Illustrasjon

Undervisning bak låste dører

Alt er som på en hvilken som helst videregående skole. Men samtidig ikke. Når skoledagen er over, sluses elevene gjennom en sikkerhetskontroll før de låses inne på boenhetene der cellene er.

Publisert Sist oppdatert

Det er et klasserom med en tavle, en lærer, et kateter og flere elever bak hver sin arbeidspult. Akkurat nå undervises det i naturfag. Elevene går på forskjellige studieretninger, men naturfag er et av fellesfagene.

Felles har de også at de soner en dom i Bergen fengsel. Anstalten er ett av landets største fengsler. Tatt i bruk i 1990 og med en total kapasitet på 258 innsatte.

For lærerne som arbeider på Åsane videregående skole, er de imidlertid først og fremst elever.

– Vi ser på oss som en vanlig videregående skole. Vår opplæring drives etter samme opplegg som utenfor murene. Riktignok har vi noen andre utfordringer. Ikke minst med å skaffe læreplasser. Men det er viktig for oss at vi først og fremst er skole. Vi er lærere som arbeider på Åsane videregående. Vi er ikke ansatte i Bergen fengsel, sier Yngve Sandven som er leder for fengselsundervisningen.

Friminutt 

Gruppa på fem elever skal ha en pause. Igjen minnes vi på at dette ikke er en helt ordinær skole.

Først skal klasserommet låses opp.

Så møtes vi av en ny låst dør som fører inn til en lang gang som brukes som en sluse mellom boenheter og fellesområder. Deretter må enda en dør låses opp før vi er ute i frisk luft. Så befinner vi oss på et stort uteområde gjemt innerst inne i bygningsmassen innenfor ringmuren som omgir Bergen fengsel.

Det er tid for røykepause og litt prat.

– Skolen er bra, sier en av elevene.

Han forteller at han fikk begynne raskt på utdanning ettersom han begynte å sone rett etter sommeren. Sånn sett var han heldig. Hadde han begynt å sone midt i skoleåret ville han ha måttet vente på skolestart, eventuelt bare hatt mulighet til å ha tatt noen enkelte kurs, eller forsøkt å ha friske opp noen tidligere fag som privatist.

Erfarne lærere 

Yngve Sandven som er leder for fengselsundervisningen på Åsane videregående skole og Rune Haukeland som leder fengselsundervisningen inne i Bergen fengsel, står og sitter foran i klasserommet. Foran seg har de noen få elever. 

– Jeg var heldig. Målet mitt er å ta høyere utdanning, sier en av elevene til Yrke.

– Hva er bra med skolen?

– Vi er færre elever i hver klasse. Det er små klasser, og da er det lettere å lære mer. Dessuten er lærerne bra. De har mye erfaring. Her slipper du å møte en 22-åring som kommer rett fra skolen, sier eleven som vi ikke får bruke navnet på.

Bergen fengsel stiller en del betingelser for at Yrke får bli med lærerne fra Åsane videregående inn i fengslet. Blant annet får vi ikke bruke navn på noen av de innsatte. Vi får heller ikke ta bilder av noen av fangene forfra, og vaktleder på fengselet må gå gjennom bildene på kameraet for å godkjenne at forutsetningen ikke er brutt før vi slipper ut igjen.

Elevene i naturfaggruppa synes fotogjennomgangen er helt grei. De ønsker ikke å bli gjenkjent som eleven på bildet fra Bergen fengsel med merket x-fange klistret til panna.

Pusterom 

– At vi kan ta utdanning gjør at vi får samme muligheter som de som er ute i samfunnet, sier en av elevene som legger vekt på at målet jo er å komme tilbake til det ordinære samfunnet.

Derfor er elevene i likhet med fengselsledelsen også interessert i å se gjennom bildene, for å sikre seg at de ikke kan kjennes igjen.

Utdanningen er for mange håpet om en vei videre etter fengselet. Det er også et pusterom som kan føles meningsfylt, i en hverdag med soning.

