Elevene liker ikke å være favoritt og heller ikke at lærerne har favoritter. Elever liker ikke urettferdighet, sier forsker May Britt Drugli ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU. Ill.foto: Pixabay

Forsker: – Elevene liker ikke favorittelever

I tre år har forsker May Britt Drugli ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU fulgt opp 16 skoler i Trondheim, deriblant Ila skole. Prosjektet ble avsluttet våren 2016. Prosjektet heter Gode lærer-elev-relasjoner.

Publisert Sist oppdatert

– Alle vet at gode relasjoner er viktige, men å oppnå det, er ikke alltid like enkelt. Vi begynte med å se på de fysiske utformingene. Det kunne være noe så enkelt som at søppelbøtta sto på en hensiktsmessig plass, til hvor du sto i klasserommet når du ville ha hele klassens oppmerksomhet, sier Drugli til Utdanning.

Lærerne som deltok, var delt inn i refleksjonsgrupper som hadde øvingsoppgaver mellom samlingene. I løpet av de tre årene var de innom seks hovedtemaer.

– Det temaet som flest oppfattet som nyttig, var arbeidet med de stille elevene. Hver lærer skulle velge seg ut en stille elev og prøve å få bedre kontakt med denne eleven i løpet av en måned. En skulle for eksempel forsøke å få blikkontakt og bruke navnet til eleven. En skulle ikke la seg avvise om elevene ikke ga noe tilbake i første omgang, men bruke tid på å etablere en bedre relasjon med eleven, forklarer Drugli.

– Stille elever blir ofte glemt

Ifølge lærerne er det to typer elever som utfordrer dem, de stille og de bråkete. De bråkete får som oftest oppmerksomhet, mens de stilleste ofte blir glemt.

– Ved å gi lærerne gode verktøy kan en hjelpe mange av elevene i begge disse gruppene. En må jobbe systematisk, skal en endre negative relasjoner. Av og til er det kanskje bare en liten positiv boost med litt ekstra kontakt eller omsorg som skal til, forklarer Drugli.

Et av verktøyene som læreren lærte å bruke, er «Banking time». Kort forklart er dette et opplegg som tilbys enkelte barn som har utfordrende eller avvisende adferd. Da skal en prøve å finne en lystbetont aktivitet og utføre denne sammen med barnet til faste avtalte tider. Den voksne skal være med på aktiviteten for å styrke relasjonen dem imellom gjennom positiv kontakt og relasjonelle beskjeder.

– Dette kan kreve litt praktisk tilrettelegging å få gjennomført, men vi ser at det mange ganger gir rask adferdsendring. Hos noen har det ingen effekt. Da må en prøve andre ting. Ett knep kan være å bare bruke navnet til den eleven når han eller hun gjør noe positivt. En må stadig jobbe med kroppsspråket og være en trygg voksen.

– Favorittelever er upopulært

– Har lærere favorittelever?

– Når vi spør lærerne, sier de at de er profesjonelle og at de ikke har det. Men når vi spør elevene, sier de noe annet. Elevene liker ikke å være favoritt og heller ikke at lærerne har favoritter. Elever liker ikke urettferdighet.

– Kjenner noen elever seg mislikt?

– Der er det likedan. Elevene hører på stemmen, ser på kroppsspråket til læreren om de er likt eller ikke. En som ikke blir likt, får mindre ros og kan få skylda for situasjoner som oppstår, ifølge elevene.

– Er det ikke menneskelig å like noen bedre?

– Jo, det er det. Er du en trygg lærer, kan du si det høyt og diskutere det med dine kollegaer. Ved skoler som har et godt arbeidsmiljø, vil det være greit å snakke om at en liker eller misliker enkeltelever og diskutere hvordan en jobber med seg selv når relasjonen har gått i stå. Når en lærer misliker en elev, er det et profesjonelt ansvar å jobbe med seg selv. Elever skal ikke være mislikt. Ledelsen må også delta i og være interessert i å fremme alt arbeid som styrker relasjoner, både mellom lærer og elev, men også kollegaer imellom, sier professor Drugli.

Artikler om prosjektet vil bli publisert når dataene er ferdig analysert av forskerne.

– Vi vet at det har gitt noen gode resultater. Vi håper at skolene fortsetter å bruke det de har lært og etablerer egne ressursgrupper.

– Roller blir gjerne fastlåst

Utdanning har snakket med to elever om lærer- og elevrelasjonene og hvilke erfaringer de selv har. Marie Gjøsund Kleppen går siste året på Rosenborg ungdomsskole. Endre Rosseland Wasbø er i gang med første året i videregående skole, ved Trondheim Katedralskole.

– Hvis det er mange elever i klassen, er det ikke alltid at man føler seg sett. Det er jo veldig menneskelig at lærere kan gi enkeltelever mer oppmerksomhet, og det skjer av og til. Klassemiljøet har alt å si for trivsel og læring, sier Wasbø.

Marie Gjøsund Kleppen er enig.

– Det er helt essensielt at det er et godt klassemiljø og at en føler seg sett av lærerne. Lærere må også huske at de ikke skal opptre som bestevenner til elevene, men være en voksenperson vi kan stole på, sier Kleppen.

Begge har ved overgangen til ny skole opplevd at de har fått nye klassesammensetninger.

– Det kan være vanskelig å reversere den rollen en har eller er blitt tildelt i klassen. En får en ny mulighet med en ny klasse. Men da jeg gikk på ungdomsskolen, måtte de bryte opp klassen jeg gikk i og sette den sammen på nytt. Det var for mye uro, og dynamikken fungerte ikke. Det trenger ikke å være mange som har motsetninger for at det virker på hele klassen. Ungdomsskolen handler også om å være populær, og det skjer mye på en gang, sier Wasbø.

Klikker på ungdomsskolen

– Jeg gleder meg til å begynne på videregående til høsten. Det går greit, men på ungdomsskole er det en del klikker og egne gjenger, sier Kleppen.

Begge er enige om at de jobber best sammen med medelever som er på omtrent samme faglige nivå som dem selv.

– Den beste medeleven er en du jobber godt sammen med, men man trenger ikke være nære venner. Sammen med gode venner kan det fort bli for morsomt å jobbe på gruppa, og da blir det lite læring, sier Endre Rosseland Wasbø.

– Det er greit om det er litt variasjon. En lærer ved å forklare andre, og det er også kjekt med noen som kan mer enn en selv, sier Kleppen.

– Vi skal jo hele livet samhandle med ulike mennesker, så elever må skoleres i å komme overens med alle, sier han.





Powered by Labrador CMS