Mikroblogging som støtte for klasseromssamtaler

Når læreren stiller et faglig spørsmål i klassen og inviterer til samtale, hvor mange av elevene ønsker egentlig å svare – og hvor mange kommer til orde?

Forskning viser at i helklassesamtaler har læreren mye av taletiden, og at ganske få elever bidrar (Applebee, Langer, Nystrand, & Gamoran, 2003; Cazden, 2001; Clarke, Howley, Resnick & Rosé (2016); Rasmussen, Gilje, Ferguson, Ingulfsen, & Bakkene, 2014). I gruppesamtaler kommer elevene lettere til orde, men for læreren er det vanskelig å få oversikt over hva som foregår i slike samtaler og støtte samtalene der det trengs (Lund & Rasmussen, 2008).

Det å få til samtaler der flest mulig elever deltar, og der faglig læring står i sentrum, er en utfordrende oppgave. Er det egentlig hensiktsmessig å bruke så mye tid på samtaler i klasserommet?

•  Målstyring i miniatyr: Bruk av tegn i pedagogisk praksis

Læringssamtaler

Vi vet fra tidligere forskning at dialog er vesentlig for å lære (Littleton & Mercer, 2013). Blant annet vet vi at dialogisk pedagogikk stimulerer utvikling av elevenes evne til kritisk tenkning, kollektiv problemløsning, resonnering og leseforståelse (Howe & Abedin, 2013; Kuhn, 2015; Lawrence & Snow, 2011). Elevene vil kunne gå mer i dybden på et tema når de jobber og tenker sammen med støtte av hverandre og læreren. Dette er altså sentrale forutsetninger for at elevene skal kunne gå i dybden i problemstillinger og kunnskapsområder (Meld. St. 28, NOU 2015:8).

Elever som går på skole i dag, har vanligvis en del erfaring i bruken av digitale verktøy. Likevel er ikke elevene alltid bevisst på hvordan verktøyene kan brukes til å lære – og vi vet at lærere ofte ikke har nok erfaring med pedagogikk som tar hensyn til, og videreutvikler, elevenes digitale kompetanse (Beauchamp & Kennewell, 2010).

Betydningen av samtaler som læringsredskap, og behovet for konstruktivt å integrere teknologi i læringsarbeidet, innebærer at det er viktig å utvikle kunnskap om hvordan lærere kan organisere læringsarbeidet slik at alle får delta i samtaler og at teknologi brukes som læringsstøtte.

• Målstyring i miniatyr: Bruk av tegn i pedagogisk praksis 

Digitaliserte dialoger

Dette komplekse feltet er bakgrunnen for DiDiAC-prosjektet, som nå er i oppstartfasen. DiDiAC undersøker hvordan bruken av et mikrobloggingsverktøy, Samtavla (Smørdal & Rasmussen), påvirker interaksjoner i klasserommet (se for eksempel Rasmussen & Hagen, 2015, Rasmussen, 2016).

Samtavla (www.samtavla.no) er et mikrobloggingsverktøy utviklet av forskere ved Universitetet i Oslo. Verktøyet er enkelt, gratis på nett, og kan brukes på både telefon, nettbrett og pc. På Samtavla kan en person, for eksempel en lærer, formulere et spørsmål eller en utfordring og invitere inn deltakere, elevene, som så kan poste korte meldinger på en delt «tavle». Meldingene på denne tavla kan så vises i klasserommet på et lerret eller på et smartboard.

Formålet med å ta i bruk slik teknologi er å stimulere til at alle elevene skal kunne bidra i samtalene, og at samtalene foregår på en måte som gjør at deltakerne utvikler forståelse for faglige tema.

DiDiAC-prosjektet vil bidra til å utvikle kunnskap som kan hjelpe oss til å forstå mer om hvordan elever lærer gjennom samtaler i digitaliserte omgivelser i flere fag (naturfag, samfunnsfag og norsk/engelsk).

Noen av spørsmålene som utforskes i prosjektet, er hvordan Samtavla kan bidra til å styrke elevers deltakelse i klasseromsinteraksjoner, samt til å utvikle elevers evne til å samarbeide og deres evne til å resonnere og tenke kritisk, hvordan verktøyet kan bidra til å fremme nye former for klasseromsdialoger og hvordan Samtavla kan fungere som visualisering av elevers sam-tenkning («interthinking»).