Det skriver lærerne under på. De opplever at de blir møtt som lærere, ikke som betjenter. Det preger stemningen i klasserommene, beskriver Rune Haukedal, som er leder for fengselsundervisningen i Bergen fengsel. Han kom til fengselsundervisningen med bakgrunn som yrkesfaglærer i mediefag på ordinær skole. Han har ikke angret på at han søkte jobb som fengselslærer på Åsane videregående.

– Undervisningen er knyttet til noe positivt. Det er sjelden store konflikter mellom lærer og elev, presiserer han.

Og blir konfliktene store, så er sanksjonsmulighetene i et fengsel større enn på andre videregående skoler.

– Skjer det noe veldig feil så kan kriminalomsorgen velge å ta eleven ut av undervisningen. Det oppleves som å miste et gode, sier Yngve Sandven som sier at dette er noe de aller fleste av elevene ikke ønsker å oppleve.

Lite skulking

 En konsekvens av at undervisningen skjer inne i fengselet, er også at det er langt mindre skulking enn på vanlig skole. Dersom eleven ikke møter opp, mister han eller hun retten til dagpenger for den aktuelle dagen. Og det svir når det skal kjøpes røyk, snus eller kioskvarer som brus og sjokolade.

For å få rett til dagpenger er det aktivitetsplikt for alle innsatte på alle hverdager mellom klokken 8 og 15. Skoledagen i Bergen fengsel er derfor fra klokken 8 til 15. I 2015 var dagpengesatsen på 63 kroner og 50 øre per dag.

Men en del fravær er det.

– Det går med mye tid for eksempel til møter med advokater og psykologer og så videre, sier Sandven.

Blant de innsatte vi møter, er ønskene forskjellige knyttet til videre utdanningsløp. En i gruppa ønsker for eksempel å bli anleggsmaskinfører. Da må skolen og fengselet greie å skaffe lærlingplass.

Akkurat det kan være utfordrende, så lenge eleven sitter på lukket soning.

– Det er absolutt ikke mulig å skaffe alle typer lærlingplasser inne i fengselet. Derfor kan det bli ventetid og pause mellom skoletid og læretid. Det er langt fra ideelt. Vi forsøker å planlegge utdanningen ut fra hvor langt soningsløp den enkelte fangen har. Men det er ikke alltid like lett, sier Rune Haukedal.

Friere soning 

Han beskriver at utdanningsløpet i høy grad påvirkes av den enkeltes soningsløp. Undervisning-en vi besøker, er inne i avdeling B som er en lukket avdeling med utstrakt bruk av sikkerhetstiltak. Så lenge eleven soner på lukket avdeling er det svært vanskelig eller umulig å få gjennomført læretid i bedrift utenfor fengselet.

Fengselsskolen har også flere elever som følges til utdanning ute.

– Vi har elever på teknisk fagskole, og vi har for eksempel elever som følger fagene fysikk, matte og norsk utenfor fengselet, sier Yngve Sandven.

Mange av disse vil fra tid til annen ha behov for å kunne kommunisere med lærestedet og ha datatilgang. Restriksjoner i bruken gjør det utfordrende å være innsatt og samtidig skulle følge et studieopplegg på utsiden.

I motsetning til elever flest, har nemlig ikke innsatte i norske fengsler fri tilgang til internett, mobiltelefoni og sosiale medier. Dermed blir det en utfordring når det kommer en innsatt som skal gå på frigang eller løslates, og som skal fungere som vanlig elev på en ordinær skole.

Digitale analfabeter 

Ulempen er at fangebefolkningen blir digitale analfabeter, skyter Rune Haukedal inn.

 – Vi har nett, men det er et begrenset nett. Det er sensurert, for eksempel er sosiale medier ikke åpne. Og inneholder en artikkel et ord som er på «forbudslista», ord som kan knyttes til kriminalitet eller virke som triggere, blir artikkelen fjernet. Det nettet våre elever ser i forbindelse med undervisningen, er ikke det samme nettet som alle andre har utenfor murene, sier han.

Haukeland mener dette er en utfordring over tid.

Blant annet er alle mobiltelefoner forbudt i fengselet. Heller ikke lærerne tar egen mobiltelefon med seg inn på jobb, men låser telefonene inn i egne skap når de går inn i fengselet, eller lar den ligge i bilen de parkerer utenfor.

