Tar læretiden i England – og stortrives med det

Tunge regnskyer henger truende over Princess Road da Fatima Khalid (19) kommer smilende ned gaten og smetter inn på det lille kontoret til Manchester Refugee Support Network. Det tar ikke lang tid før en hutrende kvinne står i dørsprekken og ber om hjelp, så den norske lærlingen må forklare at flyktningen må være litt tålmodig. Det er åpent for drop-in besøk først dagen etter.

Dette er ikke byens beste strøk, og overgangen har vært stor for Fatima, som i Norge er kontorlærling i Utdanningsdirektoratet.

Sine metoder

Utadvendt er et godt stikkord for en egenskap som trengs å fikse den nye hverdagen, og både Fatima og de to andre lærlingene har hatt sine metoder for ikke å bli sittende på hybelen og sture i fritiden.

Midt i sentrum, rett ved Piccadilly Gardens, finner vi Ali Safar Qolam Shah (25). Han er omgitt av knallrøde fotballtrøyer med Pogba, Lukaku og navnet til andre stjerner på ryggen. Når du er salgslærling hos Manchester Souvenirs, må du også kunne forklare nysgjerrige tilreisende hvorfor en flittig bie er et mye brukt symbol i byen. Overgangen er stor fra bensinstasjonen på Manglerud i Oslo, der Ali har den ordinære læretiden sin. Nå perfeksjonerer han også engelsken og legger planer videre.

Kutter planker

Ute på et stort industriområde litt utenfor Manchester sentrum står Scott Dannemark (23) og kutter velbrukte planker. Han er lærling i møbelsnekkerfaget, og i fotballbyen har han funnet seg godt til rette hos Emerge Recycling. Dette er et privat gjenbruksfirma med tre underavdelinger, og oppgaven er å ta vare på brukt treverk, resirkulere papir og sørge for at mat som er på grensen til å gå ut på dato, blir delt ut til dem som trenger den. Stedet fungerer også som arbeidstrening for folk som av ulike årsaker har vært ute av yrkeslivet. Scott liker å ta i tak og er imponert over hvordan bedriften fungerer.

Fatima Khalid (19) er så utadvendt at hun har vært ute i Manchester og spist middag med en hyggelig jente hun tilfeldig traff da hun ventet på bussen. Det kommer også godt med å være opptatt av menneskene rundt deg når du er lærling hos Manchester Refugee Support Network. Organisasjonen har tre fast ansatte. Resten er frivillige.

Først på jobb

Fatima er den første som kommer på kontoret den dagen Yrke er på besøk. Hun setter seg ved pulten i det lille kontoret med telefon, pc og en rekke permer med opplysninger innen rekkevidde. En oppgave er å hjelpe flyktningene som kommer med å finne frem i papirjungelen slik at de kan komme seg videre i livet. En annen er å skaffe givere som kan bidra med penger til arbeidet med å hjelpe flyktningene. Det offentlige apparatet er ikke så godt utviklet i England som i Norge, så mange må sette sin lit til frivillige organisasjoner som denne.

Hverdagen for Fatima er svært forskjellig fra å være kontorlærling i fag- og yrkesopplæringsavdelingen til Utdanningsdirektoratet i Oslo.

– Som lærling kan jeg utforske faget, og begge steder lærer jeg så mye, sier 19-åringen entusiastisk. Fatima har gått salg og service på Nydalen videregående skole i Oslo. Holdningen til mange var at hun burde ha valgt noe annet, hun som hadde så gode karakterer.

– Det er litt rart, for jeg får en veldig allsidig opplæring nå.

– Hvorfor valgte du å ta en del av læretiden din i utlandet?

– Jeg elsker utfordringer og hadde lyst til å prøve noe nytt. Det var spennende å reise til Manchester, og jeg har også en del familie i dette distriktet, forklarer 19-åringen. Hun har vokst opp i Norge, mens foreldrene kommer fra Pakistan. Da hun søkte seg ut, visste hun ikke at det var Manchester Refugee Support Network som ville bli det nye lærestedet i tolv uker.

Røde Kors

Hjelpearbeid er ikke noe helt nytt. Fatima er engasjert i frivillig arbeid for Røde Kors der hun er norsktrener for innvandrere.

– Det er viktig å kunne språket dit du kommer, og jeg sa til en kvinne at hun ikke kunne si at hun hadde vært giftig i ti år, ler Fatima. Hun snakker også engelsk perfekt, kan flere språk og er i gang med å lære seg arabisk.

