Støre tar med skolematen til landsmøtet
Jonas Gahr Støre synes ikke han tar munnen for full: Han lover at staten skal punge ut for skolemåltider.
– Ingen yrkesgrupper er stoltere og gladere i jobben sin enn lærere og helse- og omsorgsarbeidere. Når jeg reiser rundt i landet og møter dem på arbeidsplassene, sier de at de har den mest meningsfulle jobben man kan ha. Likevel møter jeg ingen andre yrkesgrupper som er mer fortvilet over alt de ikke får gjort i løpet av arbeidsdagen, sier Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre.
Han sitter på kontoret sitt på Stortinget, med to vaktsomme rådgivere ved sin side og et notat om Arbeiderpartiets skolepolitikk på bordet foran seg. Han kan det nesten utenat. Blar bare diskret noen ganger for å supplere med tall og fakta.
Før landsmøtet som går av stabelen denne helgen har han invitert både Sykepleien og Utdanning til intervju, på hver sin dag. Får han regjeringsmakt, blir det både tillitsreform, flere lærere, bedre skolehelsetjeneste, stopp i «utbyttefesten» i barnehagene og et styrket lag rundt læreren, lover han.
Først vil han imidlertid snakke om skolemåltidet. Noe stadig flere partier gjør.
Støre viser til New York
– Uenigheten mellom partiene går på om staten skal bidra til å gi alle barn samme grunnlag for å lære, trives og delta i det sosiale fellesskapet på skolen. Det mener jeg staten skal, sier han.
– Mener du at staten skal ta regningen for skolematen?
– Over 60.000 barn har ikke med seg mat til skolen. Samtidig vet vi at barn lærer mer når de er mette, at mette barn forstyrrer mindre og at vi får gode sosiale fellesskap når man spiser måltider sammen, sier Støre. og fortsetter:
– I vårt alternative budsjett foreslo vi derfor skolemat til alle barn i grunnskolen, finansiert med en egenandel på seks kroner om dagen fra foreldrene, i tillegg til statlige og kommunale midler. Nesten alle land vi sammenligner oss med, tilbyr et skolemåltid. Nå må Norge ta steget, sier han.
Han viser til USA.
– I New York får alle barn et statlig finansiert gratis skolemåltid hver dag. Det skjer i et land som har mye lavere ambisjoner for hva det offentlige skal betale for, enn Norge.
Både Høyre og Venstres landsmøter sa nei til skolemat. En rektor på Venstres landsmøte sa også at bare 3 prosent av barna kommer til skolen uten mat. Hun mener staten bør begrense seg til å betale for dem.
– Å si til et barn at er du så fattig at du ikke har råd til mat, skal vi gi deg det, det trodde jeg tilhørte en tid som er forbi. I skolen skal vi bekjempe forskjeller, ikke stigmatisere dem, sier Støre.
– Men gratis skolefritidsordning for noen er god Ap-politikk?
– Vi må strekke oss mot tiltak som skal gjelde alle, men i første omgang ønsker vi lav pris eller gratis skolefritidsordning for noen. Det vi er imot, er regjeringens konsekvente linje om kun å rette tiltak mot de fattigste, fordi det betyr at familiene mister ordningen hvis inntekten går litt opp. Da blir dette lett en fattigdomsfelle. I Oslo tilbyr vi fra høsten av gratis aktivitetsskole (Oslos skolefritidsordning, red.anm.) til alle elever på 1. trinn. Så trapper vi gradvis opp.
Flere lærere og mer bredde i laget
Når Støre og partifellene samles i Oslo Kongresssenter 4. april står også lærermangel på agendaen. Støre håper på nye inntakskrav til lærerutdanningen for å rekruttere flere.
– Vi har snudd i spørsmålet om å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft. Vi har også snudd i kravet om 4-er i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Nå går vi for gjennomsnitts-karakter i stedet, sier han.
– Når skoleeierne ikke får tak i kvalifiserte, rekrutterer de stadig flere ukvalifiserte. Denne trenden må vi snu. Hovedvirkemiddelet er å bedre kommuneøkonomien. I vårt alternative budsjett for 2019 foreslår vi å bevilge mer penger til kommunene, blant annet til 500 flere lærere. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi mangle 5.800 kvalifiserte lærere i 2040, sier Støre.
Han tar en rask titt på faktanotatet.
– Lærerne ønsker seg mer tid til å gjøre jobben. Hva gjør dere med det?
– Blir du neddynget i skjemaer og krav til rapportering, går det selvsagt på bekostning av trivsel og motivasjon. Derfor ønsker vi oss flere yrkesgrupper inn i skolen, for å bygge laget rundt lærere og elever. Da jeg var helseminister, fikk vi snudd trenden i skolehelsetjenesten ved å ansatte flere helsesykepleiere, skryter Støre.
– Men fortsatt er de ikke mange nok?
– Regjeringen har satset videre på skolehelsetjenesten. Det skal de ha. Men siden pengene tas fra de frie midlene til kommunene, er det ingen garanti for at pengene kommer fram. Dette er ett av de få områdene der Ap mener vi må øremerke.
Ja til riktige lekser
Derfra er veien kort til å prate om press og stress i skolen. Her mener Støre at advarslene fra fagfolk og forskere må tas alvorlig. Arbeiderpartiets eget oppvekstutvalg fremmer forslag til landsmøtet om leksefri skole. Men så langt vil ikke Ap-lederen gå.
– Jeg er på linje med dissensen i utvalget. Jeg sier ikke nei til lekser, men ja til riktige lekser. Jeg har tre barn og har dessverre sett lekser som ikke fungerer og som skaper større skiller mellom barn, avhengig av foreldrenes bakgrunn. Men jeg har også sett lekser som gir mening og som barn med ulik bakgrunn kan mestre.
– Hva med karakterfri hverdag?
– I noen tilfeller mener jeg det er meningsfullt med karakterer. I andre tilfeller ikke. Karakterer kan stå i veien for at barn skal forstå sitt eget utviklingspotensial. Skolens viktigste oppgave er å motivere elever til å ta til seg kunnskap som sitter og varer, mener Støre.
Vil stanse store overskudd
Et annet regelverk Ap-lederen gjerne vil gjennomgå, er utbyttereglene i barnehagesektoren. Det siste halvåret har både Utdanning og andre medier skrevet om barnehageeiere som tar ut millionutbytter.
– Vi skal ikke snakke ned private barnehager. Og en privat barnehage som driver i tråd med regelverket når det gjelder innhold og kvalitet, må gjerne gå i pluss slik at de kan investere i moderne utstyr. Men det vi har sett nå, er store kjeder som kjøper opp enkeltbarnehager og innretter seg slik at de kan ta ut store overskudd, sier Støre.
– Det blir helt feil, blant annet fordi disse barnehagene kanskje har fått en gratis tomt eller andre fordeler av kommunen. Fellesskapets penger skal ikke gå til eierutbytter, mener Støre.