Disse elevene lager egne pølser til norgesmesterskapet

Hvert år arrangerer kjøttbransjen sitt eget norgesmesterskap der burgere, spekemat, ribbe og mye annet kjemper om heder og ære. For fire år siden ble det opprettet en egen klasse der videregående skoler med matfag kan konkurrere, og i år var oppgaven å lage en egenkomponert skolepølse.

– Produktene går inn i den ordinære bedømmelsen, så i år får elevene tilbakemelding på pølsene de har laget, og det kåres en vinner blant de seks påmeldte skolene, sier Svein-Erik Eide, som er kommunikasjonssjef i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund. I 2017 var det Nannestad videregående skole som ble norgesmester i medisterkaker.

Norsk restaurantskole i Oslo var en av dem som tok utfordringen og meldte seg på i år. Men som de selv sa: – Styrken vår må være smaken, for vi har ikke noe eget pølsemakerutstyr, så det er mulig innholdet ble litt for grovhakket.

Groviser

Noen groviser er det også blitt elevene imellom. Dette er ikke til å unngå når sju unge på vg1 går sammen for å lage pølse. Den dagen Yrke er på besøk er det klart for en siste prøvesmaking før den store konkurransen.

Det var viktig for elevene å få til en smaksrik pølse, men de måtte heller ikke glemme at det skal være rikelig med kjøtt i den.

– Vi ble fort enige om krydderet, og alle har tenkt litt på hva som vil gi den beste smaken. Det er både litt chili, piri piri og kajennepepper i pølsene. De skal ha sting, men du skal ikke brenne deg på tunga, sier Daniel Aall Skillinghaug. Han pendler fra Holmestrand til skolen hver dag, og har fått oppgaven som dagens pølsesteker.

Full kontroll

Jon Erik Dahl har vært rådgiver. Kokken studerer til å bli yrkesfaglærer ved Oslo Met, og er ute i praksis på restaurantskolen.

– De beste rådene jeg har gitt er hvordan du jobber med farsen. Det aller viktigste er å ha full kontroll over temperaturen så ingrediensene ikke skiller seg. Når du stapper pølser en og en, må du også passe på at tarmen ikke sprekker eller du får med luftbobler. Pølsene våre kan nok fort bli litt grove, men vi får se hva juryen liker, sier Dahl.

Konkurranser hører kokkeyrket til, og du har nivåer fra Tine matcup for elever på videregående til det prestisjetunge verdensmesterskapet for kokker, Bocuse d´Or.

– Hvis noen av elevene våre ønsker å konkurrere senere, så får de erfaring gjennom å være med i NM for kjøttprodukter. Det er viktig å takke ja til en slik invitasjon fra bransjen, sier Hege Arntzen, som er rektor ved Norsk restaurantskole.

Kontakt med trendene

For skolen er det viktig å ha kontakt med matbransjen utad. Mye endrer seg, og det gjelder å henge med på trendene.

– Men først og fremst skal vi gi grunnleggende kompetanse, så kan hvert enkelt sted forme sine ansatte. Vi kan ikke gå i hver minste detalj når det gjelder suppe, salat, japansk eller andre spesialiteter, sier Hege Arntzen.

Norsk tradisjonsmat står høyt i kurs på skolen. Den angripes fra alle kanter, og da er det viktig blant annet å kunne lage pølser av gode, norske råvarer, mener rektoren.

Espen Lynghaug i NHO Mat og drikke ser flere fordeler ved at elevene fra de videregående skolene får delta i NM i kjøttprodukter.

– Dette er en fin måte å få vist fram kjøttbransjen. Mitt inntrykk er at de fleste som starter på restaurant- og matfag ser for seg å bli kokk. Blir det større fokus på kjøttfagene, og elevene får større kunnskap om råvarer og produkter, kan de også velge denne veien videre, og de er det behov for dyktige fagfolk som pølsemaker, butikkslakter eller kjøttskjærer, sier Lynghaug.

Strenge krav i NM

I NM blir pølsene til elevene vurdert av landets fremste smaksdommere, med samme strenge kriterier som de store kjøttbedriftene i Norge. Produktutvikling er også en del av læreplanen, så pølsene gjør nytte for seg også på dette området.

Hvordan gikk det så? Vi har hoppet noen uker fram i tid, mesterskapet er avvikler og vinnerne er klare.

– Dommerne vet ikke at de bedømmer pølser fra videregående skoler. De bedømmer rundt 185 forskjellige pølser i konkurransen, og i år var seks av dem laget av elever, forklarer kommunikasjonssjef Svein-Erik Eide i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund.

Skolene som deltok var Tangen vgs., Nannestad vgs., Åssiden vgs., Bryne vgs. Etterstad vgs., og Norsk restaurantskole.

Vinneren ble pølsen fra Åssiden videregående, eller Åssia-pølsa, som var navnet. I bedømmelsen står det blant annet at det pølsen har en god balansert og kraftig smak. Den er saftig, men mangler litt i bittet og har litt å gå på i konsistens.

De fem andre skolene ble ikke rangert, men de fikk sine bedømmelser. Det kommer fram at deltagerne fra Norsk restaurantskole hadde vært litt harde på krydderet.

Det kunne blitt en bra pølse, men dommerne savner balanse i smaken. Pølsen ble også litt grøtete og uemulgert, som det heter på fagspråket. Men elevene er blitt en erfaring rikere.

Trinne pølser brunes i pannen. En fristene lukt brer seg, men er de gode nok

til å hevde seg i NM? Elevene på Norsk restaurantskole er spente før avgjørelsen.