– Men er det ikke naturlig at de innsatte ikke har tilgang på fritt internett og egen mobil? Er ikke det en naturlig del av straffen?

– Jo, det er selvsagt mange grunner til det, men det er samtidig med på å gjøre de innsatte til digitale analfabeter, svarer Haukedal og Sandven, som mener det også er betenkelig.

– Ikke å beherske nettbruk som Min id og kodebrikke og sosiale koder på sosiale medier, er et problem for en innsatt når han eller hun slippes ut etter lang soning. Nesten alt vi gjør, som å bruke nettbank, søke jobber, melde adresseendring etc. gjør vi på nettet, sier Haukedal.

Vanskelig å planlegge

 En annen utfordring for fengselsskolen er å planlegge den enkeltes utdanningsløp. Ikke minst fordi det ikke er uvanlig at innsatte flyttes fra et fengsel til et annet i løpet av soningen.

– Hva vet dere egentlig om elevene før de blir tatt inn på skolen?

– Vi får vite lengden på straffen, men vet i utgangspunktet ikke hva de soner for. Men det er klart at vi får noen opplysninger herfra og derfra, og sånn sett har vi nok sånn noenlunde peiling på hva de soner for. Men detaljkunnskap om dommen har vi altså ikke, svarer Yngve Sandven.

Fengselet har et skjema kalt «Speilet». Avdelingsleder på skolen får en kopi av dette.

– Der framgår soningslengden. Men soningslengde er så mangt. Det mest vanlige er løslatelse etter at to tredeler av straffen er ferdigsonet. Men noen soner også hele straffen. Dessuten bytter innsatte avdelinger eller flyttes til andre fengsler uten at det nødvendigvis har noe med soningslengden å gjøre. Hyppige flyttinger er selvfølgelig en utfordring for oss når vi skal planlegge opplæringsløp. En høy «turnover» går ut over kontinuiteten og god faglig oppfølging, sier Sandven.

Ønsket løp 

For fengselsundervisningen er det absolutt lettest å planlegge dersom et mest mulig vanlig soningsløp følges. Det vil si at fangen først kan ta skoledelen av undervisningen for eksempel i enten fag på TIP eller restaurant- og matfag, mens han eller hun sitter på lukket avdeling. Og at fangen så overføres til mer åpen soning.

– Mer åpen soning åpner for at vi kan sluse eleven videre til Fossane, som er en oppfølging- og rådgivningsavdeling for alle fengselsavdelinger i Hordaland. Her kan fanger på frigang, eller fanger som er løslatt, få undervisning i en del av fellesfagene og i programfagene, og eleven får også hjelp til å søke videre skoleplass, læreplass eller fast arbeid, sier Sandven som sier at Fossane samarbeider med blant annet voksenopplæringen i Hordaland, og også med Bergen Katedralskole.

Men selv om det med fengselsundervisningens briller er ønsket et løp fra en lukket til en mer åpen soning, er det ikke alltid at et soningsløp foregår på denne måten. Hendelser utenfor skoleverkets kontroll, gjør blant annet at fanger blir flyttet til andre fengsler eller må fortsette på lukket soning, så planleggingen av fengselsundervisningen er svært krevende.

Rune Haukedal sier at lærerne på Åsane også møter i ansvarsgruppemøter om den enkelte elev, her møter også NAV, lege, sosialkonsulent og den innsattes kontaktbetjent i fengselet. Måler er å legge til rette for best mulig utdanning bak murene, og for en best mulig løslatelse når dette blir aktuelt, og eventuell fortsatt utdanning i det ordinære samfunnet.

Sikkerhet 

Anne Marit Bødal er lærer og arbeider som rådgiver i fengselsundervisningen. Bødal er også lektor i norsk og engelsk, men arbeider mest administrativt i Bergen fengsel. Blant arbeidsoppgavene hennes er å gå gjennom søknadene fra innsatte om skolegang eller kurs.

