Han forvalter tre milliarder barnehagekroner

Hans Jacob Sundby leder Læringsverkstedet som han eier sammen med kona Randi Sundby.

– Jeg er pedagog, og kona er lektor i spesialpedagogikk. Utgangspunktet da vi startet med barnehager i 2003 var at vi ville være en verdidrevet virksomhet og samtidig være best på det faglige innholdet. Det har aldri vært økonomiske motiver bak å starte med dette, sier Sundby.

I forbindelse med at bladet Utdanning lager en serie saker om AS-barnehagene og den politiske debatten om kommersielle barnehager og utbytteforbud, tar han seg god tid til et intervju.

Denne saken er et lengre intervju knyttet til saken om Utbyttebarnehagene.

Læringsverkstedet har ekspandert voldsomt og tredoblet omsetningen i løpet av de siste årene. I år vil de ha inntekter på nærmere tre milliarder kroner i sine rundt to hundre barnehager. Fem tusen ansatte og femten tusen barn er i en Læringsverksted-barnehage.

– Vi er en stor bedrift med stort ansvar, og vi må ha en sunn økonomi. Målet vårt er at driftsresultatet etter skatt skal ligge på fire prosent av inntektene. Og det er det overskuddet vi ligger på, sier Sundby.

• PBL-leder: «Mange private barnehagegründere føler utbyttedebatten er urettferdig»

Tar utbytte

I perioden 2013 til 2015 er det ikke registrert noen utbytter til eierne i regnskapene, men det endret seg i 2016.

– Da tok vi ut fire millioner kroner i personlig utbytte, noe som utgjør to promille av omsetningen det året, sier Sundby og sier at utbyttet ikke er hentet fra driftsselskapet til barnehagene.

I tillegg har Sundby en lønn som daglig leder på rundt 1,5 millioner, og kona og medeier har en lønn på 1,1 million som leder for pedagogisk konsept i selskapet. Totalt tok de to eierne altså ut rundt 6,6 millioner kroner i lønn og utbytte.

– Min lønn er nok i det lavere sjiktet for en leder av en bedrift med nærmere tre milliarder i omsetning, sier Sundby.

Store, men små

Selv om de er Norges største private barnehagekjede, minner han om at det er seks tusen barnehager i landet.

– Våre to hundre barnehager utgjør dermed under fem prosent av det totale barnehagemarkedet. Sammenlignet med for eksempel de store aktørene i dagligvarebransjen, er dette en veldig lav andel, sier Sundby.

– Dere har ekspandert voldsomt de siste årene, hvordan klarer dere å finansiere så store oppkjøp?

– Vi har gjennom flere år bygd stein på stein sammen med banken, og vi har en god relasjon til dem. De ser at ting er på stell, og at vi er en trygg betaler. Omtrent en tredjedel av barnehagene har vi bygd selv, resten er oppkjøp, sier Sundby.

Enkel organisering

I motsetning til noen av de andre store aktørene på feltet, har Læringsverkstedet en enkelt og strømlinjeformet selskapsstruktur. Det er ifølge Sundby helt bevisst.

– Vi vil være transparente og enkle å ha innsyn i. Vi har ikke rigget oss for å selge virksomheten eller flytte penger mellom mange selskap. Vi har et sentralt driftsselskap som også eier eiendommene, for vi ønsker ikke å drive utleie til oss selv. Så har et selskap som tar seg av alt med oppkjøp og nye barnehageprosjekter, pluss et selskap over disse som tar seg av administrasjon og utvikling og har femti ansatte, sier Sundby.

Han mener den enkle strukturen er en kostnadseffektiv måte å drive på. Han understreker også at de har tariffavtaler for alle ansatte og pensjonsavtaler gjennom PBL.

– Vi forvalter felleskapets midler gjennom å drive barnehager. Det er helt legitimt at vi kikkes i kortene, og at det stilles spørsmål ved hvordan skattepenger brukes. Da må hver enkelt av oss private drivere kunne svare for oss. Hvis noen misbruker samfunnets tillit i forvaltningen av disse midlene, er det bra at det ryddes opp i, sier Sundby.

– Må ha velfungerende tilsyn

– Hva mener du om et utbytteforbud?

– Vi bør heller diskutere hva som er en god barnehage og ha et godt lovverk som regulerer det, noe jeg mener vi har. Når det totale utbyttet i sektoren er på 0,4 prosent, er ikke utbytter noe stort problem, sier Sundby.

Samtidig er han enig i at det trengs kontroll for å sikre bruken av midler.

– Kommunene har fullt innsyn og kan kreve tilbakebetaling av tilskudd hvis noen ikke har brukt pengene etter reglene. Det hjelper ikke med utbytteforbud for å ta dem som eventuelt lurer systemet, de vil bare finne andre, mer skjulte måter å hente ut pengene på. Slik sett kan et forbud heller bidra til å gjøre systemet mindre gjennomsiktig, sier Sundby.

