Barn kan være grusomme mot hverandre, sies det. De kan være nådeløse mot voksne også.
Nå er det på tide at vi også snakker med barn og unge om hvilket ansvar de har overfor lærerne.
Dette er lederartikkelen fra Utdanning nr. 5 2019.
Husker du gymlæreren med det dårlige ryktet? Eller læreren alle sa at luktet vondt? Husker du hun som så litt rar ut? Og alle kallenavnene de fikk?
Dessverre gjør vi vel alle det. Men nettopp derfor er det også så merkelig: Hvorfor vet vi så lite om mobbing av lærere? Svaret er enkelt. Ingen har spurt.
Det finnes mye tall og statistikk på mobbing blant barn og unge. Vi vet også hvor mange norske arbeidstakere som blir mobbet av kolleger. Og vi vet hvor mange elever som har opplevd å bli mobbet av læreren. Men hvor mange lærere som blir mobbet av elevene, vet vi svært lite om.
Det er problematisk. Vi trenger rett og slett mer forskning og flere undersøkelser. Vi må vite mer om hvordan det skjer, hvor ofte det skjer og ikke minst hvor det skjer. Tenk deg bare: Ryktene og kallenavnene som en gang gikk fra søsken til søsken, fra naboer til yngre og eldre venner, spres i sosiale medier nå. Som tekst og bilder, på chatter, kanskje til og med i lukkede grupper.
Og skoleledelsen må ta sitt ansvar. De kan ikke vente på at lærere som opplever mobbing, skal komme til dem. De må spørre. I medarbeidersamtaler, på lærerværelset og i forbifarten. Trives du? Har du det bra? Hvordan fungerer klassen? Hvordan er relasjonen til elevene?
De må være observante og følge opp dem som trenger det. Mobbing er skamfullt. For alle. Tenk deg da å være voksen og bli mobbet av barn. Det krever mye å fortelle at man gruer seg til timene, eller at man gråt på do sist uke. De fleste vil trolig aldri si noe.
For snart 17 år siden underskrev daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, Barneombudet, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen under på et felles Manifest mot Mobbing. I mars 2003 sluttet også Barne- og familiedepartementet seg til arbeidet og målet om nulltoleranse mot mobbing. Sammen har partene sørget for informasjonsmateriell, antimobbeprogram og undervisningsopplegg. Det har bidratt til mer kunnskap og økt kompetanse blant dem som jobber med barn og unge.
Manifestet har nemlig, helt korrekt, rettet oppmerksomheten mot de voksnes moralske og faglige ansvar. Men nå er det på tide at vi også snakker med barn og unge om hvilket ansvar de har overfor lærerne. De har også rett til et trygt arbeidsmiljø, til å bli behandlet med respekt og til å være den de er.
Kjærsti Floden våget å fortelle. Hun har vært lærer i 46 år. Det er en bragd i seg selv, men å fortelle sin historie, om hvordan hun opplevde å bli mobbet av elevene - det krever virkelig mot.
Forhåpentligvis inspirerer Kjærsti flere lærere til å være åpne om hva de opplever.
Mobbing av lærere er et samfunnsproblem. Et problem vi må snakke mer om. Det har vist seg å være effektiv tabu-medisin.
- Les også: Tidligere kommunalsjef: - Vi må snakke om mobbing av lærere
- Les også: – Noen elever ser etter svakhetstrekk hos lærerne