Det kommer frem av min lille undersøkelse der jeg har snakket med to barnehagelærere fra to, utad ganske ulike barnehager i Oslo. Den ene er en privat tre-avdelings barnehage som ligger på Nordstrand i Oslo. Den andre er kommunal med 19 avdelinger og ligger midt i Oslo sentrum.
Hva skal til for et godt samarbeid, og hva gjør man når dette ikke fungerer? Og er det forskjell på samarbeidet i en stor barnehage midt i byen og en liten barnehage utenfor byen?
Liten i villastrøk
I Rammeplanen står det: «Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk».
Begge pedagogene i undersøkelsen, Lotte og Frode, jobber på storbarnsavdeling.
Barnehagen på Nordstrand ligger i et villastrøk. Barnehagen har bruksrett på en stor kommunal park, som gjør uteområdet dobbelt så stort som det egentlig er.
– Vi er 56 barn her, og kan strengt tatt bruke uteområdet når vi vil, sier barnehagelærer Lotte, som var nyutdannet barnehagelærer for seks år siden.
Hun tar seg alltid god tid til den daglige samtalen med foreldrene, og det skjer ikke så sjeldent at hun kommer litt sent hjem hvis hun blir stående i en samtale. Begge de pedagogiske lederne nevner gjensidig tillit, respekt og god kommunikasjon, som tre nøkkelbegreper når de får spørsmål om hva som kjennetegner et godt foreldresamarbeid. De er også opptatt av at det skal være en toveiskommunikasjon med barnet i sentrum for samtalen.
Tar bekymringer på alvor
– Et godt foreldresamarbeid for meg vil si at begge parter stoler på at den andre parten gjør sitt beste og at man gir hverandre rom for å glemme, eller feile i ny og ne, sier Lotte og fortsetter:
– Små ting, som at barnets votter har blitt borte i barnehagetiden, eller at foreldrene har glemt å skrive seg på foreldresamtalelista i tide, kan fort bli ødeleggende for det gode samarbeidet, dersom dette kommuniseres på feil måte. Det er gjennom foreldrene vi blir kjent med barnas familie og deres verden utenfor barnehagen. Hva gjorde de i helgen? Hvordan gikk fotballtreningen? Slike hverdagslige spørsmål kan være nok.
Avdelingens 20 barn venter ivrig under taket utenfor ytterdøra, mens Lotte kler på seg. Når hun kommer ut, er det som et kuslepp med jublende og hoppende unger.
– Vi bryr oss jo virkelig om disse barna, og akkurat det er viktig å videreformidle til foreldrene. Man kan for eksempel fortelle en hyggelig historie om barnet når foreldrene henter, eller sende dem et bilde av barnet og si at det går bra, dersom leveringen var vanskelig. Vi må selvfølgelig ta foreldrenes henvendelser og bekymringer på alvor, mener Lotte.
Stor midt i byen
Sentrumsbarnehagen er godt inngjerdet, med to sluser inn til selve lekeområdet. Trafikken som snegler seg forbi i morgenrushet verken hører, eller ser vi noe til inne i bakgården, der den store asfaltflata innbyr til løping og sykling så fort bena kan klare. Et lekestativ i en stor sandkasse er det jeg ser av lekeapparater. Noen morgenfugler av noen barn klatrer, ler og hjelper hverandre opp i stativet, mens et område lenger bort er avgrenset til mindre barn.
– I et godt foreldresamarbeid må man skape åpenhet. Det kan være vanskelig for foreldrene å komme med sine bekymringer for barnet sitt , sier barnehagelærer Frode i sentrumsbarnehagen og fortsetter:
– Uansett hvor hektisk barnehagehverdagen er, er det viktig å ha en ro i seg, og dette gjelder også i møte med foreldrene Det er viktig at foreldrene ikke føler de forstyrrer deg, hvis de vil snakke om barnet sitt. Personalet og foreldrene må sammen finne frem til hva som er best for hvert enkelt barn.