I likhet med de øvrige ansatte går hun med sikkerhetsalarm på seg hele dagen. Sikkerhetsalarmen er en trygghet for lærerne når de underviser. Trykker de på den, skal det ikke gå mange sekundene før klasserommet er fylt av fengselsbetjenter.

– Jeg kom til å utløse alarmen en gang ved en feil. Da kom betjentene ilende til med en eneste gang. De er godt drillet i sikkerhet, sier Bødal som understreker at hun er glad for at hun har sluppet å utløse alarmen på grunn av en reell fare.

Ifølge Sandven og Haukedal er det liten grunn til å oppleve hverdagen som lærer i et fengsel som spesielt farlig. For det første fordi forholdet mellom elev og lærer er et helt annet enn mellom fange og betjent. Men også fordi selve undervisningen oppleves som så positiv og meningsfylt av de aller fleste av elevene. Dessuten tas det klare forholdsregler i måten undervisningen legges opp på. Det er sjelden at en klasse er på særlig mer enn fire-fem elever, i hvert fall ikke på verkstedet eller i kjøkkenet der det er redskap som kan bli misbrukt som våpen.

– Vi har ikke ubegrenset størrelse på klassene. Snittet på en klasse er nok fire til seks elever, det kan hende vi har opptil ti elever i en klasse, men da undervises det bare i teorifag, sier Haukedal.

Ventelister

 Inne i fengselet har Åsane videregående skole et verksted hvor det undervises i ulike fag i TIP, teknikk og industriell produksjon, RM, restaurant og matfag og BA, bygg- og anleggsteknikk. Skolen har også tilbud om studiespesialisering og andre fagkombinasjoner.

Elevene varierer aldersmessig fra 18 år og oppover.

– Den eldste eleven vi har hatt var over 70 år, og han gikk et datakurs, sier Yngve Sandven.

Det kan også være en utfordring at flere av fangene mangler formell kompetanse når de kommer inn til soning, flere har år med vanskelig skolegang bak seg.

– Vi gjør da det vi kan for at eleven får den formelle kompetansen på plass slik at det er mulig å begynne på videregående, sier Haukedal.

Alle kan søke utdanning, men opptaket skjer etter formelle regler som i resten av samfunnet, der ungdomsretten og voksenretten gjelder.

– Vi har ventelister og har ikke plass til alle, sier Haukedal.

Givende

 Av de 209 som soner på lukket avdeling i Bergen fengsel, går vel 80 fanger til enhver tid på skole eller på kurs. Ikke alle som går på kurs i regi av Åsane videregående får formell kompetanse, det kan for eksempel være malekurs, datakurs, kurs i solid edge med mer. Men selv om kursene ikke alltid gir en formell kompetanse, oppleves de likevel som stort sett meningsfylte.

Meningsfylt, mener også Rune Haukedal at det er å arbeide som lærer inne i fengselet.

– At vi gir innsatte en mulighet til å restarte, til å ta en utdanning, til å bryte mønsteret. Det ser jeg på som veldig meningsfullt. Fra et samfunnsmessig perspektiv så gir det også en enorm besparelse dersom vi greier å bryte en kriminell løpebane, det er rett og slett en god investering, sier Haukedal.

Han sier også at han møter svært mange som er fundamentalt sviktet av utdanningssystemet.

– Jeg treffer 30-åringer som verken kan skrive eller lese. Da må det ha gått fundamentalt galt et sted. Hvordan skal et menneske kunne greie å leve i et moderne samfunn uten å kunne lese eller skrive, spør Haukedal.

– Derfor er det så viktig å satse på utdanning, selv om det koster penger, repliserer Yngve Sandven:

– Vi får så mye igjen dersom vi klarer å stanse en kriminell løpebane.

Omtrent samtidig sluses elevene gjennom sikkerhetskontrollen tilbake til boenhetene. Det er nesten vårstemning ute. Flere gitterbelagte vinduer står på et ørlite gløtt. Høy og tung musikk strømmer ut i ringgården. Det er akkurat slutt på arbeids- og skoledagen, men det er ingen ute.

Det er som en hvilken som helst skole. Men samtidig ikke.

 

Powered by Labrador CMS