Kvinnen som var på døren for å be om hjelp kommer tilbake. Fatima åpner forsiktig og forklarer at hun må komme igjen dagen etter når det er drop-in.

– Jeg har egentlig ikke lov til å åpne når jeg er her alene, men hun var så kald og fortvilet. Forholdene er tøffe her. Flyktningene og asylsøkerne er stresset, uten papirer, penger eller arbeid, og jeg får høre utrolig mange sterke historier. Noen kommer også for å få hjelp med familiegjenforening.

Den norske lærlingen har lagt merke til at flyktningene i England opplever mye mer rasisme enn det hun har lagt merke til hjemme.

– De forbindes med terror og kriminalitet og får et dårlig rykte slik at mange ikke vil hjelpe. Vi er mer menneskelige i Norge.

«Nice girl»

Fatimas leder, Balay Kansay, kommer hastende inn og veksler noen hyggelige ord med Fatima før han setter seg på pulten sin.

– Nice girl, lyder den spontane beskrivelsen, før det blir utdypet det med at lærlingen fra Norge er hjelpsom og blid og gjør en masse nyttig arbeid.

–Vi på jobben her er som en familie, som også møtes på fritiden, sier Fatima. Hun har fått god trening i å fylle ut dokumenter og finne frem i det engelske skjemasystemet.

Lærlingene i utlandet skal i utgangspunktet bo hos en vertsfamilie, og i mange tilfeller betyr dette et rom, uten at du blir en del av fellesskapet. For Fatima er det litt annerledes.

– Jeg bor hos en kvinne, som nesten er blitt som en ekstramor. Vi er begge veldig glede i film og går på kino sammen, og så spiser vi noe godt.

Neste målet for Fatime Khalid er å ta fagprøven. Så er planen å ta påbygning for å ha mulighet til å studere statsvitenskap.

– Er det noe du er misfornøyd med i Manchester?

– Det offentlige transportsystemet er dyrt og uoversiktlig. På plussiden må jeg få med at det er moskeer over alt og jeg går der blant annet for å lære arabisk, sier Fatima Khalid, som gleder seg til at moren, tanten og en kusine skal komme på besøk om noen dager.

Fotball

For nordmenn er Manchester og fotball sveiset tett sammen, og byen får besøk av fotballsupportere fra hele verden. Dette merker Ali Safar Qolam Shah (25) godt som lærling i salgsfag hos Manchester Souvenirs. Han kommer med en stabel røde fotballtrøyer på armen og henger dem på plass i hjørnet med alle United-effektene.

– Det kommer masse turister hit som vil ha med seg noe hjem, sier Ali. Selv er han opprinnelig Real Madrid-fan, men han blir mer og mer opptatt av det rødkledte laget i den engelske fotballbyen.

I Norge er Ali lærling på bensinstasjonen på Manglerud i Oslo.

– Hvorfor søkte du deg til utlandet?

– Jeg ville gjerne til England for å lære språket bedre, se hvordan salg og markedsføring gjøres her og bli kjent med en ny kultur, forklarer den unge mannen, som kom til Norge fra Afghanistan for 16 år siden. Han gikk på Numedal videregående skole i Buskerud. Nå går læretiden mot slutten, og han skal ta fagbrev til våren.

Handler litt

Folk kommer og går i butikken. Noen skal til postkontoret, innerst i lokalet, andre kikker på souvenirene eller er bare innom for å handle litt i kiosken.

– Jeg har fått mange venner, både blant dem som jobber her, og de daglige kundene. På fritiden tar vi oss gjerne en tur ut i byen, spiser og har det hyggelig, sier Ali. Da han kom, kjente han ingen. Kveldene blir også brukt til å lese og lære engelsk bedre.

Når du jobber i Manchesters ledende souvenirutsalg, er det også forventet at du skal kunne en del om byen, som har sin historie helt tilbake til romersk tid. En bie går igjen på mange av varene i hyllene, og den symboliserer et flittig folkeferd og innsatsen de har gjort i industrien.

– Dette er slik jeg må kunne fortelle, sier Ali. I helgene har han reist på turer til Liverpool, Blackpool, Skottland og andre steder, for å se seg om når han har muligheten. Og til daglig trives han godt midt i byen, med mye folk, liv og arrangement på alle kanter.

Salgslærlingen har måtte skifte vertsfamilie en gang. Han bodde først på et lite rom, som han fikk spørsmål om å dele med en til.