Garderobeinformasjon
– Har foreldrene den siste tiden forandret karakter, fra blid og åpen til mutt og er uvanlig rask i hente- og leveringssituasjonene, må pedagogisk leder føle, og ta ansvar for å spørre, men vi skal jo ikke være for påtrengende heller. Det er ikke alle som forteller like mye om hva som skjer på hjemmebane», sier Frode.
– Merker man derimot forandring i barnets atferd også, er det betimelig å avdekke om misnøyen skyldes private forhold, eller barnehagen. Og så må man ikke glemme å snakke med kollegaene sine heller. Hør om foreldrene har sagt noe til dem. Assistenter bør videreformidle tilbakemeldinger fra foreldre til pedagogisk leder. Blir jeg i tvil stiller jeg gjerne direkte spørsmål som: Hvordan går det med dere? Lurer du på noe? Får du nok informasjon om barnet ditt fra oss? Min erfaring er at det ofte ikke skal mer til enn en ordentlig informativ samtale, der jeg forteller om hva og hvorfor vi gjør det vi gjør, for å oppklare misnøye og misforståelser, sier Frode.
– Hva gjør du hvis dette stikker dypere?
– Da setter jeg av tid til en foreldresamtale. Det er ikke så lurt at all informasjonsutveksling skjer ute i garderoben. Merker jeg at samtalen kom skeivt ut, har det hendt jeg har ringt dem, forteller Frode
Vær en tydelig pedagog
Lotte forteller at hun kan merke at foreldresamarbeidet ikke er på topp hvis informasjon ikke blir lest til tross for flere høflige påminnelser, eller når beskjeder stadig vekk ikke blir fulgt opp.
– Dårlig samarbeid er spesielt vanskelig dersom man er uenige med foreldrene i hvordan man best kan hjelpe og støtte et barn når det for eksempel dreier seg om henvisninger til pedagogisk fagsenter. For å løse slike situasjoner handler det om å være en tydelig pedagog, som er trygg på at det man gjør er til det beste for barnet, sier hun.
Legg vekk egne meninger
Om det å hanskes med foreldresamarbeid som ikke fungere, sier Frode:
– Man må legge vekk personlige meninger. Du må være profesjonell og legge bort private følelser knyttet til fordommer, eller kjemien du har med foreldrene. Jeg tenker at det er her personlig egnethet kommer inn, og at dette i størst grad gjelder den pedagogiske lederen, siden foreldrene ikke kan, bør, eller skal ha et profesjonelt forhold til egne barn. Man må rett og slett åpne for den andres perspektiv.
– Kan dere trekke frem en opplevelse dere har hatt, der et godt samarbeid med foreldrene har vært viktig?
Frode tenker seg om, og forteller at han nok synes det beste er de gangene foreldresamarbeidet trekkes inn på avdelingen.
– Det har vært flere anledninger der foreldrene har bidratt i samlingsstund og fortalt om for eksempel hvordan det er å være sykepleier, eller om vann og is, som en forskerforelder bidro med.
Vise omsorg
Lottes ansikt lyser opp:
– En mor kom til meg på barnets siste barnehagedag, og sto gråtkvalt i garderoben og sa til meg: Det var nok en mening med at barnet vårt og vi skulle møte akkurat deg her i barnehagen disse årene. Det skal sies at i løpet av dette barnets tid i barnehagen jobbet vi spesielt aktivt med det. Alle barn trenger kjærlighet. Spesielt de det til tider kan være mest utfordrende å gi den til. Å vise omsorg for foreldre som har barn med ulike utfordringer er essensielt for å hjelpe barnet. Det kan være både en sår og vanskelig situasjon for foreldrene, og du som fagperson skal være en de kan støtte seg på, forteller hun.
Liten forskjell
Min lille undersøkelse viser at det er liten forskjell på foreldresamarbeidet i en liten barnehage utenfor byen og en stor barnehage midt i byen.
De pedagogiske lederne mener gjensidig tillit, respekt og god kommunikasjon er tre nøkkelbegreper for et godt foreldresamarbeid. De er også opptatt av at det skal være en toveiskommunikasjon med barnet i sentrum for samtalen.