­– Mener du kommunene er i stand til å føre denne type økonomisk tilsyn?

– De store kommunene har bra med ressurser og proffe folk til å følge opp dette, noe som også gjør det enklere for oss. I mindre kommune kan det være mer vanskelig, hvor de kanskje bare har én ansatt som skal ta seg av alt knyttet til barnehagevirksomheten i kommunen. Vi må ha et velfungerende tilsyn, sier Sundby.

Kommunekritikk

Han har problemer med argumenter som antyder at så lenge barnehagene drives kommunalt, så går en større del av pengene automatisk til barna i barnehagene. Kommunene kan også bruke barnehagepenger på måter som ikke nødvendigvis kommer barna til gode.

– Som et eksempel er jeg i en del møter med kommuner. Da stiller jeg alene på disse møtene, mens kommunen gjerne kan komme med sju personer. Da har kommunen brukt et dagsverk på en times møte, mens vi kun har brukt en arbeidstime. Dette utgjør også en kostnad, sier Sundby som også mener at de bygger billigere enn kommunene.

– I snitt bruker vi rundt 40 millioner kroner på en helt ny barnehage. Jeg vet om kommuner som bruker tjue millioner mer enn det. Den ekstrakostnaden er også penger som ikke kommer barna til gode. Så ja, pengene skal selvsagt komme barna til gode, men det er ikke gitt at det automatisk skjer i kommunale barnehager, mens det i mindre grad gjør det i de private, sier Sundby.

Han mener debatten om utbytte også blir veldig snever, ettersom det finnes flere måter for eierne å hente ut penger på – for eksempel lønninger og styregodtgjørelser.

– Det interessante å se på er den totale summen som går ut til eierne på toppen. Konsernbidrag og overføringer mellom selskapene er noe som forblir i virksomheten og kan reinvesteres i driften, noe som er en del av å drive et større selskap, sier Sundby.

Oppbygging av egenkapital i et selskap kan imidlertid utløse store gevinster ved et salg av barnehagevirksomheten.

– Når verdier bygd opp over tid skal realiseres, kan det utløse store summer. Men det er en del av å ha et privat marked i sektoren. Samtidig kan man si at de private har vært med å løfte kvaliteten og effektiviteten i sektoren, sier Sundby.

De store spiser de små

Han mener det er tre grunner til at noen selger en barnehage: de skal gå av med pensjon, de synes tilskuddsmodellen er vanskelig å forholde seg til for å få stabil drift eller de makter ikke lenger å følge opp stadig økende krav fra myndighetene om dokumentasjon og rapportering.

– For SV er det et paradoks at de ønsker mer dokumentasjon og kontroll, og samtidig vil ha færre store drivere, sier Sundby.

– Er det et problem at de store kjedene tar stadig større andel av markedet?

– Det er verdt å diskutere, men fortsatt utgjør de store kjedene en lav andel av totalen. Femti prosent er offentlig drevet, noe jeg synes er en god fordeling. Det er også fordeler med å være stor. Vi har mulighet til å utvikle større kompetansemiljøer i selskapet innenfor pedagogikk, fag og administrasjon, noe vi i stor grad har gjort, sier Sundby.

Risikovurdering

Enkelte fagpersoner Utdanning har snakket med peker på at risikoen i barnehagemarkedet har vært forholdsvis liten. Det kan Sundby være enig i.

– Får du innvilget tilskudd, gjør reguleringene at det ligger en sikker inntekt i bunn. Samtidig tror jeg ikke barnehagebransjen er særlig attraktiv for storinvestorer som Røkke og Stordalen, sier Sundby.

Han understreker at han absolutt ikke vil ha en bransje hvor selskap har tjue prosent overskudd på driften.

– Vi forvalter skattepenger, og slik drift er derfor feil. Samtidig anser jeg det som umulig å drive med så store overskudd med alle de kravene lovverket stiller til driften, sier Sundby.

– Tilskuddene er basert på rene kostnader i kommunale barnehager, så hvordan klarer de private aktørene å gå med brukbare overskudd?

– Utgangspunktet er størrelsen på det kommunale tilskuddet, som varierer fra kommune til kommune, og også fra år til år i samme kommune. Deretter handler det om antall barn i barnehagen, ettersom man får tilskudd per barn. Hovedkostnaden er personale, som for oss utgjør 70 prosent av kostnadene, mens bygg står for 10-12 prosent, sier Sundby.

– Hvor er det da mulig å redusere utgiftene for å få eventuelle store overskudd?

– Hvis en driver har veldig stort overskudd, ville jeg nok anta at de har flere barn per voksen, sier Sundby.