– De trengte nok pengene, mener Ali, som nå har funnet seg godt til rette et annet sted.

Ali Safar Qolam Shah vil gjerne fortsette å jobbe innen faget når læretiden er over.

Sikkerhet

 – Jeg kunne aller helst tenke meg en jobb hos Securitas på Gardermoen, og kanskje en plass i sikkerhetskontrollen. Der må du også yte service, sier Ali.

– Vil du anbefale andre å ta en del av læretiden i utlandet?

– Ja, grip muligheten til å lære yrket også et annet sted. Du møter en ny kultur og får også mulighet til å bli kjent med folk fra andre nasjoner.

– Har du hatt noen tunge stunder?

– Det hender jeg savner Norge, der jeg har broren og onkelen min.

Dette blir det ikke så mye tid å gruble over, her i denne jungelen av souvenirer fra Manchester.

Møbelsnekker

I et grønnmalt verksted, midt ute på et industriområde i Manchester, finner vi Scott Dannemark (23) fra Lier. Ordinært er han lærling i møbelsnekkerfaget i Bærum kommune, med sin egen far som læremester. Scott er glad i England, hadde hørt om muligheten for å reise ut, og grep sjansen da den bød seg. Men først tilbake til utdanningsløpet, som ikke har gått snorrett framover.

Scott Dannemark valgte helsefag på Lier videregående skole og fullførte ambulansefag, men han gikk aldri ut i lære. I stedet jobbet han litt i butikk, på sykehjem og lignende. De videre planene utviklet seg da han skulle få et eget sted å bo.

– Far er møbelsnekker, og da vi skulle sett i stand leilighet til meg i kjelleren, var jeg med på alle arbeidsoppgavene. Vegger, tak, kjøkken, bad, Scott ramser opp.

– Jeg oppdaget at det var gøy å snekre sammen og gjøre noe praktisk.

Scott søkte som voksenlærling, og fikk plass i Bærum kommune med faren som sjef.

– Et drømmeteam, er den spontane kommentaren, til den unge mannen, som har tilnavnet Pimpin tatovert på håndbaken. Dette er kallenavnet hans i skatemiljøet, og folk nær industriområdet i Manchester er blitt vant til å se den høye, lyse «vikingen» suse til og fra jobben på et lite skateboard. Dette er transportbrettet, og han har også et til som han bruker når han skal møte kompiser for å trikse på fritiden. Det er i skatemiljøt nær der han bor, han har funnet de nye vennene sine i Manchester.

Må jobbe for det

Du må ta den sosiale biten alvorlig når du reiser ut, så du ikke blir ensom.

Dette har alle de tre norske lærlingene i Manchester lykkes med. De har også hatt et mål om å møte hverandre, men det skjer så mye på alle kanter, at dette har de ikke funnet tid til.

Hos Emerge Recycling er det 32 fulltidsansatte fordelt på de tre avdelingene. I tillegg er det rundt 50 frivillige. Mange av disse er i arbeidstrening for å komme seg tilbake til ordinær jobb.

Avdelingen der Scott jobber heter kort og godt Touch Wood. Der tar de imot alt av brukt treverk og sorterer det etter tresort, lengde og bredde før det får et nytt liv. Noe selges videre, mens annet blir brukt til å bygge alt fra solide tremøbler til kasser av forskjellig slag. Dette skjer på bestilling fra kunder.

– Det er virkelig stilig med gammelt treverk når det blir høvlet, pusset og oljet, sier Scott, som trives godt i sin nye hverdag. Arbeidskameratene smiler og kommer med noen muntre tilrop da deres norske venn må posere foran kameraet.

Mechelle Gibbons er leder for avdelingen Touch Wood, og den engelske snekkeren har et ord hun mener er dekkende for den ivrige lærlingen.

Fotballtent

– Briljant! Dere kan være stolte av Scott, og vi skulle gjerne ha hatt ham her i ordinær jobb, sier Mechelle Gibons.

Scott hadde ikke noe nært forhold til Manchester som fotballby.

– Far og en kollega kom over, og vi dro på United-kamp på Old Trafford. Da ble jeg heltent.

– Har du fortsatt å gå på kamper?

– Nei, det er altfor dyrt, sier lærlingen.

Når Scott Dannemark kommer hjem til Norge, starter for alvor forberedelsene til svenneprøven til våren.

Slik snudde de trenden for yrkesfag i Hellas

SOS barnebyer driver fagopplæring