta skoledelen av undervisningen for eksempel i enten fag på
TIP eller restaurant- og matfag, mens han eller hun sitter på lukket avdeling.
Og at fangen så overføres til mer åpen soning.
– Mer åpen soning åpner for at vi kan sluse eleven videre
til Fossane, som er en oppfølging- og rådgivningsavdeling for alle
fengselsavdelinger i Hordaland. Her kan fanger på frigang, eller fanger som er
løslatt, få undervisning i en del av fellesfagene og i programfagene, og eleven
får også hjelp til å søke videre skoleplass, læreplass eller fast arbeid, sier
Sandven som sier at Fossane samarbeider med blant annet voksenopplæringen i
Hordaland, og også med Bergen Katedralskole.
Men selv om det med fengselsundervisningens briller er
ønsket et løp fra en lukket til en mer åpen soning, er det ikke alltid at et
soningsløp foregår på denne måten. Hendelser utenfor skoleverkets kontroll,
gjør blant annet at fanger blir flyttet til andre fengsler eller må fortsette
på lukket soning, så planleggingen av fengselsundervisningen er svært krevende.
Rune Haukedal sier at lærerne på Åsane også møter i
ansvarsgruppemøter om den enkelte elev, her møter også NAV, lege,
sosialkonsulent og den innsattes kontaktbetjent i fengselet. Måler er å legge
til rette for best mulig utdanning bak murene, og for en best mulig løslatelse
når dette blir aktuelt, og eventuell fortsatt utdanning i det ordinære
samfunnet.
Sikkerhet
Anne Marit Bødal er lærer og arbeider som rådgiver
i fengselsundervisningen. Bødal er også lektor i norsk og engelsk, men arbeider
mest administrativt i Bergen fengsel. Blant arbeidsoppgavene hennes er å gå
gjennom søknadene fra innsatte om skolegang eller kurs.
I likhet med de øvrige ansatte går hun med sikkerhetsalarm
på seg hele dagen. Sikkerhetsalarmen er en trygghet for lærerne når de
underviser. Trykker de på den, skal det ikke gå mange sekundene før
klasserommet er fylt av fengselsbetjenter.
– Jeg kom til å utløse alarmen en gang ved en feil. Da kom
betjentene ilende til med en eneste gang. De er godt drillet i sikkerhet, sier
Bødal som understreker at hun er glad for at hun har sluppet å utløse alarmen
på grunn av en reell fare.
Ifølge Sandven og Haukedal er det liten grunn til å oppleve
hverdagen som lærer i et fengsel som spesielt farlig. For det første fordi
forholdet mellom elev og lærer er et helt annet enn mellom fange og betjent.
Men også fordi selve undervisningen oppleves som så positiv og meningsfylt av
de aller fleste av elevene. Dessuten tas det klare forholdsregler i måten
undervisningen legges opp på. Det er sjelden at en klasse er på særlig mer enn
fire-fem elever, i hvert fall ikke på verkstedet eller i kjøkkenet der det er
redskap som kan bli misbrukt som våpen.
– Vi har ikke ubegrenset størrelse på klassene. Snittet på
en klasse er nok fire til seks elever, det kan hende vi har opptil ti elever i
en klasse, men da undervises det bare i teorifag, sier Haukedal.
Ventelister
Inne i fengselet har Åsane videregående skole et
verksted hvor det undervises i ulike fag i TIP, teknikk og industriell
produksjon, RM, restaurant og matfag og BA, bygg- og anleggsteknikk. Skolen har
også tilbud om studiespesialisering og andre fagkombinasjoner.
Elevene varierer aldersmessig fra 18 år og oppover.
– Den eldste eleven vi har hatt var over 70 år, og han gikk
et datakurs, sier Yngve Sandven.
Det kan også være en utfordring at flere av fangene mangler
formell kompetanse når de kommer inn til soning, flere har år med vanskelig
skolegang bak seg.
– Vi gjør da det vi kan for at eleven får den formelle
kompetansen på plass slik at det er mulig å begynne på videregående, sier
Haukedal.
Alle kan søke utdanning, men opptaket skjer etter formelle
regler som i resten av samfunnet, der ungdomsretten og voksenretten gjelder.
– Vi har ventelister og har ikke plass til alle, sier
Haukedal.
Annonse
Givende
Av de 209 som soner på lukket avdeling i Bergen
fengsel, går vel 80 fanger til enhver tid på skole eller på kurs. Ikke alle som
går på kurs i regi av Åsane videregående får formell kompetanse, det kan for
eksempel være malekurs, datakurs, kurs i solid edge med mer. Men selv om
kursene ikke alltid gir en formell kompetanse, oppleves de likevel som stort
sett meningsfylte.
Meningsfylt, mener også Rune Haukedal at det er å arbeide
som lærer inne i fengselet.
– At vi gir innsatte en mulighet til å restarte, til å ta en
utdanning, til å bryte mønsteret. Det ser jeg på som veldig meningsfullt. Fra
et samfunnsmessig perspektiv så gir det også en enorm besparelse dersom vi
greier å bryte en kriminell løpebane, det er rett og slett en god investering,
sier Haukedal.
Han sier også at han møter svært mange som er fundamentalt
sviktet av utdanningssystemet.
– Jeg treffer 30-åringer som verken kan skrive eller lese.
Da må det ha gått fundamentalt galt et sted. Hvordan skal et menneske kunne
greie å leve i et moderne samfunn uten å kunne lese eller skrive, spør
Haukedal.
– Derfor er det så viktig å satse på utdanning, selv om det
koster penger, repliserer Yngve Sandven:
– Vi får så mye igjen dersom vi klarer å stanse en kriminell
løpebane.
Omtrent samtidig sluses elevene gjennom sikkerhetskontrollen
tilbake til boenhetene. Det er nesten vårstemning ute. Flere gitterbelagte
vinduer står på et ørlite gløtt. Høy og tung musikk strømmer ut i ringgården.
Det er akkurat slutt på arbeids- og skoledagen, men det er ingen ute.
Det er som en hvilken som helst skole. Men samtidig ikke.