– Bærekraft vil få en større plass i fagopplæringen
Hensynet til miljøet vil bli en stadig større del av innholdet i fagopplæringen, mener dosent ved yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet, Halvor Spetalen.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi har passert punktet da det var mulig å si at «bærekraft, det bryr jeg meg ikke noe om», sier Halvor Spetalen.
– Bærekraft må bli en integrert del av grunnlaget norske virksomheter bygger på. Dette må også få betydning for fagopplæringen, mener han.
Dosenten ved yrkesfagopplæringen ønsker å løfte betydningen av bærekraft opp på et overordnet nivå for alle programområdene.
– Det må være en virkelig integrert del, en vurdering som gjøres hver dag i skolene, et sjekkpunkt for all virksomhet. Er det vi driver med bærekraftig? Da er det nødvendig at lærere har en solid kompetanse om begrepet bærekraft slik undervisningen ikke blir prisgitt myter, tilfeldig kunnskap og læreres eventuelle personlige interesse. For den bransjen jeg kjenner best, restaurant- og matfag, bør hensynet til bærekraft være en like integrert del av kravet til yrkesutøvelse som for eksempel kravet til hygiene, sier Spetalen.
Behov for etterutdanning
Videregående skole står foran store forandringer når de nye læreplanene trinnvis tas i bruk fra skoleårene 2020–21 til 2022–23. For institusjoner som OsloMet, som utdanner fremtidens yrkesfaglærere, er det viktig at studentene tar til seg innholdet i de nye læreplanene.
– Men hvordan skal lærerne som allerede er i yrket, forberedes på nytt innhold for skolen?
– Det vil helt klart bli et stort behov for videreutdanning blant staben som allerede er i arbeid. Men vi vet at det tar noen år for skoleverket å gjennomføre nye grep, så knekkpunktet for når alt det nye sitter, er nok noen år frem i tid, mener Halvor Spetalen.
Han bruker restaurant- og matfag som et eksempel på hvor man har sett store endringer når det kommer til vegansk og vegetarisk mat.
– Det som i stor grad begynte som en bevegelse i mer urbane strøk, har nå spredd seg til hele landet, sier han og fortsetter.
– Vi ser det samme hos bakerne. Eldre bakere rynker kanskje på nesa av den økte etterspørselen etter glutenfritt og mener dette er et trendfenomen som vil gå over, men for de yngre bakerne er det en selvfølge å ha glutenfritt brød i sitt sortiment.
Nye læreplaner
Spetalen og OsloMet ønsker å spille en aktiv rolle i arbeidet med de nye læreplanene for de yrkesfaglige programfagene på vg1 og vg2. Fristen med å komme med innspill til høringsrunden gikk ut 1. november.
– I vår innspill tar vi opp tverrfaglige temaer og drøfter blant annet betydningen av ord og begreper som brukes i opplæringen. Hva legger vi for eksempel i folkehelse? Eller i et begrep som livsmestring, spør Spetalen.
– Har det grønne skiftet en viktig plass i arbeidet med de nye læreplanene?
– Vi bruker ikke begrepet det grønne skiftet så mye, men vi ser at bærekraft er et tverrfaglig tema og et av kjerneelementet i de nye læreplanene i restaurant- og matfag. Det er et hensyn som må være med i alle vurderinger og prosesser, sier Spetalen.
Han mener det er viktig at betydningen av bærekraft drøftes grundig for alle fagmiljøer for at det i hele tatt skal være mulig å integrere hensynet i alle programområder.
Etterspørsel og forskrift
– Bærekraft er et begrep som forstås ulikt i forskjellige bedrifter og i skolesystemet. Å starte med en bransjeavtale for å redusere matsvinn er en god start fordi det rett og slett er mye penger å spare på å få ned svinnet. Det er særlig tre drivere for endring til mer bærekraftig produksjon i restaurant- og matfagbransjene: etterspørselsendringer, reduserte kostnader og nye forskrifter. En naturlig integrering av bærekraft i restaurant- og matfagene vil derfor være avhengig av både muligheten til økonomisk vinning og «dulting» i form av forskriftsendringer, tror Spetalen.
Erfaringene de siste årene viser at når det kommer forskriftsendringer og endringer i etterspørselen, tar det ikke lang tid før all mat er allergenmerket og det tilbys vegetarisk mat på en helt naturlig måte. Spetalen mener at det derfor er viktig å ha fokus på den samfunnsmessige betydningen av bærekraft, og at kravet til bærekraft faktisk må sikres i forskrift.