I prosjektet samarbeider forskerne med lærere ved fire skoler i Norge og to i Storbritannia. Data vil bestå av observasjoner og videofilming av undervisningsøkter, intervjuer med lærere og elever, og en kartlegging av elevers ferdigheter innenfor det å argumentere og resonnere. Datainnsamlingen i prosjektet vil starte opp med foreløpige observasjoner i oktober 2016, mens hovedvekten av datainnhentingen vil foregå i løpet av våren 2017.

• «Elever støtter hverandre i å undervurdere egen kompetanse i fremmedspråk» 

Foreløpige funn

I forkant av prosjektet har Samtavla vært testet ut i flere klasserom, med løpende samtaler med elever og lærere om deres opplevelser av verktøyet. I tillegg er det gjennomført en pilotstudie, der en norsk klasse ble filmet i enkelte økter i norsk og samfunnsfag.

Dataene indikerer så langt at teknologien er enkel å bruke, både for lærere og elever. Det ser ut til at teknologien oppmuntrer til ulike deltakelsesmønster, og at det hjelper flere elever til å ytre seg enn det som er tilfelle i tradisjonelle helklassesamtaler. Videre ser vi at verktøyet bidrar til variasjon i hvordan undervisningen blir organisert.

Når det gjelder det faglige innholdet i samtalene, ser vi gjennom loggene fra Samtavla at elevene bygger på hverandres innlegg. Videodataene viser at læreren aktivt tar utgangspunkt i elevenes digitale ytringer. På denne måten tar samtalene utgangspunkt i elevenes ytringer, og læreren oppmuntrer i slike samtaler også elevene til å utdype og forklare, og bidrar selv med faglige presiseringer og utdypninger.

Samtidig ser vi at blogginnleggene gir læreren oversikt over hvem som bidrar og hvordan, og at dette kan tjene som grunnlag for at læreren kan støtte og styrke elevene der de har behov for det.

• Ingvill Rasmussen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo. Hennes forskning handler om hvordan ny teknologi endrer vilkårene for læring og undervisning. Hun underviser i pedagogisk psykologi og i kvalitativ metode med fokus på samtaleanalyse. Rasmussen har tidligere arbeidet i pedagogisk-psykologisk tjeneste.
• Kari Anne Rødnes er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Hennes forskning dreier seg primært om elevers norskfaglige arbeid. Hun underviser i norsk-didaktikk i lektorprogrammet ved UiO, og har tid-vligere vært norsklærer i videregående skole.

Litteratur

Applebee, A., Langer, J., Nystrand, M., & Gamoran, A. (2003). Discussion-based approaches to developing understanding: Classroom instruction and student performance in middle and high school English. American Educational Research Journal, 40(3), 685-730.

Beauchamp, G., & Kennewell, S. (2010). Interactivity in the classroom and its impact on learning. Computers & Education, 54(3), 759-766.

Cazden, C. (2001). Classroom Discourse: The Language of Teaching and Learning. Portsmouth: Heinemann.

Clarke, S.N., Howley, I., Resnick, L.B., Rosé, C.P. (2016). Student agency to participate in dialogic science discussions. Learning, Culture and Social Interaction. Vol 10, 27-39.

Howe, C., & Abedin, M. (2013. Classroom dialogue: A systematic review across four decades of research. Cambridge Journal of Education, 43, 325-356.

Kuhn, D. (2015). Thinking Together and Alone. Educational Researcher, 44(1), 46-53.

Kunnskapsdepartementet (2015). Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser. (NOU 2015:8).

Kunnskapsdepartementet (2016): Fag – Fordypning – Forståelse. (Meld. St. 28, 2015–2016) En fornyelse av Kunnskapsløftet

Lawrence, J.F., & Snow, C. (2011). Oral Discourse and Reading. I: M.L. Kamil, P.D. Pearson, E. Birr Moje, & P.P. Afflerbach (red.), Handbook of Reading Research (Vol. IV, pp. 320-358). New York: Rothledge.

Littleton, K., & Mercer, N. (2013). Interthinking. Putting talk to work. New York Routledge.

Lund, A., & Rasmussen, I. (2008). The right tool for the wrong task? Match and mismatch between first and second stimulus in double stimulation. International Journal of Computer-Supported Collaborative Learning (ijCSCL), 3(4), 25-51.

Rasmussen, I., Gilje, Ø., Ferguson, L.E., Ingulfsen, L., & Bakkene, H. (2014). Kildearbeid, ideologier og oppgaveforståelse i historie. En casestudie i prosjektet ARK&APP, samfunnsfag, videregående (ISBN: 978-82-569-7011-7). Universitetet i Oslo. http://www.uv.uio.no/iped/forskning/prosjekter/ark-app/publikasjoner/ideologi.html