Innsatte velger skole i fengsel fordi de vil ha et bedre liv senere

I rapporten «Utdanningsmotivasjon og hinder for utdanning i fengsler» som ble lagt fram rett før sommeren, går det fram at nettopp mulighetene etter løslatelse er et viktig motiv for å ta utdanning. Dessuten opplever flere av de innsatte stor tilfredshet ved å utvide eget kunnskapsnivå.

LES OGSÅ: Tok fagbrev i fengsel– nå gir de ut kokebok

Bak rapporten står forskere fra forskningsgruppen for kognisjon og læring ved Universitetet i Bergen og Eikeland forskning og undervisning.

Over halvparten

Samtlige innsatte over 18 år med norsk statsborgerskap er kontaktet i undersøkelsen som ble gjennomført i uke 43 i fjor. På dette tidspunktet satt det 2619 innsatte med norsk statsborgerskap i fengslene. 1475 svarte, altså godt over halvparten.

De innsatte som tok utdanning rangerte muligheten til et bedre liv og glede og tilfredstillelse ved å lære, høyest oppe da de måtte gi 20 utsagn en karakter fra 7 til 1 på skalaen passer helt til passer ikke, ifølge forskerne Terje Manger, Ole Johan Eikeland og Arve Asbjørnsen.

• Undervisning bak låste dører

Dette motiverer

Slik rangerte fangene motivasjon for læring:

• «Fordi jeg vil ha et bedre liv senere.»(5,6)
• «Fordi jeg opplever glede og tilfredsstillelse når jeg lærer meg nye ting.»(5,6)
• «Fordi jeg tror at utdanningen vil bedre arbeidskompetansen min.»(5,5)
• «For gleden jeg opplever ved å utvide kunnskapen min i et fag jeg liker.»(5,5)
• «Fordi utdanningen gir meg mulighet til å fortsette og lære mange ting som interesserer meg.» (5,4)
• «Fordi jeg tror at utdanningen vil forberede meg på den yrkesveien jeg har valgt.» (5,4)
• «Fordi jeg ønsker å vise meg selv at jeg kan lykkes i utdanningen min.» (5,0)
• «For gleden jeg opplever ved å oppdage nye ting jeg aldri har visst om før.»(4,9)
• «For å vise meg selv at jeg er i stand til å fullføre en utdanning.»(4,9)
• «Fordi det endelig vil gi meg mulig-heten til å komme inn på arbeidsmarkedet på et felt jeg liker.» (4,6)
• «For å få bedre lønn senere.» (4,6)
• «Fordi det vil hjelpe meg til å ta et bedre valg når det gjelder yrkesvei.»(4,5)
• «Fordi jeg trenger dokumentasjon på utdanning for å få en godt betalt jobb senere.»(4,4)
• «For å få en mer prestisjefylt jobb senere.» (4,2)
• «Fordi det å lykkes i utdanning får meg til å kjenne meg viktig.» (4,0)
• «For å vise meg selv at jeg er en intelligent person.» (3,7)
• «En gang hadde jeg gode grunner for å ta utdanning, men nå er jeg i tvil om jeg skal fortsette.» (1,9)
• «Ærlig talt, jeg vet ikke, jeg kjenner virkelig at jeg kaster bort tiden på utdanning.» (1,4)
• «Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar utdanning, og ærlig talt bryr jeg meg ikke det minste.»(1,4)
• «Jeg vet ikke, jeg skjønner ikke hva jeg gjør på skolen.» (1,3)

Både indre og ytre

I rapporten skriver Manger, Eikeland og Asbjørnsen at innsatte som tar utdanning skårer høyt både på såkalte indre og på ytre og regulerte motivasjonsfaktorer.

– «De har høy indre motivasjon for det de holder på med og høy ytre motivasjon knyttet til det å øke kompetansen sin med tanke på å få seg arbeid og et annet liv», heter det i rapporten.

Ifølge funnene har kvinner og menn lik motivasjon for å ta utdanning i fengsel. Og de yngste er mer opptatt av hva slags muligheter en utdanning gir dem etter endt soning, mens de eldste oppgir større glede ved å ta utdanning i seg selv.

Tidligere skole betyr også noe. De med lavest utdanning skårer lavest på indre motivasjon for utdanning, mens de med høyere utdanning skårer høyere på indre glede.

Når det kommer til videregående opplæring er det absolutt flest som oppgir såkalte ytre motivasjonsfaktorer, som mulighet til et bedre liv og forbedrede yrkesutsikter, enn indre faktorer som glede, mens det er motsatt for de som tar kortere kurs.

Hindrer utdanning

Undersøkelsen ser også på hvorfor innsatte velger bort utdanning i fengsler.

De seks grunnene som ble oppgitt hyppigst:

• Mangelfull tilgang på programvare / internett.
• At de heller ville jobbe.
• At straffen er ferdig sonet før det er mulig å fullføre en utdanning.
• At tilbudet de selv er interessert i ikke fins.
• At de ikke har fått nok informasjon om utdanningstilbudet.
• At det er vanskelig å konsentrere seg i fengslet.

37,9 prosent oppga mangelfull tilgang på programvare / internett som den viktigste forklaringen. Bare 12,8 prosent svarte at påstanden «Jeg har store vanskeligheter med regning eller matematikk», passet best på hvorfor de ikke valgte skole eller kurs. 23,5 prosent sa at eksisterende tilbud ikke interesserte.

Struktur

Rapporten konkluderer med at for å holde på motivasjonen er det er viktig at det lages strukturerte opplegg for utdanning og arbeid som både omfatter soningstiden og tiden etter.

– Oppfølgingen kan best skje gjennom forpliktende tverretatlig samarbeid der kriminalomsorgen og opplæringen i kriminalomsorgen må samarbeide med NAV og utdanningssystemet utenfor fengslet, skriver forskerne.

De mener også at det er viktig at innsatte får uttelling for den uformelle kunnskapen de har fått med seg gjennom livet gjennom realkompetansevurderinger. Og at innsatte som tar utdanning brukes som rollemodeller for andre som soner.

IKT De tre forskerne konkluderer også med at tilgangen på ikt og programvare i norske fengsler må bedres.

– Resultatet fra undersøkelsen tilsier at dette arbeidet må føres videre og intensiveres, skriver Manger, Eikeland og Asbjørnsen.

Importerer skole

OSLO Norske fengsler er organisert etter en såkalt importmodell. Det innebærer at tjenester som helse og utdanning leveres utenfra, opplyser seniorrådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet, Atle Syversen til Yrke.

Det er den enkelte fylkeskommune som har ansvaret for opplæringen, mens Fylkesmannen i Hordaland forvalter tilskuddene til fengselsundervisningen og koordinerer samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og kriminalomsorgen, opplyser utdanningsdirektør Anne K. Hjermann hos Fylkesmannen i Hordaland.